Arkiv for Feminisme
Samtykkelov – et ideologisk og juridisk framskritt i kampen mot voldtekt
Nr 1 2022
Diskusjonen om samtykkeloven har bare blitt større de siste årene. Flere og flere land, inkludert våre skandinaviske søstre, har innført loven som gir ofre for voldtekt rettssikkerhet og som slår fast at bare ja er ja. Også Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen skal “Greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at […]
Er kvinnen fosterets beste vern? Eller største trussel?
Nr 4 2021
Det er mange spørsmål som i årevis har fulgt debatten om abort. For hva betyr det, at kvinnene skal bestemme over sin egen kropp? Er det forsvarlig at kvinnene skal avgjøre på egenhånd, om et foster skal bli et barn? Jorun Gulbrandsen er lærer, medforfatter av Abortboka og mangeårig aktivist for sjølbestemt abort. Boka det […]
Fyller «det fødselsforma holet» i litteraturen
Bokomtaler
Ida Jackson: Fødselsdag Oslo: Gyldendal, 296 s Av: Ingrid Baltzersen, redaktør i Gnist Ida Jackson vil bidra til å fylla «det fødselsforma holet» i litteraturen, ei formulering ho har henta frå forfattaren Siri Hustvedt. Sjølv om alle mennesker er født, og ganske mange mennesker har født, så er det ikkje omtalt noko særleg i skjønnlitteratur. […]
Lettfordøyelig feminisme
Bokomtaler Nr 3 2020
Hvordan bli (en skandinavisk) feminist er en bok som vil mye. På forsiden blir vi lovet 20 veier til mer likestilling på jobben, i livet og i kjærligheten – noe som er ambisiøst å skulle få til på bare 176 sider. Boken er svært lettlest, og Marta Breen evner å snakke om feminisme på en […]
Hva skal til for at flere kvinner blir folkevalgte?
Nr 1 2020
Er denne problematiseringen virkelig nødvendig? Kan vi ikke bare snakke om hvordan vi kan få flere folkevalgte, PUNKTUM? Men da jeg begynte å se nærmere på det hele, innså jeg at kvinneperspektivet faktisk er en relevant problemstilling
Det annet kjønn – 70 år og fortsatt viktig
Nr 3 2019
Det annet kjønn er en bok som har stått ufortjent uberørt i bokhyllen min altfor lenge. Jeg har interessert meg for feminisme siden jeg var 13 år og lånte Fittstim på det lokale folkebiblioteket, og siden dette har Simone de Beauvoirs tykke bok spøkt i bakgrunnen som en feministisk grunntekst man «burde ha lest». Likevel […]
Samtalen: Feministisk praksis
Nr 3 2019
Målet med feminisme er å bryte ned og endre patriarkalske strukturar i samfunnet. Som feministar jobbar ein blant anna mot skeivfordeling av husarbeid, og løn, mot diskriminering og trakassering. Men desse strukturane opphøyrer ikkje på dørstokken til partimøtet eller når ein reiser på sommarleir i ungdomspartiet. Det krevst arbeid for å endre strukturar i ei […]
Dama som ikke kunne temmes!
Bokomtaler Nr 4 2018
Jorun Gulbrandsen: Troll kan temmes, men ikke arge kvinnfolk Forlaget Rødt, Larvik, 256 s. Boka Troll kan temmes, men ikke arge kvinnfolk er en samling tekster skrevet av Jorun Gulbrandsen som ble gitt ut i anledning Joruns 70 års dag. Leseren blir raskt introdusert for skildringer fra hennes oppvekst i en arbeiderfamilie på Oslos østkant, […]
Håndbok mot seksuell trakassering
Bokomtaler Nr 4 2018
Anja Sletteland og Hannah Helseth: Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering Manifest forlag, Oslo, 208 s. Metoo-bevegelsen har fått et viktig bidrag med Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering av Anja Sletteland og Hannah Helseth. Håndboka gir en grundig innføring i hva seksuell trakassering er, og er samtidig et […]
Bokomtale: Brev til et en ufødt datter
Bokomtaler Nr 2 2019
Anne Bitsch: Brev til et en ufødt datter. Om frihet, sex og søsterskap Oslo: Spartacus 2018, 110 s. Av Anja Ariel Tørnes Brekke, sitter i Gnist-redaksjonen og går på forfatterstudiet i Tromsø. Hvorfor skjer voldtekter? Hvordan gjøre noe med det? Hvordan reise seg etter man har blitt krenket? Hvordan leve uten å være redd for […]
Bokomtale: Feminism for the 99%: A manifesto
Bokomtaler Nr 3 2019
Cinzia Arruza, Nancy Fraser og Tithi Bhattacharya: Feminism for the 99%: A manifesto Verso, 2019, 96 s.
