Intervju

Kronen på verket – Intervju med Harald Minken

Avatar photo
Av

Peder Østring

Peder Østring (1994) er medlem av Rødt Bjerke og stipendiat ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) hvor han forsker på grønn omstilling.

130 år etter den først så dagens lys er nå tredje bok av Kapitalen endelig utgitt på norsk. For anledningen har Gnist tatt en prat med oversetter, Harald Minken.

 

Harald Minken har lang og tro tjeneste som oversetter av Marx. Tredje og siste bok i Marx’ storverk kommer ut i tide for å kunne havne under juletrærne i de tusen hjem. Gnist møter Minken på et fullpakket Espresso House ved Nationaltheatret en lørdag ettermiddag, noen uker før boka skal i trykken. På det lille bordet vi til slutt finner, kommer det fort en gammel og utslitt utgave av bok tre på tysk som det blir referert til flere ganger gjennom praten. 

Peder Østring (PØ): Hvordan har det vært å jobbe med dette prosjektet og hvor lang tid har det egentlig tatt?

Harald Minken (HM): Hver sommerferie pakket jeg ned Kapitalen på tysk i sekken, og bok to holdt jeg på med i mange, mange år, minst ti år. Den kom ut i starten av 2018. Så gikk det ikke lang tid før Erik Ness tok initiativ til å samle en gruppe som kunne ta bok tre. Og det har bare tatt seks år!


PØ: Det er rett og slett en liten begivenhet at alle som vil lese Kapitalen som helhet, nå kan gjøre det på norsk. Til nå er det bare deler av boka som har kommet ut på norsk, både oversatt av Erling Falk på 30-tallet og i en Pax-utgave på 70-tallet. Nå slipper man å gå omveien via engelsk for å lese en bok som tross alt kom ut på et språk som er nærmere norsk. I tillegg til en utvidet gruppe som har bidratt med ulike deler av oversettingen er det Mathias Bismo og Torstein Dahle som har ansvaret for helheten og som står oppført som medoversettere sammen med Minken.

 

Første gang på norsk

Det er en kjennsgjerning at Marx aldri rakk å fullstendig ferdigstille bok tre før han døde i 1883, slik at hans livslange kamerat og samarbeidspartner, Friedrich Engels, måtte ferdigstille boka da først kom i 1894. De i alt tre bøkene bidrar med hvert sitt perspektiv på hvordan sosiale forhold underlagt kapital er med å revolusjonere verden og forme den i sitt bilde, med både miljø- og økonomisk krise og ulikhet som følge. Mens første bok tar for seg produksjon, går den andre dypere inn i kapitalens sirkulasjonsprosess. 

 

PØ: Hva kan de norske leserne nå se fram til i tredje bok? 

 

HM: Boka er omhyggelig bygd opp av Marx for å vise hvordan merverdien blir omformet til profitt og en generell profittrate blir dannet når kapitalismen er tilstrekkelig utviklet. Videre viser den hvordan profitten deles i renter til de som låner ut kapital og eierinntekter til kapitaleierne, og hvordan de som produserer under særlig gunstige forhold kan sikre seg en grunnrente på toppen av dette 

 

PØ: Bok tre gir altså et viktig bidrag til å forstå at borgerskapet er delt i ulike klasser.

 

HM: Alle inntektene til utbytterne – profitten til bedriftseierne, rentene til utlånerne og ekstraprofitten til de som eier særlig verdifulle naturressurser – er fortsatt andeler av merverdien som er produsert, altså den delen av arbeidet til arbeiderklassen som den ikke får betalt for i form av lønn. Verdilæra fra første bok av Kapitalen er verken endret eller modifisert i tredje bok. 

 

Til sakens kjerne

PØ: Minken oppfordrer alle og enhver til å selv plukke opp Marx, for selv å få en dypere forståelse av hvordan kapitalen fortsetter å forme dagens samfunn.

 

HM: Vi veit fra første bok av Kapitalen at det er arbeidet som skaper verdi, og at det er arbeidet ut over verdien av arbeidslønna som skaper all merverdi. Dette er fortsatt det teoretiske grunnlaget. Ideen om at profitten skapes av hele investeringen, kan altså umulig gå til sakas kjerne! Tvert imot må den være en ideologisk forestilling, et overflatisk inntrykk av hva som skjer. Ved første blikk kan det nok se ut til at det er kapitalen som skaper profitten, arbeidet som skaper lønnsinntektene, og naturen som skaper grunnrenta. Men det er ideologi, eller med andre ord bare det overflatiske førsteinntrykket av hvordan tingene henger sammen.

 

PØ: På kafeen går samtalen fra debatter om det såkalte transformasjonsproblemet, profittratens tendens til å falle og grunnrente – temaer det har blitt skrevet hyllemeter om i seg selv, men som også blir grundig belyst i tredje bok. Bok tre er også samvittighetsfullt krydret med i underkant av fire hundre anmerkninger fra oversetterne, noe som gir leserne ekstra hjelp underveis. For de som måtte ønske enda mer støtte på veien gjennom siste etappe i Marx’ magnum opus, planlegger forfatterne også et lite diskusjonshefte som skal gå nærmere inn på utvalgte emner i boka, akkurat som det ble gjort med andre bok.