Arkiv for Olav Randen
Kriseforståing og nasjonal politikk
Nr 2A 2020
Med krise meiner me vanlegvis ein vanskeleg situasjon som vil gå over. No er det helsekrise, pleiekrise, medisinkrise, økonomisk krise, industrikrise, arbeidsplasskrise, fattigdomskrise, flyktningkrise. Men det går ikkje over. Oppvarminga, artsutryddinga, naturraseringa, havstigninga og erosjonen vil halde fram. Nye pandemiar vil kome, kanskje i år og kanskje ikkje før om ti eller tjue år. Det […]
Kvar åttande av våre medmenneske lever under sveltegrensa
Bokomtaler Nr 3 2016
Martín Caparrós: Sult Cappelen Damm 2016, 650 s I samband med Dag Solstads 75-årsdag i sommar sende NRK to timar program med samtaler mellom Solstad og hans forfattarkollega Klaus Hagerup. Solstad ordla seg omtrent slik: – Det var Vietnam-krigen som gjorde meg engasjert, rasande. Og Hagerup gav uttrykk for at han hadde opplevd det like […]
Solidaritetstanken er universell
Nr 2a 2016
Trugar innvandringa velferdsstaten, slik Fjermeros hevdar, i Rødt! nr 2/2016? Mi oppfatning er, i likskap med Maria Wasvik i Rødt! 1-2016 og truleg til skilnad frå Halvor Fjermeros i neste nummer, at Ali og mange av hans jamlikar bør få opphaldsløyve i Norge.
Er kravet om sekstimersdagen en nedvurdering av arbeidet?
Nr 4 2015
I flere nummer av tidsskriftet har vi hatt innlegg om sekstimersdagen, for og imot. Her svarer Johan Petter Andresen på en artikkel av Olav Randen i nr 1/2015. (red.)
Arbeidsbehovet i Norge
Nr 3 2015
Denne artikkelen er eit forsøk på å vurdere arbeidsbehovet i Norge og difor om seks timars normalarbeidsdag er realistisk. Partiet Raudt og venstrefløya i Sosialistisk Venstreparti har fire kjernesaker, omsorg (ordet brukt i ei vid tyding), berekraftig miljøpolitikk, global solidaritet og seks timars arbeidsdag. Men dei legg ikkje fram materiale som viser korleis dei tenkjer […]
Avvis sekstimarsdagen
Nr 1 2015
I denne artikkelen vil eg vise at kravet om seks timars arbeidsdag for alle står i vegen for klar tenking om korleis verdas problem med miljøøydelegging, ulikskap og fattigdom skal løysast. Det står også i vegen for at venstresida, særleg Raudt, skal få tilslutnad.
Eit samfunn nedanfrå
Nr 2 2013
Me må snakke om underklassens samfunn, eller over tid heile folkets samfunn.
Oppgåva er at underklassen tek makta frå den vesle overklassen, og utviklar eigne prinsipp og metodar for samfunnet. Det er ein revolusjon i tydinga eit totalt maktskifte.
Kapitalisme på hell?
Nr 3 2011
Sammenbruddet heiter boka til Pål Steigan. Det er ei bok om verda og framtida, ikkje mindre. Hovudtesen hans er at dagens kapitalistiske samfunn er nær ved å bryte saman og neppe vil overleve dette hundreåret. Difor trengst kommunisme i staden.
For lesarar av Rødt! er dette kjende tankar frå Steigan, men i boka utdjupar han dei.
Norsk landbrukspolitikk i ei verd med svolt
Nr 2 2010
Norsk landbrukspolitikk handlar ikkje først og fremst om støtte til bøndene, om kulturlandskap eller distriktspolitikk.
Det handlar om mat i ei tid der matmangel er i ferd med å gå over frå å vere eit problem for delar av verda til å bli eit globalt problem. Det handlar om solidaritet med verdas fattige og svoltne, om miljø og klima.
Befolkningspolitikk – eit globalt perspektiv
Nr 4 2009
Det at verdas folketal nærmar seg eit stabilt nivå, er eit av dei store framstega i vår tid. 2 barn per par bør bli ei global rettesnor.
