Postboks 391 Sentrum 0103 Oslo
Du kan velge flere kategorier
Du kan velge flere årstall
Clara Zetkin (1857–1933) var en av pionerene i den revolusjonære kvinnebevegelsen. Hun var også en sentral figur på venstresida i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD). Av utdanning var hun lærerinne. Fra 1878 til 1890 levde hun i eksil, først i Sveits og deretter i Paris, på grunn av Bismarcks anti-sosialist-lover,… (...)
Av Kjersti Ericsson
Et av de viktigste spørsmålene å stille for revolusjonære er dette: Hvilke sosiale krefter kan gjennomføre en samfunnsomveltning, og stå i spissen for framtidsrettede kamper i dag? For å kunne svare på det, er det både nødvendig med en analyse av det eksisterende samfunnets vesentlige trekk, pluss konkret kunnskap om… (...)
På 1970- og 80-tallet var mange kvinneforkjempere, både aktivister og teoretikere, inspirert av marxismen. Forholdet mellom marxisme og feminisme var på ingen måte friksjonsfritt, men det var aktivt og levende. Fra 1990-tallet og utover vokste avstanden mellom akademiske feminister og kvinnebevegelsen. Samtidig mistet marxismen betydning som inspirasjonskilde, og postmodernistiske perspektiver… (...)
Da Kjersti Ericsson ble 70 år i fjor, ble hun spurt om bursdagsønske, og svarte: Et seminar om sekstimersdagen! Det arrangerte tidsskriftet i samarbeid med Aksjonskomiteen for sekstimersdagen. Fullt hus på Litteraturhuset. Dette er innledninga hun holdt. Kjersti Ericsson er professor i kriminologi, og var leder i Norges Kommunistiske Studentforbund,… (...)
«En annen verden er mulig!» sier dagens motstrømsbevegelser. Dette slagordet er et svar på den «sannheten» vi er forsøkt innprentet i nærmere tjue år: nemlig at kapitalismen er deteneste tenkelige og mulige samfunnssystem. Tidsskriftet Rødt! har utgitt Kjersti Ericssons bokfra 1991 på nytt. Dette er det nye forordet til 2009-utgaven.… (...)
«Hvis bildet av «den mektige, enhetlige bølgen» skiftes ut med den polariserende imperialismen som tvinger fram sosialistisk oppbygging fra radikalt ulike utgangspunkt, betyr det en rekke utfordringer til revolusjonære i Vesten.» Slik begynner Kjersti Ericsson utdraget fra Den flerstemmige revolusjonen, kapitlet Drømmen om i den «reine» vestlige sosialismen. av Kjersti… (...)
Under tittelen Om feminismen og venstresida kritiserer Gudrun Kløve Juuhl en artikkel av meg, trykt i Rødt!. Jeg skal kommentere det jeg oppfatter som de viktigste punktene i kritikken. Først tesen "Den som undertrykker andre, kan ikke sjøl være fri". "Skal sitatet ha ei meining, må det syna til… (...)
La meg begynne i utopien. Og dette er en utopi som faktisk eksisterer, riktignok som ei lita øy under stadig beleiring fra nedskjæringskåte myndigheter. Kjersti Ericsson er forsker og forfatter og tidligere leder i AKP Dere kan lese om den i Turid Horgens vakre bok Når språket berører. Den handler… (...)
Jeg vil sette to modeller eller reindyrka bilder av kampen for sosialismen opp mot hverandre. Det ene bildet representerer den klassiske, sosialistiske modellen. Det kan kanskje liknes med en mektig, enhetlig bølge som ruller fram og river med seg alt (A). Det andre bildet handler mer om mangfold og motsetninger.… (...)
Til deg som har mistet troen på sosialismen Javisst, også da kan det hende Du sviktes av en du har kjær Og kanskje du går til en kamerat, men finner en fiende der. Dumme feil vil bli gjort av de kloke, Så slitet blir unødig tungt. Og noen vil visne… (...)
Søstre, kamerater! kom første gang ut i 1987, og er altså skrevet for snart 20 år siden. Mye har skjedd i verden i disse årene, ikke minst ideologisk: Vi har opplevd Sovjetsamveldets sammenbrudd, som utropes til sosialismens endelige nederlag. USA har inntatt posisjonen som eneste supermakt. Mens anti-imperialistiske frigjøringsbevegelser på… (...)
Fra diktsamlinga Å passe et fuglebrett, 1990 Den kom over grensa i natt med sangen som bagasje. Lov og takk for svarttrostens vinger. Den hadde aldri sluppet gjennom passkontrollen køla svart som den er. (...)
Kvinner har valget mellom å kreve fullt samfunnsborgerskap på bekostning av å bli menn, eller snarere halvgode etterlikninger av menn, eller å kreve anerkjennelse og støtte som kvinner, på bekostning av å ikke bli anerkjent som fulle samfunnsborgere. Dette er Mary Wollstonecrafts dilemma. Kjersti Ericsson er professor i kriminologo og… (...)
Artikkelen er et utdrag fra kapitlet Sjablongkvinnen i Søstre, kamerater!, nyutgitt av Røde Fane høsten 1999 (marxisme.no/forlaget) Det hender ikke så reint sjelden at motstandere av en eller annen kvinnesak bruker som argument at forkjemperne for saka er lesbiske. Et kjent eksempel er Høyrerepresentanten Anders Melteigs innlegg i Oslo bystyre… (...)
En litt forkortet utgave av artikkelen som i utgangspunktet var en tale på Kvinnefrontens siste landsmøte, sto opprinnelig i Kvinnejournalen nr 3, 1999, og trykkes med tillatelse fra forfatter og tidsskrift. Kjersti Ericsson er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en rekke diktsamlinger og mange fagbøker… (...)
Det som følger, er et kort utdrag fra Kjersti Ericssons hefte som var et ekstranummer. Se her: http://www.akp.no/rfane/1998/nr3-98.html I 1990 kom det ut ei bok som heter "I pose og sekk. Framtidsbilder." Boka var redigert av to kvinneforsker, Beatrice Halsaa og Else Viestad, og utgitt på det vesle kvinneforlaget Emilia… (...)
Boka Kvinner, miljø og bærekraftig utvikling av kvinneforskerne Rosi Braidotti, Ewa Charkiewicz, Sabine Haüsler og Saskia Wieringa, er utgitt på norsk av Prosjekt Alternativ Framtid og Universitetsforlaget i fellesskap. Boka bygger på et forskningsprogram under FNs kvinneforskningsinstitutt (INSTRAW). Programmet skulle beskrive og analysere debatten omkring sentrale spørsmål angående kvinner og… (...)
Noen formuleringer i Gun Kessle/Jan Myrdals artikkel om kvinner i Kina kaller på en replikk. Det handler om forholdet mellom klassekamp og kvinnekamp, et velkjent tema. Kessle/Myrdal skriver som sagt med utgangspunkt i Kina. Men jeg oppfatter dem slik at de også uttaler seg allment. For Kessle/Myrdal finnes det ingen… (...)
Lulesamene har et eget språk som atskiller seg fra samisk for øvrig, og de utgjør en minoritet som fornorskninga nesten har klart å utrydde kulturelt. "Drapstrusler og brenning av sameflagg, hærverk og maling av slagord på veggen. Anonyme krefter tar disse virkemidlene i bruk for å knekke det nye samiske… (...)