Arkiv for Arnljot Ask
Etter Ukraina: Ny multipolar verdensorden?
Nr 3 2023
I en artikkel i Gnist nummer 1/2023 avsluttet jeg med noen synspunkter på hvordan den kommende verdensorden kan utvikle seg etter Ukraina-krigen. Dette er en oppfølging. Av Arnljot Ask, medlem av Internasjonalt utvalg i Rødt. Som en kommentar til den gjengse påstanden om at «Ukraina-krigen representerte et historisk vendepunkt», var min påstand at denne krigen […]
Hellas hva nå?
Nr 4 2019
Kreditorene og finansmarkedet som senka levestandarden til den jevne greker brutalt og førte landet inn i en humanitær krise, friskmelder nå landet. Sjøl om en tredel av grekerne fortsatt har dårligere levekår enn i 2010, og landet må sies å ha blitt en halvkoloni under EU-kreditorene.
Fra fyrtårn til skrekkabinett
Bokomtaler Nr 4 2017
Rune Ottosen: Turist i Utopia, reiser i ideologi og albansk landskap Dreyers forlag, 2017, s. 334 Rune Ottosens Turist i Utopia, et oppgjør med egen og en bevegelses utopisme, er både lesverdig og lærerik. Den bør spesielt leses av oss som var med på den ferden han tar for seg, enten den innebar fysiske reiser […]
Angår India oss?
Nr 3 2016
I en verden med mange dramatiske hendelser som fanger vår umiddelbare oppmerksomhet, kan det virke litt underlig å ofre tid og oppmerksomhet på utviklingen i India nå. Men det som skjer i dette landet med rundt 1,3 milliarder innbyggere, får ikke bare følger for sitt eget folkehav, men på flere forhold som også angår oss […]
Den snilleste krigerstaten i verden?
Nr 1 2016
Norge blir ofte beskrevet som en fredsnasjon og en humanitær stormakt. Det pekes på norsk innsats i fredsmekling eller det høye norske bistandsbudsjettet. Men Norges fotavtrykk i verden er langt mer enn å være fredsmegler og drive bistandsprosjekter for verdens fattige. Ikke bare er Norge blant verdens 20 største våpeneksportører, vi er også en krigerstat […]
Hellas mot røkla – støtter vi dem fortsatt?
Nr 3 2015
Europas og verdens forente kapitalkrefter har påført den greske motstandskampen et nederlag som truer med å splitte den folkelige fronten. Det desillusjonerer også solidaritetsbevegelsene utenfor Hellas. Det gjør det nødvendig å vurdere vår egen strategi og taktikk mot de samme kreftene som grekerne slåss mot.
Kampen om Hellas – og oss
Nr 2 2015
Syriza-regjeringen i Hellas står i en dag for dag kamp mot EU-institusjonene og IMF, som bruker ren utpressing for fortsatt å få landet til å følge deres økonomiske politikk. Dette vil pågå helt fram til sommeren, hvis ikke Hellas blir tvunget ut av eurosonen før eller klarer å skaffe seg finansielt armslag på annet vis. […]
Afghanistan – Ingen fred nå heller
Bokomtaler Nr 4 2014
Elisabeth Eide og Terje Skaufjord Afghanistan – ingen fred å få Oslo: Pax Forlag A/S 2014 408 sider inkludert illustrasjoner/bilder Elisabeth Eide og Terje Skaufjord har lang fartstid i Afghanistan og Pakistan, med jevnlige opphold og besøk fra slutten på 1980-tallet, og de har en stor kontaktflate de stadig holder ved like. Det startet med […]
Syriza er blitt et parti
Nr 3 2013
Stiftelseskongressen til Syriza skulle samle de ulike organisasjonen bak et felles program og en felles ledelse.
Lederen, Alexis Tsipras, sa at Hellas nå var blitt et nykolonialt land, med en regjering som adlød utlandet, og at Hellas var på vei inn i en alvorlig humanitær krise. Men at det greske folket ikke hadde gitt opp, men slåss.
Lærdommer fra Nederland og Belgia
Nr 4 2013
Hva er det mulig å lære av andre venstrepartier i Europa med liknende bakgrunn som Rødt? Hva kan vi lære av Parti Travaille Belgique (PTB) i Belgia og Sosialistpartiet (SP), også kalt Tomatpartiet, i Nederland.
USAs svanesang?
Nr 2 2012
Det har har nå i flere år vært opplest og vedtatt at «USA er på vei nedover», og at supermaktsperioden er i ferd med å avløses av en multipolar verdensordning med Kina som en potensiell ny supermakt i andre enden. dette bare knapt ti år etter at mennene rundt George W. Bush og prosjektet for et nytt amerikansk århundre boltret seg og produserte strategier og taktikk som stimulerte USA til å kasta seg ut i den ene krevende krigen etter den andre.
