Arkiv for 2005

Nr 1 2005
Nr 2 2005
Nr 2a 2005
Nr 3 2005
Nr 3a 2005
Nr 4 2005

Litteratur som er brukt i dette nummeret av Rødt!

Nr 3a 2005

Ida Blom og Gro Hagemann (1977): Kvinner selv … Sju bidrag til norsk kvinnehistorie. Aschehoug De Facto (2001): Tida er inne, nye muligheter for 6-timersdagen Hilde H Holte, Steinar Krokstad og Per Magnus (2000): Årsaker til uførepensjonering. Rapport 5:2000. Statens institutt for folkehelse Erika Jahr (red), Gro Balas, Anne Marie Berg, Brit Førde og Margit […]

Les resten av artikkelen

Kampen på nittitallet – situasjonen i dag (kapittel 13)

Nr 3a 2005

Kampen for sekstimersdagen ble på slutten av åttitallet møtt av fleksibilitetsbølgen. Ideen om ulike behov i ulike faser av livet slo inn. Det ble moderne å hevde at arbeidstakerne sto så sterkt at det var mulig å avtale fleksibilitet på den enkeltes premisser. Kravet støtte også mot solidaritetsalternativet, dvs. at fagbevegelsen skulle avstå fra lønnsøkninger – og dyre reformer – for å minske arbeidsløsheten. I stedet reiste LO krav om en tidskontoordning, der hver enkelt skulle kunne disponere noen ekstra dager slik de sjøl ville og i tillegg sjøl spare opp tid.

Les resten av artikkelen

Argumenter mot sekstimersdagen – og svar på dem (kapittel 12)

Nr 3a 2005

Påstand 1: Sekstimersdagen angår ikke min yrkesgruppe. Dette ble brukt både av ansatte i Handel og kontor, hvor så mange jobber deltid, og av lærere som har egne arbeidstidsbestemmelser. Svar: Normalarbeidsdagen har betydning for alle, fordi den er utgangspunktet for alle særegne avtaler. For deltidsansatte vil sekstimersdagen ha stor betydning, alle deltidsansatte med vil få […]

Les resten av artikkelen

Hvordan kravet skal utformes? Seks timers dag og/eller tretti timers uke? (kapittel 11)

Nr 3a 2005

I Europa har kampen for arbeidstidsforkortelse stått sterkest i Tyskland og Frankrike. Begge land har etter lang kamp innført 35-timersuke, om enn på hvert sitt vis og ikke for alle. Disse arbeidstidsforkortingene har mange svakheter.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og den nye kvinnebevegelsen – kampen på 1980-tallet (kapittel 10)

Nr 3a 2005

Kvinnenes inntog i arbeidslivet er den viktigste endringa i arbeiderklassen etter krigen.

Les resten av artikkelen

Historia om kampen for kortere arbeidstid (kapittel 9)

Nr 3a 2005

I England gikk tekstilarbeiderne i Oldham i streik for åttetimersdagen i april 1834. Det var den første kampen for åttetimersdagen. De vant ikke fram, men kampen var i gang. I England og USA fortsatte streiker og demonstrasjoner i åra framover. Kravet var åtte timers dag, men ti timer var også en kampsak i mange tilfeller.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen er mulig (kapittel 8)

Nr 3a 2005

Mange kan være enige i kravet om seks timers arbeidsdag, men ser på det som et helt urealistisk krav. Men i virkeligheten lever sekstimersdagen i beste velgående mange steder.

Les resten av artikkelen

Kapitalismens lover (kapittel 7)

Nr 3a 2005

Dersom en vet litt om hvordan den kapitalistiske økonomien fungerer, er det lettere å forstå hvorfor kapitalismen skaper vilkåra for sekstimersdagen.

Les resten av artikkelen

Norge har råd (kapittel 6)

Nr 3a 2005

Sekstimersdagen framstilles ofte som et håpløst dyrt prosjekt. Mange er også vant til at det minste krav på jobben blir møtt med at bedriften ikke har råd, og at det i stedet er innsparing som står på dagsorden. Det er ikke rart om et kutt i arbeidstida på tjue prosent da framstår som urealistisk.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og deltakelse i kampen om styring av samfunnet (kapittel 5)

Nr 3a 2005

"Kokkepikene skal styre staten," skreiv Lenin i 1916. Dette sitatet illustrerer et ønske vi har om et samfunn der arbeidsfolk legger premissene for samfunnsutviklinga og utøver direkte styringa av staten. I vårt samfunn er vi vant til å tenke at dette er oppgaver som krever høyt utdanna folk, et embetsverk og heltidspolitikere. Men for å ivareta arbeidsfolks interesser og bidra til ei samfunnsutvikling som folk flest ønsker, er det nødvendig at det er nettopp arbeidsfolk som sitter ved roret, – som styrer staten.

