Arkiv for 2001
Nr 1 2001
Nr 2 2001
Nr 2 b Filippinene
Nr 3 2001
Hvordan USA skapte EU
Bokomtaler Nr 3 2001
Mikael Nyberg er redaktør av Clarté og forfatter av boka Kapitalet.se. Han har selv forkortet kapittel 6 i denne for oss. Oversatt av Ola Lars Andresen http://www.mikaelnyberg.nu Blant de viktigste initiativtakerne og inspirasjonskildene bak Aspeninstituttet var filosofen José Ortega y Gasset. Han flyktet fra borgerkrigen i Spania i 1936 og tok avstand fra republikken. Da […]
Såkalte antirasister
Nr 3 2001
Såkalte antirasister, Hønesfoss Ringerike antirasistisk ungdom (eget forlag) 2001 100 kroner, solidaritetspris fra 150 kroner 90 sider, ISBN 82-995713-0-8 http://www.rau.no/ Helle Borgen er medlem av distriktsstyret i Oslo AKP «Store politistyrker rykket i går kveld ut i Hønefoss sentrum for å stoppe gatekamper mellom såkalte antirasister og lokale ungdommer.» (VG 13. november 1994.) Boka Såkalte […]
«Direkte demokrati som alternativ»
Bokomtaler Nr 3 2001
Murray Bookchin: Direkte demokrati som alternativ: politiske essays 1983-2000 oversatt og redigert av Eirik Eiglad, Larvik: Ariadne forlag 2001 176 sider, ISBN 82-90477-42-2 Mathias Bismo er distriktsstyremedlem i Hordaland AKP og med i redaksjonen i Røde Fane Tidligere i år ga det lille Larviksbaserte forlaget Ariadne ut Direkte demokrati som alternativ, en artikkelsamling av den […]
Jäklar, for ei bok!
Bokomtaler Nr 3 2001
Mikael Nyberg: Kapitalet.se – myten om det postindustriella paradiset Stockholm : Ordfront, 2001 463 sider, ISBN 91-7324-819-3 http://www.mikaelnyberg.nu Bjarne Nærum arbeider med nettbasert utdanning ved Høgskolen i Telemark, og er lokalt engasjert i Attac. [Les et utdrag av boka her] Mikael Nyberg har lagt ti års strev med en større analyse av samfunnsutviklingen bak seg. […]
Filippinene – folk og land
Nr 2 b Filippinene
Filippinene er et fjellrikt øyrike med tropisk klima. Det ligger like nord for ekvator og grenser mot Stillehavet, Kinahavet og Celebessjøen, ca 1.000 kilometer sørøst for det asiatiske fastlandet. Det bor snart 80 millioner mennesker der, på et areal omtrent som Norges, dvs. ca 300.000 km2. Hovedstaden, Manila, har minst 11 millioner innbyggere. Landet består […]
Nasjonal frigjøringskamp på Filippinene
Nr 2 b Filippinene
Sjøl om Filippinene formelt ble en sjølstendig stat da USA ga Filippinene sin nominelle uavhengighet på USAs nasjonaldag 4. juli 1946, har USA beholdt det reelle grepet om landet etterpå, både økonomisk, politisk og militært. Den nasjonaldemokratiske fronten på Filippinene (NDF) fører derfor en kamp for å frigjøre landet fra denne nykoloniale posisjonen Filippinene er […]
Moroland
Nr 2 b Filippinene
Moroenes samfunn ble for noen hundre år siden sett på som det best utviklede i hele det filippinske øyriket. De utviklet et velorganisert samfunn som skapte sin egen sentrale regjering flere hundre år før det filippinske republikken så dagens lys. Kimene til «Moroland» finner vi i det trettende århundret, da islamske misjonærer kom til øyene […]
Frigjøringskampens historie
Nr 2 b Filippinene
Morosultanatene på Mindanao og i Suluøyriket holdt god stand mot spanjolenes utallige erobringsforsøk i den 333 år lange såkalte «morokrigen» (regnet fra 1565, da spanjolene fikk fotfeste på Visayas gjennom toktet til sjøfareren Villalobos, som skulle hevne det sørgelige endeliktet til den mer berømte Magellan 44 år tidligere). Mens Spania fikk overtaket i Visayas og […]
Historiske milepæler
Nr 2 b Filippinene
1950-tallet: Væpna sammenstøt mellom moroer og det filippinske politiet flere steder. Den mest kjente av opprørslederne, Kamlon Hadji, holdt ut i 8 år før han trakk seg tilbake på grunn av høy alder og overlot ledelsen til andre. Flesteparten av disse kampene fant sted i Lanao-området på Mindanao. 1960-tallet: Morostudenter begynte å organisere seg, særskilt […]
De dreper lederne våre
Nr 2 b Filippinene
En høring i byen Pagadian i Zamboanga del Sur-provinsen på Mindanao skulle ta stilling til overgrep mot moroer. Bak høringen sto menneskerettighetsorganisasjoner og solidaritetsorganisasjoner og advokater. Det var forbundet med stor risiko å gå åpent ut i forsvar for ofrene. Attentatene skjer for hyppig, og metodene er for systematiske til at drapene ikke er nøye […]