#metoo – et vendepunkt i kvinnekampen? Intervju med Marielle Leraand
Nr 1 2018
Redaksjonen i Gnist hadde planlagt å intervjue kvinnepolitisk leder i Rødt, Marielle Leerand, om kvinnekampen akkurat nå, ikke minst fordi Rødt i mars har en landsomfattende aksjonsdag mot seksuell trakassering. Da vi møttes, var #meetoo-kampanjen på det heiteste i media. Og så kom Giske, mfl kort tid etterpå. Mer aktuelle går det ikke an å […]
Marxisme og feminisme
Nr 1 2016
På 1970- og 80-tallet var mange kvinneforkjempere, både aktivister og teoretikere, inspirert av marxismen. Forholdet mellom marxisme og feminisme var på ingen måte friksjonsfritt, men det var aktivt og levende. Fra 1990-tallet og utover vokste avstanden mellom akademiske feminister og kvinnebevegelsen. Samtidig mistet marxismen betydning som inspirasjonskilde, og postmodernistiske perspektiver overtok. Men den grunnleggende debatten […]
Livspusselet, feminisme og økonomi – en samtale med Nina Björk
Nr 1 2015
Skribenten og litteraturvitaren Nina Björk blei kjend etter at boka hennar Under det rosa teppet kom ut i 1996. Boka tok eit oppgjer med kjønnsrollene, og var med på å inspirera ein ny generasjon feminisme. For halvanna år sidan skapte ho igjen debatt med boka Lyckliga i alla sina dagar, som er eit oppgjer med […]
Kvinnene som kraft
Nr 3 2009
Kvinners situasjon som arbeidere legger i dag grunnlaget for offensive krav rette mot systemet. Samtidig angriper omstillingspolitikken kvinnenes situasjon yterligere. Angrep på normalarbeidsdagen, angrep på de sentrale lønnsoppgjørene, innstramming og privatisering i offentlig sektor vil i første omgang mest direkte ramme kvinnene. Samtidig er det angrep på hele arbeiderklassen.
To spisser
Nr 3 2009
12. november 1986 skrev Siri Jensen kronikken To spisser i Klassekampen. Dagen etter kom en ny kronikk, Kvinnene som kraft.
Tospiss-teorien har ligget til grunn for store deler av AKP/RV/Rødt sitt kvinnefaglige arbeid.
Rødt! trykker her de to kronikkene på nytt. Les de først, og så Siri Jensens vurdering idag, 23 år etter.
To spisser i arbeiderklassens kamp
Nr 3 2009
Da redaktøren ba meg om en artikkel om tospiss-teorien, fant jeg tilbake til disse artiklene, trykt i et hefte om klasseanalyse utgitt av AKP(m-l) i 1987. Det ble et morsomt gjensyn. For meg har analysen i alle år vært en rettesnor for handling, men jeg hadde ikke lest disse artiklene på svært mange år. Reaksjonen min var at hovedpunktene har stått seg godt i disse over 20 åra, og fortsatt har mye å bidra med (jeg velger i denne omgang ikke å gå inn på detaljer). Samtidig er det på tide å ta opp igjen diskusjonen og kritisk prøve analysen på nytt, blant annet mot erfaringene til nye generasjoner kvinneaktivister og faglige aktivister.
Familiemannen – kvinnenes redning?
Nr 3 2005
Er det et maktforhold mellom menn og kvinner? Hvilke følger har det om svaret er ja eller nei? Trengs det kvinnekamp mot undertrykking, eller trengs det et likestillingsarbeid der begge kjønn kvitter seg med innarbeidete kjønnsroller? Hvis menn ikke undertrykker kvinner, er det da noen menn å kjempe imot, og er det egentlig noen kvinnelige ofre?