Arkiv for Kvinnekamp
Er kvinnen fosterets beste vern? Eller største trussel?
Nr 4 2021
Det er mange spørsmål som i årevis har fulgt debatten om abort. For hva betyr det, at kvinnene skal bestemme over sin egen kropp? Er det forsvarlig at kvinnene skal avgjøre på egenhånd, om et foster skal bli et barn? Jorun Gulbrandsen er lærer, medforfatter av Abortboka og mangeårig aktivist for sjølbestemt abort. Boka det […]
Emmeline Pankhurst – en livslang kamp for kvinnelig stemmerett
Nr 1 2021
Emmeline Pankhurst var en av verdens fremste pionerer i kampen for kvinnelig stemmerett – en kamp som krevde hele hennes liv. Emmeline Pankhurst (15. juli 1858–14. juni 1928), født Goulden, var eldste datter av ekteparet Sophia Jane Craine og Robert Goulden. Begge foreldrene var politiske aktive på venstresiden, blant annet i kampen mot slaveriet i […]
Samtalen: Feministisk praksis
Nr 3 2019
Målet med feminisme er å bryte ned og endre patriarkalske strukturar i samfunnet. Som feministar jobbar ein blant anna mot skeivfordeling av husarbeid, og løn, mot diskriminering og trakassering. Men desse strukturane opphøyrer ikkje på dørstokken til partimøtet eller når ein reiser på sommarleir i ungdomspartiet. Det krevst arbeid for å endre strukturar i ei […]
KVINNER I KAMP
Bokomtaler Nr 3 2018
Marta Breen og Jenny Jordahl Kvinner i kamp Cappelen Damm, 2018, 119 s. Kvinner i kamp tar for seg kvinnesak fra 1800-tallet og frem til i dag. Boka er fargerik og kortfattet, og blir en viktig, etterlengtet og tilgjengelig fortelling om kvinnebevegelsens historie.
Kvinner på tvers 25 år: Kvinneundertrykking og klasseundertrykking i uskjønn forening
Nr 4 2018
«Kvinner på tvers (KPT) er først og fremst en idé, en måte å jobbe på, idéen om at samarbeid mellom fagforeninger, klubber, kvinneorganisasjoner, på tvers, utenfor systemet, formelt og uformelt, er nødvendig for å slå igjennom med kvinneinteresser i smått og stort.»1 Samarbeidet omfatter også interesseorganisasjoner og enkeltkvinvner og er organisert rundt en årlig landsomfattende […]
Kvinnefrigjøring, likestilling og klassekamp
Nr 3 2019
«Ingen kvinnefrigjøring uten sosialisme – ingen sosialisme uten kvinnefrigjøring». Det er kanskje på tide å reflektere over gamle slagordet, som på ulikt vis har inspirert venstresidens kvinnebevegelse. At kvinnefrigjøring ikke automatisk følger med sosialisme eller kommunisme, er det vel allmenn enighet om. Verre er det kanskje med slagordets første del. I en tid da kvinnefrigjøring […]
#metoo – et vendepunkt i kvinnekampen? Intervju med Marielle Leraand
Nr 1 2018
Redaksjonen i Gnist hadde planlagt å intervjue kvinnepolitisk leder i Rødt, Marielle Leerand, om kvinnekampen akkurat nå, ikke minst fordi Rødt i mars har en landsomfattende aksjonsdag mot seksuell trakassering. Da vi møttes, var #meetoo-kampanjen på det heiteste i media. Og så kom Giske, mfl kort tid etterpå. Mer aktuelle går det ikke an å […]
Vis fram kvinnene, ikke la dem forsvinne!
Nr 1 2013
Dette er en kritikk av dagens likestillingspolitikk, som får kvinner og kvinners liv til å bli usynlig, også for kvinner sjøl.
Kvinnekamp forsvinner fra språket, feminisme innføres som en trosretning. Hva er likestillingas begrensninger for arbeiderklassens kvinner?
I år skal vi feire kampen for stemmeretten på mange måter. Det bør også brukes til å trekke fram kvinner og kvinnekamp som har betydd noe for kvinnefrigjøring i tida etter 1913 og i dag.
La ikke kvinnene forsvinne!
Kvinnekampen i USA: Fem steg frem og fire og et halvt tilbake
Nr 1 2012
I USA truer republikanerne med å kriminalisere abort og bruk av prevensjon. Det er flere kvinner enn menn både på universitetet og i grunnskolen. Unge kvinner blir fortalt (og de fleste mener) at de er likestilte med menn. Likevel er de underrepresentert både i regjeringen og på arbeidsplassen, men også som ledere i progressive bevegelser. Det finnes kvinner i ledende posisjoner, men hvilken side av politikken disse tilhører, er hipp som happ og/eller de tjener kun interessene til de som sitter med makta.
Familiemannen – kvinnenes redning?
Nr 3 2005
Er det et maktforhold mellom menn og kvinner? Hvilke følger har det om svaret er ja eller nei? Trengs det kvinnekamp mot undertrykking, eller trengs det et likestillingsarbeid der begge kjønn kvitter seg med innarbeidete kjønnsroller? Hvis menn ikke undertrykker kvinner, er det da noen menn å kjempe imot, og er det egentlig noen kvinnelige ofre?
