Arkiv for Terje Valen

Hva visste hjemmefronten?

2019-01 Bokomtaler

Marte Michelets bok, Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet (Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2018, 412 s.) har vært utgangspunkt for den største offentlige debatten om krigshistorien siden jeg skrev boken De tjente på krigen (Oktober, 1974).

Les resten av artikkelen

NYARE MARX-FORSKING

2018-03

Det går føre seg ei omfattande forsking på Marx. Her skal eg berre konsentrere meg om nokre relativt få arbeid som ikkje er særleg godt kjend i Noreg, og som er viktig for vidareutvikling av den marxistiske tenkemåten og utforminga av radikal politikk her og no. Eg har omsett ein god del av dei tekstane […]

Les resten av artikkelen

Eit land i krise

2017-02A

I Frankrike har vi i det siste sett at tradisjonelle parti som Sosialistpartiet har blitt sett på sidelinja, Front National med Marine le Pen har styrka seg, og nye valparti som Emmanuel Macron si rørsle «På marsj» har dukka opp og vunne val. Kva har skjedd, kva skjer, kva vil skje?1

Les resten av artikkelen

Den umoralske kapitalismen

2017-02

Enrique Dussel1 er relativt ukjent i det radikale  miljøet i Noreg og den anglo-saksiske verda. Dei tre siste Marx-biografane frå denne verda, Jonathan Sperber2, Sven-Eric Liedman3 og Gareth Stedman Jones4, kjenner ikkje til Dussel. Dette til tross for at han er ein levande legende i Latin-Amerika, som ein av grunnleggarane av frigjeringsteologien og ein viktig person i […]

Les resten av artikkelen

NSB og de sovjetiske krigsfangenes slavearbeid

2015-03 Bokomtaler

Bjørn Westlie: Fangene som forsvant – NSB og slavearbeiderne på Nordlandsbanen Spartacus forlag, 2015, 259 s. Slik skriver den sovjetiske slavearbeideren fra Ukraina, Aleksej Drozd, om forholdene under byggingen av Nordlandsbanen mellom Mo i Rana og Fauske. Overlevde man – bra, de døde bare forsvant og ble fjernet om morgenen, det var som å rydde […]

Les resten av artikkelen

Blir det en ny storkrig?

2015-03

Flere skriver nå om at faren for krig øker. Men hvilke tegn skal vi se etter for å vurdere hvor sannsynlig det er at det bryter ut en nye storkrig i verden, en krig mellom supermakter og stormakter som trappes opp til en tredje verdenskrig. Jeg skal tenke litt høyt rundt dette.

Les resten av artikkelen

Norsk Hydro som krigsprofitør

2015-01 Bokomtaler

Anette Storeide: Norske krigsprofitører – Nazi-Tysklands velvillige medløpere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2014, 480 s. Anette Storeide sin bok følger opp linjen fra Helge Krogs debattbok fra like etter krigen (6. kolonne?) , der han hevder at den beskjedne sabotasjen i Norge under krigen hang sammen med at hjemmefrontledelsen var dominert av storindustriens ledere og […]

Les resten av artikkelen

Kan kapitalismen fortsette å være demokratisk?

2014-02 Bokomtaler

Wolfgang Streeck: GekaufteZeit. Die Krise des demokratischen Kapitalismus, Berlin: SuhrkampVerlag, 2013, 219 s. Svensk utgave: Köpt tid. Den demokratiska kapitalismens uppskjutna kris Göteborg: Bokförlaget Daidalos, 2013. I Norge feirer vi nå 200 årsjubileet for Grunnloven, en feiring som også av mange oppfattes som en markering av demokratiets opprinnelse her i landet. Nettopp i et slikt […]

Les resten av artikkelen

Sosialisme, kommunisme (debatt)

2006-02

Korleis skal vi definere omgrepa sosialisme og kommunisme? Dette blir diskutert no, og det er bra. Pål Steigan har tatt opp temaet i ein interessant artikkel i Rødt! og han har prøvd seg med ein kort definisjon som er slik: "Sosialismen defineres økonomisk som et samfunn der "produksjonsmidlene er eid av samfunnet og blir utnyttet på en planmessig måte, der profitten ikke lenger er drivkrafta i økonomien, og der det samfunnsmessige overskuddet kommer folket til gode".