Tyrkia ved et veiskille
Nr 3 2011
Parlamentsvalget i Tyrkia fant sted den 12. juli 2011, i en periode der Tyrkia er i ferd med å endre viktige trekk ved den samfunnsformasjonen som det moderne Tyrkias landsfader Mustafa Kemal Atatyrk instituerte i 1923.
Veivalgene som nå tas, vil bestemme om landet går inn i en demokratisering eller kastes ut i en større indre krise.
India – og verden – venter fortsatt (omtale)
Bokomtaler Nr 3 2011
Jan Myrdals siste bok om India, Red Star over India, ble utgitt på engelsk nå i sommer. Boka er oversatt til flere språk, og kommer i norsk utgave til høsten, utgitt av tidsskriftet Rødt! og oversatt av Morten Falck. Red Star over India gir et godt innblikk i ett av de revolusjonære stormsentrene i vår tid.
Kina angår alle (forord)
Nr 2a 2005
Kina er ett av de to landa AKP har regna som sosialistisk i den samtida partiet har eksistert i. Utover 1980-tallet var det flere heftige debatter om hvorvidt Kina fortsatt hadde beholdt rødfargen. AKP brøt de offisielle forbindelsene med Kinas kommunistiske parti (KKP) først etter den brutale knusinga av opposisjonsbevegelsen i 1989, sjøl om vi i hele tiåret før dette kritiserte sider ved den økonomiske reformpolitikken som forfatterne av den boka du nå har foran deg, tar for seg. Vi kritiserte også nedtoninga av proletarisk internasjonalisme som fulgte parallelt med reformpolitikken.
Filippinene – folk og land
Nr 2 b Filippinene
Filippinene er et fjellrikt øyrike med tropisk klima. Det ligger like nord for ekvator og grenser mot Stillehavet, Kinahavet og Celebessjøen, ca 1.000 kilometer sørøst for det asiatiske fastlandet. Det bor snart 80 millioner mennesker der, på et areal omtrent som Norges, dvs. ca 300.000 km2. Hovedstaden, Manila, har minst 11 millioner innbyggere. Landet består […]
Nasjonal frigjøringskamp på Filippinene
Nr 2 b Filippinene
Sjøl om Filippinene formelt ble en sjølstendig stat da USA ga Filippinene sin nominelle uavhengighet på USAs nasjonaldag 4. juli 1946, har USA beholdt det reelle grepet om landet etterpå, både økonomisk, politisk og militært. Den nasjonaldemokratiske fronten på Filippinene (NDF) fører derfor en kamp for å frigjøre landet fra denne nykoloniale posisjonen Filippinene er […]
Moroland
Nr 2 b Filippinene
Moroenes samfunn ble for noen hundre år siden sett på som det best utviklede i hele det filippinske øyriket. De utviklet et velorganisert samfunn som skapte sin egen sentrale regjering flere hundre år før det filippinske republikken så dagens lys. Kimene til «Moroland» finner vi i det trettende århundret, da islamske misjonærer kom til øyene […]
Frigjøringskampens historie
Nr 2 b Filippinene
Morosultanatene på Mindanao og i Suluøyriket holdt god stand mot spanjolenes utallige erobringsforsøk i den 333 år lange såkalte «morokrigen» (regnet fra 1565, da spanjolene fikk fotfeste på Visayas gjennom toktet til sjøfareren Villalobos, som skulle hevne det sørgelige endeliktet til den mer berømte Magellan 44 år tidligere). Mens Spania fikk overtaket i Visayas og […]
Historiske milepæler
Nr 2 b Filippinene
1950-tallet: Væpna sammenstøt mellom moroer og det filippinske politiet flere steder. Den mest kjente av opprørslederne, Kamlon Hadji, holdt ut i 8 år før han trakk seg tilbake på grunn av høy alder og overlot ledelsen til andre. Flesteparten av disse kampene fant sted i Lanao-området på Mindanao. 1960-tallet: Morostudenter begynte å organisere seg, særskilt […]
Hva skjer nå?
Nr 2 b Filippinene
Hvordan er situasjonen nå, i mai 2001? Estrada hadde ingen sjanse til å vinne fram med den totale krigen han satte i gang på tampen av sin regjeringstid. Han gjorde bare situasjonen verre for seg sjøl; forsterka de økonomiske og politiske problemene på Filippinene og ga han mindre slingringsmonn når korrupsjonsanklagene mot han kom på […]