Folkeavstemning mot multinasjonal plyndring
Nr 2 b Filippinene
Travle Cotabato er i seg selv en illustrasjon på hva bangsamorofolket legger bak kravet om uavhengighet eller selvstyre. Byens kjerne er dominert av filippinere og kinesiske forretningsfolk; de fattige morobydelene omringer byen eller klamrer seg langs elva som strømmer ut i Illana-bukta den livlige ferjetrafikken har gitt opphav til mange av de hyppige meldingene om […]
Moroenes økonomi
Nr 2 b Filippinene
Jordbruk er moroenes økonomi. Moroene har et annet jordbegrep; de eier avlingene, men har ikke egne skjøter på jorda slik det ble fastlagt for Filippinene i 1902 gjennom Land Register Act. Det gjorde at moroene ble fortrengt fra landet; her sto moroelitene sammen med filippinerne med å sikre seg land. Moroene ble gradvis drevet fra […]
Flyktninger i eget land
Nr 2 b Filippinene
Da regjeringshæren rykket inn i Abubakar, hovedkvarteret til Moro Islamic Liberation Front (MILF) i fjor sommer, spanderte president Joseph «Erap» Estrada San Miguel-øl og helstekt gris på soldatene sine i moskeen. 700.000 flyktninger ble drevet på flukt, uten søkelys fra mediaverden. I dag er fortsatt kravet overfor den nye presidenten, Gloria Macapagal Arroyo, at de […]
Vi var aldri Filippinene
Nr 2 b Filippinene
Professor i Department of Islamic Studies Monar Masondi Bajunaid kommer hastende inn på fakultetkontoret på Notre Dame-universitetet, Sentroñg Edukasyong Pangkapayapaan, i Cotabato. Han er medlem av den tekniske kommisjonen i Moro Islamic Liberation Front (MILF) som har ansvaret for forhandlingene med myndighetene i Manila, når de er åpne for det. Bajunaid tok seg permisjon i […]
En parallell myndighet til Manila
Nr 2 b Filippinene
Bangsamorofolket aksepterer ikke filippinske regjeringer eller myndigheter, hevder politisk nestleder i MILF Ghazali Jaafar. Folk har sett at selvstyret i den nåværende Autonome Region i muslimsk Mindanao (ARMM) ikke har fungert, ikke er reelt eller oppfyller deres ønske. Det er vanskelig å snakke om grålysning om en ikke bare har blikket rettet mot horisonten. Cotabato […]
Økt vold og prostitusjon følger med krigen
Nr 2 b Filippinene
Sissel Henriksen er journalist i Klassekampen Denne artikkelen var trykt den 29. august 2000 «Flyktningetragedien rammer kvinner og barn hardest,» sier Daisy Apat og Lyda Lanson fra kvinneorganisasjonene Talikala og Gabriela i Mindanaos største by Davao. Apat og Lanson forteller om ei utvikling der stadig mer av jordbrukslandet blir gjort om til industrijordbruk. Mindanao er […]
Hva skjer nå?
Nr 2 b Filippinene
Hvordan er situasjonen nå, i mai 2001? Estrada hadde ingen sjanse til å vinne fram med den totale krigen han satte i gang på tampen av sin regjeringstid. Han gjorde bare situasjonen verre for seg sjøl; forsterka de økonomiske og politiske problemene på Filippinene og ga han mindre slingringsmonn når korrupsjonsanklagene mot han kom på […]
International league of peoples’ struggle
Nr 2 b Filippinene
Utanfor den vesle nederlandske byen Zutphen vart Det internasjonale forbundet for folkekampane stifta 25.-27. mai. Dette forbundet er eit stort steg på vegen for eit antiimperialistisk svar på «globaliseringa». Over 300 delegatar frå nærare 200 masseorganisasjonar møtte, frå heile verda og alle kontinent. Tyrkiske og filippinske organisasjonar dominerte, og det var dei gruppene som hadde […]
Folkekrigen i Nepal
Nr 2 b Filippinene
Dei siste månadene har folkekrigen i Nepal, leidd av Det nepalske kommunistpartiet (maoistane) (UN (M)) hatt stor framgang. Det nye folkestyret er etablert i provinsar, og politiet er vorte jaga vekk frå delar av Nepal. Nyleg er den nepalske hæren sett inn mot maoistgeriljaen. Med andre ord er intensiteten auka mange hakk. Det er lite […]
Dra til Göteborg
Nr 2 2001
Jorun Gulbrandsen er leder av AKP Bli med, bli med! Vær med og gjør EU sitt toppmøte til en kraftig manifestasjon mot EU og all dens vesen! Mot EUs fire friheter. Mot fri flyt av munn- og klovsyke. Mot fritt leide for privatisering av helse og velferd. Mot individuelle lønnsavtaler. Mot den europeiske festingen mot […]