Revolusjonens A-Å: Kvinnelønna
Av Jokke Fjeldstad
Kvinnelønn: at kvinner lønnes lavere ut ifra kjønn
Uavhengig av yrke, utdanningsnivå og sektor finnes det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som må forklares med kjønn. Selv om menn og kvinners inntektsforskjeller korrigeres for arbeidstid, utdanning og ulikheter i ansiennitet, finner man lønnsforskjeller mellom kjønnene.
En vares verdi blir under kapitalismen blir i følge Marx avgjort av mengden arbeid som samfunnsmessig trengs for å produsere den. En datamaskin har høyere verdi enn en skje fordi det er lagt langt mer arbeid ned i produksjonen av datamaskinen enn en skje. Arbeidskraft er også en vare under kapitalismen. Verdien av varen arbeidskraft bestemmes ikke av hvor mye verdi den kan produsere, men hvor mye det samfunnsmessig trengs for å reprodusere arbeidskrafta. Arbeideren selger arbeidskrafta sin for å få råd til det hun trenger for å leve. Når hun har solgt arbeidskrafta si, er det opp til kapitalisten å få mest mulig arbeid ut av den. Dette er grunnlaget for utbyttinga.
I vårt samfunn er det vanligst å organisere den private økonomien i en familie. Dette er av betydning når vi skal finne verdien av varen arbeidskraft. Hvor mye den vanlige arbeiderfamilien trenger for å overleve varierer gjennom kapitalismens historie, og varierer også geografisk i forhold til hvor i verden vi befinner oss. I Norge på 50-tallet var den samfunnsmessige normen at man klarte seg på kun en lønnsinntekt. På deler av 1800-tallet måtte både mor, far og barn arbeide for at familien skulle overleve. I dag er det gjennomsnittlig å leve for ca. en hel lønn (mannen) og en 6-timersdagslønn (kvinnen) i familien. Vi ser at lønna ikke bare dekker en person, men den dekker forsørginga av alle som ikke til enhver tid har lønnsarbeid i familien, helt eller delvis. Her kommer kvinnene dårligst ut. Historisk har kvinner hatt hovedansvaret for hus, omsorg og hjem. Dette er en stor del av samfunnets samla og nødvendige (ulønna) arbeidet. Fortsatt i dag er det samfunnsmessig kvinner som har dette ansvaret. De gjør mer husarbeid, mer sosialt ansvar osv. Det er også vanlig at det er kvinner som tilpasser lønnsarbeidet av omfanget av omsorgsarbeidet.
Siri Jensen skriver i heftet Kvinnelønna:
Den historiske kjønnsarbeidsdelinga i samfunnet og i familien gjør at samfunnet fortsatt er organisert rundt mannen som «forsørgeren», «hovedarbeidskrafta». Det gjelder alle menn, om de lever i familier eller ikke, og kommer til uttrykk blant annet i at menn og mannsdominerte yrker er høyere betalt enn kvinner og kvinnedominerte yrker.
Kvinnene utgjør i dette systemet «tilleggsarbeidskrafta», «den økonomiske bipersonen». Dette rammer alle kvinner, om de lever i familier eller ikke, og kommer til uttrykk ved at kvinner og kvinnedominerte yrker er lavere betalt enn menn og mannsdominerte yrker.1
Kvinnelønn vs. likelønn
Likelønn er et smalere begrep enn kvinnelønn. Likelønnsbegrepet forklares ofte som lik lønn for likt arbeid. Arbeidsmarkedet er svært kjønnsdelt. Menn og kvinner gjør i dag i liten grad samme arbeid. Derfor brukes det også noe videre om arbeid der det finnes parallelle likheter mellom yrkene. Eksempel: høyskoleutdanna i et yrke sammenligner lønna si med høyskoleutdanna i andre yrker. Likelønnsbegrep kommer til kort når man tar i betraktning overvekten av kvinnedominerte yrker som tilhører den laveste inntekts- eller utdanningsgruppen.
Kvinnelønna som begrep rommer likelønnsbegrepet, men i tillegg tar opp i seg kravet om lønnsheving for alle kvinnedominerte yrker. Siri Jensen skriver i Kvinnelønna:
Krafta i kvinnelønnskampen ligger i at det store flertallet av kvinner har felles interesser i å heve kvinnelønna. Dette gjør at den lavere og likere lønna kan gjøres til en styrke. Kampen har to hovedelementer: heving av kvinnelønna til ei lønn å leve av og kampen for likelønn mellom kvinner og menn på alle nivåer.2
Jokke Fjeldstad, Redaksjonsmedlem i Gnist
Noter:
- Siri Jensen: Kvinnelønna, Forlaget Rødt! 2007 s. 9
- Siri Jensen: Kvinnelønna, Forlaget Rødt! 2007 s.16