Schwestern, Genossinnen!
Nr 1 2005
Søstre, kamerater! kom første gang ut i 1987, og er altså skrevet for snart 20 år siden. Mye har skjedd i verden i disse årene, ikke minst ideologisk: Vi har opplevd Sovjetsamveldets sammenbrudd, som utropes til sosialismens endelige nederlag. USA har inntatt posisjonen som eneste supermakt. Mens anti-imperialistiske frigjøringsbevegelser på 1960- og 70-tallet ofte var marxistisk inspirert, spiller nå religiøse strømninger en betydelig rolle i motstandskampen.
Fett – et feministisk tidsskrift (Tidsskriftomtale)
Bokomtaler Nr 1 2005
"Første gang jeg så Fett var på Narvesen. Den fancy designete forsiden, det kule coveret og de spennende overskriftene gjorde at jeg gledet meg som en unge til det skulle komme i posten til oss." (Live, 20 år)
Mary Wollstonecrafts dilemma – vilkår og strategi for kvinnekampen
Nr 1 2007
Kvinner har valget mellom å kreve fullt samfunnsborgerskap på bekostning av å bli menn, eller snarere halvgode etterlikninger av menn, eller å kreve anerkjennelse og støtte som kvinner, på bekostning av å ikke bli anerkjent som fulle samfunnsborgere. Dette er Mary Wollstonecrafts dilemma.
Maktforhold og feminisme
Nr 1 2007
Makt må ikke reduseres til å handle om forholdet mellom «maktmonopol» og «folk». Da ville folkets maktovertagelse fortone seg som en altfor enkel affære: Man organiserer en revolusjon med det utfall at disse ikke lenger sitter på toppen, og vips, den største og sterkeste strengen i maktspillet er røket.
Kvinnekamp og kvinneorganisering i Venezuela
Nr 3 2007
«Vi har det som dronninger nå,» sa Lina Gómez entusiastisk. Jeg traff Lina da jeg våren 2003 deltok på en rekke møter for kvinnekoordinatorene i FBM ( Fuerza Bolivariana de las Mujeres – Den bolivarske kvinnestyrken) i delstaten Nueva Esparta på øya Isla Margarita. Hun var kvinnekoordinator i en av kommunene på øya. Hun bodde i slummen og drev frivillig arbeid der, det vil si ulønna arbeid døgnet rundt. Ikke mye dronningtilværelse i mine øyne, men for første gang i Venezuelas historie var kvinnene blitt synlige og hadde fått mulighet til å endre situasjonen sin.
Kvinnekampen er systemoverskridende
Nr 4 2000
Torill Nustad er medlem av AKP i Tromsø Har kvinner alltid vært det undertrykte kjønn? Hva er grunnlaget for kvinneundertrykkinga i det «likestilte» kapitalistiske Norge? Er det borgerskapets verdsetting av kvinners arbeidskraft i merverdiproduksjonen, er det sexismens menneskesyn? Hvilken rolle spiller kjernefamilien? Er familien en forbruksenhet som egentlig er unødvendig eller er den et viktig […]
Finnes det oppvaskgener?
Nr 1 2000
Jorun Gulbrandsen er lærer og leder av AKP. Det er mange forsøk på å forklare hvorfor kvinner er undertrykt. Et av dem handler om å fortelle at kvinne og mann er ulike fra naturens side og at det er dette som er grunnen. Finnes det et oppvaskgen? Eller et kjøretraktorgen? Den biologiske determinismen har styrka […]
Jovisst går vi i 8. mars-tog!
Nr 1 1999
Den mannlige delen av venstresida har ennå ikke klart å gjøre det den kvinnelige har gjort lenge: å se på seg sjøl som et kjønn. Så lenge radikale og revolusjonære menn ikke klarer det, vil de fortsette å være kapitalens nyttige idioter. Det råder stor enighet blant revolusjonære om at kvinnekampen er en av de […]
Vi trenger et nytt jenteopprør!
Nr 1 1999
Hannah Helseth er jentepolitisk ansvarlig i Rød Ungdom Hva er det som skjer når det vokser opp en generasjon med jenter etter et kvinneopprør? Vi lærer på skolen at kvinnekamp var noe som skjedde på 70-tallet. Det var noe som mamma dreiv på med fordi pappa ikke tok oppvasken. Spørsmålet må stilles fordi det vokser […]
Kontantstøtte – et tilbakeslag for kvinnefrigjøringa
Nr 1 1999
Av Chris Hartmann, nestleder i RV Regjeringas forslag om innføring av kontantstøtte bygger på tre hovedargumenter: – familiene skal få mer tid sammen. -større valgfrihet når det gjelder barneomsorg -det skal gis mer likhet i overføringene til barnefamiliene. Kontantstøtte er feil svar på alle disse ønskene. 1. «Familiene skal få mer tid sammen» Mange småbarnsfamilier […]