Les resten av artikkelen

Sekstimersdagen og helsa (kapittel 4)

Nr 3a 2005

Mindre muskel-skjelett-plager med sekstimersdag?

Da åttetimersdagen ble lovfestet i begynnelsen av dette hundreåret, var det blant annet som botemiddel mot "industrial fatigue" (industritrøtthet). Dette var en kronisk overanstrengelse eller utmattelse som var utbredt i den nye industriarbeiderklassen, og som man mente skyldtes for stor arbeidsmengde og for lite hvile. Arbeiderkvinner ble regnet for å være særlig utsatt, fordi de i tillegg til jobben hadde ansvaret for hus og unger.

Les resten av artikkelen

Seks timers normal arbeidsdag (kapittel 3)

Nr 3a 2005

Opp mot kravet om seks timers normalarbeidsdag står ikke mindre enn borgerskapets strategi for utvikling av kapitalismen.

Les resten av artikkelen

Arbeidstidas betydning for kvinner og menn (kapittel 2)

Nr 3a 2005

Arbeidsfolk har felles interesser av kortere arbeidstid, og høyere lønn og kortere arbeidstid har vært arbeiderbevegelsens grunnleggende krav. Det handler om tid som en sjøl rår over, fri fra slit, utbytting og arbeidsgivernes styringsrett. Kampen for åttetimersdagen var motoren i organiseringa av fagbevegelsen internasjonalt.

Les resten av artikkelen

Hvorfor sekstimersdag? (kapittel 1)

Nr 3a 2005

Seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon vil

Les resten av artikkelen

Kina angår alle (forord)

Nr 2a 2005

Kina er ett av de to landa AKP har regna som sosialistisk i den samtida partiet har eksistert i. Utover 1980-tallet var det flere heftige debatter om hvorvidt Kina fortsatt hadde beholdt rødfargen. AKP brøt de offisielle forbindelsene med Kinas kommunistiske parti (KKP) først etter den brutale knusinga av opposisjonsbevegelsen i 1989, sjøl om vi i hele tiåret før dette kritiserte sider ved den økonomiske reformpolitikken som forfatterne av den boka du nå har foran deg, tar for seg. Vi kritiserte også nedtoninga av proletarisk internasjonalisme som fulgte parallelt med reformpolitikken.

Les resten av artikkelen

Fra forfatterne

Nr 2a 2005

Dette er forordet i Rødt!s norske utgave av Martin Hart-Landsberg og Paul Burkett: Sosialismen i Kina – hvor blei den av?

Les resten av artikkelen

Kina og sosialismen

Nr 2a 2005

Kina og sosialisme … i de tre første tiåra etter at Folkerepublikken Kina blei oppretta i 1949, kunne det virke som om disse orda for alltid ville skulle utgjøre en inspirerende enhet.

Les resten av artikkelen

Kina blir et forbilde

Nr 2a 2005

Den raske økonomiske veksten i Kina etter reformene har gjort at mange progressive ser på landet som et forbilde innen utvikling, med erfaringer som viser at det finnes praktisk gjennomførbare alternative veger til vekst innafor dagens kapitalistiske verdenssystem. Dette er kapittel 1 i Rødt!s norske utgave av Martin Hart-Landsberg og Paul Burkett: Sosialismen i Kina […]

Les resten av artikkelen

Endringer i Kinas økonomi

Nr 2a 2005

Dette er kapittel 2 i Rødt!s norske utgave av Martin Hart-Landsberg og Paul Burkett: Sosialismen i Kina – hvor blei den av?

Les resten av artikkelen

Endringane i Kina – verknader heime

Nr 2a 2005

Dette er kapittel 3 i Rødt!s norske utgave av Martin Hart-Landsberg og Paul Burkett: Sosialismen i Kina – hvor blei den av?

Les resten av artikkelen

Neste side »