Men denne målsetjinga når berre fram om kunnskapar om historie og respekt for andre levemåtar og kulturar ligg i botnen.
Den moralistiske kritikken av at folk i den tredje verda får så mange barn, står i vegen for ein fornuftig befolkningspolitikk.
Svolt
Nr 2 2009
Det er vanskeleg for oss i det rike Nord å førestelle oss kva svolt eigentleg inneber. For det er så fjernt. Sjølv om tal frå FN-organisasjonen for mat og landbruk, FAO, viser at 963 millionar av verdas innbyggjarar levde under sveltegrensa i 2008, finn vi få reportasjar, få intervju om og få skjønlitterære skildringar […]
Det handlar om å overleve (miljø)
Nr 1 2008
Denne artikkelen diskuterer forholdet mellom naturen og marxismen og mellom naturen og kommunismen. Utgangspunktet er Pål Steigans artikkel Økokommunistisk manifest. Framtida begynner NÅ! i Rødt! nr 4, 2007. Eg er ikkje usamd i så mykje av det Steigan skriv, men eg synest at viktige vurderingar manglar og at perspektivet difor blir skeivt, skriv Olav Randen.
Kampen om maten (omtale)
Bokomtaler Nr 2 2005
I Norge må vi spise fiskeprodukter i langt større grad enn det vi gjør i dag. Landbruket alene vil ikke vil klare å forsyne oss med nok mat. Det er en av konsekvensene dersom produksjonsmåter og global matvarehandel skal følge de retningslinjene som stakes ut i boka Kampen om maten.
Religion og politikk
Nr 4 2006
Folk flest er religiøse, og religion sit djupt i folk. Me vestlege ateistar og religiøst likesæle er globale unntak. Difor må me vere varsame med å gå til åtak på religion og religiøse. Framtida ligg i staden i at me respekterer og samarbeider med folk som høyrer til ulike religionar. For det er verdas religiøse småkårsfolk som har minst å tape og mest å vinne i arbeidet for ei berekraftig og rettferdig verd, skriv Olav Randen.
Debatt: Etter naturøydeleggingane
Nr 1 2000
Olav Randen er småbrukar med geit og sau i Ål i Hallingdal. I tillegg driv han forlaget Boksmia. Han har skrive fleire bøker, sist Golfballar kan ikkje etast, ei bok om golf og miljø. Randen har hatt mange tillitsverv i Norsk bonde- og småbrukarlag og Noregs mållag. Debatten mellom Morten Falck (Røde Fane nr 2 […]
Debatt. Stutt steg i rett lei
Nr 4 1999
«Morten Falck har rett i at forståinga for samanhengar i naturen har gått framover. Men i høve til naturens kompleksitet er vår kunnskapsløyse og uforstand meir sentral enn framgangane», skriver forfatteren i dette innlegget som diskuterer Falcks artikkel i Røde Fane 2-99. Eg oppfattar Morten Falck sin artikkel, «Natur- og miljøvern og kampen for kommunismen», […]
Døyr nasjonane?
Nr 3 1995
«Verdi er ei. Det veit me. Men det er ikkje hyggjeleg å tenkja seg henne som ein einsarta masse, ho må bestå av cellor, einingar. Og då er nasjonalstaten, som Malraux hevdar, den naturlege einingi. Det er ikkje småstatane, men dei store maktblokkene som er ein fåre for verdsfreden.» (Olav H Hauge 1972) Ein nasjon […]
Bedehuset, Stalin og det konsekvente demokratiet
Nr 4 1994
Dei rette tankane kjem nedanfrå, ikkje ovanfrå eller utanfrå. Slike tankar vart forståtte i Noreg. Dei møtte tradisjonane frå det samfunnet Tacitus skildra og Grundtvig og Hans Nielsen Hauge vidareutvikla. Men den unge m-l-rørsla forstod ikkje sjøl desse banda. Bedehuset ligg på ein furumo midt i bygda. Det vakre tømmerhuset vart bygt på dugnad sist […]