Arkiv for miljø
Gnist-samtalen: Miljøpolitikken må være rettferdig
Nr 3 2020
Målet er å løse klimakrisen og unngå irreversible endringer i naturen, og for å komme dit trenger vi et stort folkelig flertall med oss, sier Marie Sneve Martinussen i dette intervjuet.
Miljøpolitikk for arbeiderklassen
Nr 2A 2020
Skal vi løse den økologiske krisa, kreves en massebevegelse som kan stå opp mot voldsomt mektige næringer. Men miljøspørsmål med base i den profesjonelle styringsklassen og med fokus på forbruk har små muligheter til å få støtte fra arbeiderklassen. Denne artikkelen argumenterer for at miljøkrisa må organisere arbeiderklassens ut fra deres interesser.
Spørsmål i klimakampen (intervju med Tobias Drevland Lund)
Nr 2 2020
Tusenvis av ungdommer streika for å kutte 60 % av Norges utslipp innen 2030. Drevland Lund mener det krever at det vises et politisk lederskap for å fase ut oljenæringa.
Grønn aluminium og internasjonal solidaritet i krisetider
Nr 2 2020
Kanskje kan korona bane vei for et langt grønnere skifte enn det vi hittil har sett omrisset av. Et økologisk skifte for alle, og hvor den usynlige veven som samler oss, ikke lenger heter supply chains, men solidaritet. Foto: João Ramid Av Susanne Normann, stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo. […]
Miljøpolitikk for arbeiderklassen
Nr 2A 2020
Skal vi løse den økologiske krisa, kreves en massebevegelse som kan stå opp mot voldsomt mektige næringer. Men miljøspørsmål med base i den profesjonelle styringsklassen og med fokus på forbruk har små muligheter til å få støtte fra arbeiderklassen. Denne artikkelen argumenterer for at miljøkrisa må organisere arbeiderklassens ut fra deres interesser. Oversatt av Unni […]
Historien om den fagforeningsdrevne grønne omstillinga i Odda
Nr 2 2019
De siste fem årene har en diskusjon reist seg om buzz-frasen «grønn omstilling». Alle er enige om at grønn omstilling er noe landet behøver, men som en følge av at alle er enige er det nesten like mange definisjoner på begrepet som det er aktører i debatten. Diskusjoner om grønn omstilling i Norge har en […]
Myten om grønn kapitalisme
Bokomtaler Nr 3 2014
Bokomtale av Elin Volder Rutle Daniel Tanuro: Green capitalism. Why it can´t work. London: Merlin Press, 2013, 165 s. Daniel Tanuro har skrevet en god og lett forståelig bok om hva klimaendringene betyr, og hvordan det å redusere utslippene og hindre framtidige katastrofer er uløselig knyttet til et brudd med kapitalismen som system. Som faktabok […]
Ungdommens klimaforlik
Nr 1 2012
For å ta klimaproblemet på alvor er vi avhengig av å ha konkrete mål for klimapolitikken i Norge, som blir fulgt opp med politiske virkemidler som utløser tiltak som gir tilstrekkelige utslippskutt. Regjeringen skal i 2012 legge frem en ny klimamelding som skal stake ut kursen for klimapolitikken de neste årene, i etterkant av den […]
Fornybar framtid – nødvendig klimaopprør
Nr 1 2012
Europas økonomier er i krise og verdens børser går i rødt, men i Norge er vi ikke bekymret. Her finner vi stadig nye oljefelt, og norsk gass går så det suser. Oljetåka blinder norsk næringspolitikk, og står i veien for framtida. Elin Volder Rutle leder Rødts klima- og næringspolitiske utvalg. For Rødt er det en […]
Miljørørsla på nye vegar
Nr 1 2012
Miljørørsla er ute og går. Ho har gått frå islendarlenkegjengar til hollywoodrallykøyrarar på eit par tiår. Men er det fram eller attende?
Kapitalismens svanesang?
Nr 4 2011
Tre store forhold preger dagens verden: den største økonomiske krisa i menneskehetens historie, Kinas utvikling i retning av å bli verdens største økonomi og de store økologiske krisene. Det spørsmålet som da trenger seg på, er: Kan kapitalismen overleve dette?
Dette er et spørsmål som maner en marxist til en viss forsiktighet.
Det alle miljøforkjempere bør vite om kapitalismen
Nr 2A 2010
For den som bryr seg om jordens skjebne, har tiden kommet for å ta innover seg fakta: ikke bare den dystre realiteten når det gjelder klimaendringene, men også det presserende behovet for endring av samfunnssystemet.
