Arkiv for Kvinnekamp
Samtalen: Feministisk praksis
Nr 3 2019
Målet med feminisme er å bryte ned og endre patriarkalske strukturar i samfunnet. Som feministar jobbar ein blant anna mot skeivfordeling av husarbeid, og løn, mot diskriminering og trakassering. Men desse strukturane opphøyrer ikkje på dørstokken til partimøtet eller når ein reiser på sommarleir i ungdomspartiet. Det krevst arbeid for å endre strukturar i ei […]
KVINNER I KAMP
Bokomtaler Nr 3 2018
Marta Breen og Jenny Jordahl Kvinner i kamp Cappelen Damm, 2018, 119 s. Kvinner i kamp tar for seg kvinnesak fra 1800-tallet og frem til i dag. Boka er fargerik og kortfattet, og blir en viktig, etterlengtet og tilgjengelig fortelling om kvinnebevegelsens historie.
#metoo – et vendepunkt i kvinnekampen? Intervju med Marielle Leraand
Nr 1 2018
Redaksjonen i Gnist hadde planlagt å intervjue kvinnepolitisk leder i Rødt, Marielle Leerand, om kvinnekampen akkurat nå, ikke minst fordi Rødt i mars har en landsomfattende aksjonsdag mot seksuell trakassering. Da vi møttes, var #meetoo-kampanjen på det heiteste i media. Og så kom Giske, mfl kort tid etterpå. Mer aktuelle går det ikke an å […]
Vis fram kvinnene, ikke la dem forsvinne!
Nr 1 2013
Dette er en kritikk av dagens likestillingspolitikk, som får kvinner og kvinners liv til å bli usynlig, også for kvinner sjøl.
Kvinnekamp forsvinner fra språket, feminisme innføres som en trosretning. Hva er likestillingas begrensninger for arbeiderklassens kvinner?
I år skal vi feire kampen for stemmeretten på mange måter. Det bør også brukes til å trekke fram kvinner og kvinnekamp som har betydd noe for kvinnefrigjøring i tida etter 1913 og i dag.
La ikke kvinnene forsvinne!
Kvinnekampen i USA: Fem steg frem og fire og et halvt tilbake
Nr 1 2012
I USA truer republikanerne med å kriminalisere abort og bruk av prevensjon. Det er flere kvinner enn menn både på universitetet og i grunnskolen. Unge kvinner blir fortalt (og de fleste mener) at de er likestilte med menn. Likevel er de underrepresentert både i regjeringen og på arbeidsplassen, men også som ledere i progressive bevegelser. Det finnes kvinner i ledende posisjoner, men hvilken side av politikken disse tilhører, er hipp som happ og/eller de tjener kun interessene til de som sitter med makta.
Familiemannen – kvinnenes redning?
Nr 3 2005
Er det et maktforhold mellom menn og kvinner? Hvilke følger har det om svaret er ja eller nei? Trengs det kvinnekamp mot undertrykking, eller trengs det et likestillingsarbeid der begge kjønn kvitter seg med innarbeidete kjønnsroller? Hvis menn ikke undertrykker kvinner, er det da noen menn å kjempe imot, og er det egentlig noen kvinnelige ofre?
Schwestern, Genossinnen!
Nr 1 2005
Søstre, kamerater! kom første gang ut i 1987, og er altså skrevet for snart 20 år siden. Mye har skjedd i verden i disse årene, ikke minst ideologisk: Vi har opplevd Sovjetsamveldets sammenbrudd, som utropes til sosialismens endelige nederlag. USA har inntatt posisjonen som eneste supermakt. Mens anti-imperialistiske frigjøringsbevegelser på 1960- og 70-tallet ofte var marxistisk inspirert, spiller nå religiøse strømninger en betydelig rolle i motstandskampen.
Fett – et feministisk tidsskrift (Tidsskriftomtale)
Bokomtaler Nr 1 2005
"Første gang jeg så Fett var på Narvesen. Den fancy designete forsiden, det kule coveret og de spennende overskriftene gjorde at jeg gledet meg som en unge til det skulle komme i posten til oss." (Live, 20 år)
Mary Wollstonecrafts dilemma – vilkår og strategi for kvinnekampen
Nr 1 2007
Kvinner har valget mellom å kreve fullt samfunnsborgerskap på bekostning av å bli menn, eller snarere halvgode etterlikninger av menn, eller å kreve anerkjennelse og støtte som kvinner, på bekostning av å ikke bli anerkjent som fulle samfunnsborgere. Dette er Mary Wollstonecrafts dilemma.
Maktforhold og feminisme
Nr 1 2007
Makt må ikke reduseres til å handle om forholdet mellom “maktmonopol” og “folk”. Da ville folkets maktovertagelse fortone seg som en altfor enkel affære: Man organiserer en revolusjon med det utfall at disse ikke lenger sitter på toppen, og vips, den største og sterkeste strengen i maktspillet er røket.
Kvinnekamp og kvinneorganisering i Venezuela
Nr 3 2007
«Vi har det som dronninger nå,» sa Lina Gómez entusiastisk. Jeg traff Lina da jeg våren 2003 deltok på en rekke møter for kvinnekoordinatorene i FBM ( Fuerza Bolivariana de las Mujeres – Den bolivarske kvinnestyrken) i delstaten Nueva Esparta på øya Isla Margarita. Hun var kvinnekoordinator i en av kommunene på øya. Hun bodde i slummen og drev frivillig arbeid der, det vil si ulønna arbeid døgnet rundt. Ikke mye dronningtilværelse i mine øyne, men for første gang i Venezuelas historie var kvinnene blitt synlige og hadde fått mulighet til å endre situasjonen sin.