 

Les resten av artikkelen

Debatt: Kvinnefrigjøring og kommunisme

2001-01

Terje Valen er lærer, studieleder i AKP og leder i Hordaland AKP Torill Nustad vil i Røde Fane nr 4, 2000 plassere meg i det hun oppfatter som NKP-IS-tradisjonen, og det som Sissel Henriksen kaller «gubbemarxisme-tradisjonen», når det gjelder synet på kvinner og kvinneundertrykking, og er man først plassert innen den tradisjonen, så kan man […]

Les resten av artikkelen

Marxisme og økologi

2000-05

John Bellamy Foster: Marx’s Ecology – materialism and nature New York: Monthly Review Press 1999 310 sider – ISBN 1-58367-011-4 Terje Valen er leder i Hordaland AKP og studieleder i AKP Det har skjedd en marxistisk renessanse innen økologien. I 1999 ga Paul Burkett ut boken Marx and Nature: A Red and Green Perspective. Og […]

Les resten av artikkelen

Hvorfor kvinneundertrykking?

2000-02

Terje Valen er lektor, leder av AKPs studieutvalg og av AKP i Hordaland Materiell fremmedgjøring Jeg mener at vi finner grunnlaget for kvinneundertrykkingen i den form som den menneskeskapte, materielle fremmedgjøringen har i de forskjellige faser av utviklingen av menneskesamfunnet. Den materielle fremmedgjøringen springer ut av en begrenset overskuddsproduksjon og en arbeidsdeling på grunnlag av […]

Les resten av artikkelen

Marxistisk renessanse innen feminismen

1999-01

«Sosialister har hatt en rotet oppfatning av hva familien er,» skriver Terje Valen i sin omtale og kommentar til Lise Vogels artikkelsamling, «Woman Questions – Essays for a materialist Feminism». Lise Vogel: Woman Questions – Essays for a Materialist Feminism. Pluto Press, London, 1995. I boka si har Lise Vogel samlet en god del av […]

Les resten av artikkelen

Religion, fremmedgjøring og marxistisk analyse

1998-05

«Religionen er hjertesukket til en plaget stakkar, hjertet til en hjerteløs verden, på samme måte som den er en åndløs tilstands ånd. Den er folkets opium.» (Karl Marx i «Til kritikken av Hegels rettsfilosofi») En sentral inngangsdør til forståelse av hele den marxistiske teorien er begrepet fremmedgjøring. Marx snakker om to former for fremmedgjøring. Han […]

Les resten av artikkelen

Manifestet og partiet

1998-01

Det er eit faktum at kapitalismen på verdsbasis idag er mykje meir lik den kapitalismen som Marx skreiv om, enn den kapitalismen som fanst då Marx sjølv levde. Det kjem av at Marx ikkje skreiv om ein fastlåst struktur, men at han skreiv om den kapitalismen han såg utvikle seg ut frå det sluttpunktet som […]

Les resten av artikkelen

Utviklinga av fascismen i Frankrike

1996-02

Grobotnen for den folkelige rasismen er komplisert. Det er ikkje lett å overtyde ein arbeidslaus om at anti-rasismen er moralsk betre enn rasismen, når du ikkje kan gi noen løysing på problemet med arbeid, med fattigdommen, eller med den nagande frykta for å havne i den nedgåande spiralen. Det nyliberale programmet som ligg i EØS-avtalen […]

Les resten av artikkelen

Den permanente revolusjonen

1996-01

Trotsky har prega mykje av den forståinga den radikale rørsla har hatt av utviklinga av kapitalismen i «u-landa», «den tredje verda», «den perifere kapitalismen» eller kva vi no kallar det. Fordi vi ikkje har studert Trotsky sin teori, har vi heller ikkje hatt noe medvite forhold til han. Eg skal sjå på det som kanskje […]

Les resten av artikkelen

Rasismen, Valen og Marx

1995-03

Denne høsten stilte klart rasistiske og nynazistiske organisasjoner til valg i Norge, samme år som vi feirer 50-års jubileet for frigjøring fra Hitler-Tyskland og slutten på 2. verdenskrig. Rasismen er altså ikke en tilfeldig foreteelse som dukker opp uten sammenheng med samfunnet rundt, og som forsvinner «av seg selv» etter å være slått. Sven Lindqvist […]

Les resten av artikkelen

Schmidt, Marx og økologi

1995-01

Alfred Schmidt har fordreid Marx sitt natursyn til det ukjennelige, men han har også forkasta sjølve kjerna i det marxistiske prosjektet, utviklinga av den materielle framandgøringa fram mot si eiga oppheving. På denne måten skaper han ei fiendtlig motseiing mellom Marx og naturvernarane. Våren 1993 reiste Kristin Asdal ein debatt om Marx sitt natursyn i […]

Les resten av artikkelen

Reformisten Derrida

1994-04

I Klassekampen og andre stader har forskjellige personar skrive om, rost eller harselert over den franske filosofen Jacques Derrida. Men ingen har forklart kva mannen står for. Eg vil prøve det no. Derrida (f. 1930) er ein viktig filosof fordi han har blitt ein slags kultfigur for ein del kulturpersonar som framstiller seg sjølv som […]

Les resten av artikkelen

Neste side »