Rasering av naturen under dekke av klimatiltak
Nr 2 2009
Energieffektivisering er det viktigaste tiltaket i når det gjeld energi, både på kort og lang sikt. Dette er det internasjonal semje om. Dette gjeld både økonomisk, og ikkje minst for virkninga på klimaet og miljøet generelt. Energieffektivisering gir meire energi for pengane, er utan miljøkonsekvensar, gir raskare resultat og fleire arbeidsplassar enn ved investering i ny produksjon. Kraftlinene blir avlasta, mens ny produksjon må bli brakt fram til forbrukarane på nye og miljøfiendtlege kraftliner.
Trass i dette, blir det store presset ikkje lagt på energieffektivisering, men på omkamp rundt vassdragsvern og nedbygging av kysten med kostbar og miljøskadeleg vindkraft og kraftliner.
Saltstraumen for alle – om å vinne ein miljøkamp
Nr 2 2009
Sjøl om dei omstridde områda enno ikkje er permanent sikra ved statlig oppkjøp, kan vedtaket i Miljøverndepartementet om Saltstraumen bli eit straumvende for den tiltakande privatiseringa av strandsona på landsbasis. Ka er vilkåra for å vinne – også der alt ser ut til å vere for seint? Brigt Kristensen er medlem av […]
Sårbare Barentshav
Nr 2 2009
Forskerne fremstiller Barentshavet som et friskt hav, et hav som har stor toleranse for endringer og hvor det er liten risiko for kollaps. Kan det være fordi myndighetene nå går inn med nye aktiviteter som oljeboring og skipsfart? Frode Bygdnes er med i Rødt sitt miljøutvalg, og sitter i fyllkestinget for Rødt i […]
Klimaendringar, grenser for vekst og den nødvendige sosialismen
Nr 2 2009
Tilstandsrapporten frå Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) for 2007 stadfestar at det er tilnærma sikkert at menneskeleg aktivitet (i hovudsak bruk av fossilt brensel og landskapsendringar) er ansvarleg for den globale oppvarminga som har gått føre seg sidan den industrielle revolusjonen. Med dei noverande økonomiske og sosiale vilkåra er verda på veg rett […]
Klimakvoter og klimaproblemet
Nr 3 2008
Du har hørt det før, og kommer til å få høre om det mange flere ganger: Kjøp av såkalte klimakvoter, eller CO2-kvoter, er den mest kostnadseffektive og beste måten å løse klimaproblemet på.
Etter at SV kom i regjering, finnes det nå ikke et eneste parti på Stortinget som ikke omfavner dette virkemiddelet i klimadebatten.
Hva innebærer det å kjøpe en klimakvote?
Bidrar slike kjøp til å løse klimaproblemet?
Væksten må stoppes (miljø)
Nr 1 2008
Medierne bugner af historier om aktier og optioner, gevinster og tab, renten, der går op eller ned, julesalget, der hvert år slår nye rekorder, forbruget og væksten, som ifølge de toneangivende kommentatorer er en slags livsnødvendighed.
Vi lever i en verden, hvor kapitalismen fremstår som en naturlov og økonomisk vækst præsenteres som et ubetinget gode. At tale imod kapitalismen er som at bande i kirken. Har dette hold i virkeligheden? Kan vi forbedre verden under det nuværende økonomiske system og ved hjælp af økonomisk vækst?
Det handlar om å overleve (miljø)
Nr 1 2008
Denne artikkelen diskuterer forholdet mellom naturen og marxismen og mellom naturen og kommunismen. Utgangspunktet er Pål Steigans artikkel Økokommunistisk manifest. Framtida begynner NÅ! i Rødt! nr 4, 2007. Eg er ikkje usamd i så mykje av det Steigan skriv, men eg synest at viktige vurderingar manglar og at perspektivet difor blir skeivt, skriv Olav Randen.
Kapital og natur
Nr 2 2008
– eit intervju med Paul Burkett av João Aguiar
Det som marxisme skaffar fram og som andre teoriar ikkje kan vise, er ei demonstrering av at kapitalisme har sitt eige spesifikke stoffskifte med natur. Kapitalismen er forma av djuptgripande antiøkologisk splitting av arbeidarar frå produksjonsvilkåra og dei formene for marknadsutveksling og pengemessig verdsetting som følgjer av det.
Ut frå dette perspektivet må einkvar veg ut av dagens økologiske krise eksplisitt bli antikapitalistisk, dvs. grunna på demokratisk sosialisering av naturen og andre produksjonsvilkår for arbeidarar og lokalsamfunn.