
Oljefondet er medskyldig i folkemordet i Gaza og støtter Israels okkupasjon av Gaza og Vestbredden. Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland, er Norges viktigste utenrikspolitiske instrument. Anerkjennelsen og regjeringens verbale støtte til Palestina er flott, men Norge kunne rammet Israels krig og okkupasjon på en helt annen måte gjennom Oljefondet.
Den norske politiske eliten sier at Oljefondet må styres uten politikere, og at det såkalte Etikkrådet med bakgrunn i etiske regler skal sørge for at Oljefondet ikke bidrar til brudd på internasjonal lov. Dette er politisk ansvarsfraskrivelse som i dagens akutte situasjon ikke fungerer. Oljefondet har forvaltningsregler som er laget for å beskytte krigsprofitten framfor ofrene for krigsinvesteringene.
Jeg kunne skrevet mye om Oljefondet som imperialistisk verktøy. Oljefondet har hentet sine inntekter fra olje- og gasspriser som har holdt den fattige delen av verden nede og satt eliten i Norge på toppen. Jeg hørte lederne for de politiske ungdomspartiene diskutere Oljefondet under Arendalsuka nå i august. Det var navlebeskuende, ingen reiste for alvor spørsmålet om rettferdigheten i at Norge gjennom oljeprisene og Oljefondets kapitaleksport henter profitt fra arbeideres og bønders arbeid jorda rundt.
Jeg skal begrense meg til Israel og Palestina, det er ille nok.
Investeringer i våpenindustri
Det er umulig å svare på hvor mye Oljefondet har investert i våpenindustri som leverer til Israel. Det er et definisjonsspørsmål. Er aksjene i Caterpillar, som leverer bulldosere som Israel bruker både i Gaza og på Vestbredden, å regne som våpenaksjer? Skal vi regne med Mercedes, Ford og Toyota, som leverer kjøretøyer som brukes til forflytning av soldater og tanks?
Den amerikanske kveker-organisasjonen American Friends Service Committee (AFSC) fikk Nobels fredspris i 1947. De har utarbeidet en liste over selskaper som bidrar med våpen til Israels folkemord. Lista er langt fra komplett, de har for eksempel ikke gjort mye for å finne underleverandører. Derfor er ingen av våpenselskapene i Norge med, selv om 6 av dem bidrar med store leveranser av deler til jagerflyet F 35, som Lockheed Martin selger til Israel. Men norskeide Nammo USA er med, siden de leverer ferdige våpen direkte til Israel.
Oljefondet har aksjer i 22 av 53 selskaper på lista til AFSC. Verdien er 154,2 milliarder norske kroner (NOK), opp fra 116,4 milliarder ved siste årsskifte.
Den svenske SIPRI-databasen regner bare opp de våpenselskapene som leverer direkte til Israel. Dermed blir ikke våpen som tar en sving innom lager i USA med i regnestykket. Koalisjonen Don´t buy into Occupation, der LO, Fagforbundet og Norsk Folkehjelp er med, har utarbeidet en rapport med utgangspunkt i SIPRI-databasen. Den viser at Oljefondet har aksjer for 22 milliarder NOK i 4 selskaper som leverer til Israel.
Vi i Palestinakomiteen har valgt å følge investeringene i 8 våpenselskaper. Alle produserer våpen som havner i Israel. Som vi ser av tabellen med Oljefondets investeringer er verdien av aksjene i disse selskapene nå 58,8 milliarder NOK. Verdiøkningen på 17,8 milliarder NOK siden nyttår skyldes 3 faktorer; svakere norsk krone, økning i aksjekurser, og Oljefondets oppkjøp/nedsalg for noen av selskapene. (Nedsalget i L3 Harris skyldes at Oljefondet til slutt måtte innrømme at de var en del av USAs atomvåpenprogram). Oljefondet har økt eierandelen i Rheinmetall, General Electric og RTX betydelig det siste halvåret.
Våpenselskaper | Investering
mrd NOK 30.06.24 |
Investering
mrd NOK 31.12.23 |
Investering
mrd NOK 31.12.22 |
General Dynamics, USA | 8,32 | 7,24 | 5,84 |
General Electric, USA | 20,96 | 11,79 | 6,04 |
L3 Harris, USA | 0 | 3,20 | 3,28 |
Leonardo, Italia | 1,16 | 0,93 | 0,95 |
Rheinmetall, Tyskland | 5,48 | 2,24 | 1,88 |
Rolls-Royce, USA | 11,80 | 7,81 | 1,82 |
RTX, USA | 10,34 | 6,70 | 15,22 |
ThyssenKrupp, Tyskland | 0,75 | 1,11 | 1,12 |
Sum | 58,8 | 41,0 | 36,2 |
Økning siden forrige | 17,8 | 4,8 | |
Økning i % siden forrige | 43,4 % | 13,3 % |
General Dynamics produserer nesten 1 tonn tunge bomber (MK 84) som Israel bruker til å bombe Gaza flatt med. Reuters meldte 29. juni at USA har sendt 14000 MK 84 bomber til Israel siden 7. oktober. Israel har brukt slike bomber i Gaza i flere kriger de siste 10 årene. FN konkluderte allerede etter Gazakrigen i 2014 at bruk av slike bomber i tettbefolkede områder er en krigsforbrytelse.
5. september 2024 meldte Norges Bank at de endelig, etter langvarig press, har solgt seg ut av General Dynamics. Begrunnelsen er at de produserer «sentrale komponenter til kjernevåpen». Vi tar dette som en seier, men synes det er ganske merkelig at bidrag til krigsforbrytelser og folkemord ikke er en del av begrunnelsen.
Oljefondet høster ekstrem profitt på at aksjekursene i våpenindustrien går gjennom taket som følge av krigene i Gaza og Ukraina. Når Israel bomber Gaza, renner pengene inn på Oljefondets konto.
Etiske regler
Oljefondet har etiske regler. I «Retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra SPU», fastsatt av Finansdepartementet heter det (utdrag):
3.Kriterier for produktbasert observasjon og utelukkelse av selskaper
Fondet skal ikke være investert i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer:
utvikler eller produserer våpen eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen, kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon.
4.Kriterier for atferdsbasert observasjon og utelukkelse av selskaper
Observasjon eller utelukkelse kan besluttes for selskaper der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for:
grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene
alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner
salg av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens regler for stridighetene.
Disse kriteriene har dannet grunnlag for å utelate store våpenprodusenter fra investeringene til Oljefondet, for eksempel Lockheed Martin, som er med på USAs atomvåpenprogram, og i en periode Raytheon (nå RTX), som produserte klasevåpen. Det er ingen tvil om at salg av våpen til Israel bryter med retningslinjenes paragraf 4c, det er som å lese om General Dynamics og deres megabomber.
Den internasjonale domstolen (ICJ) konkluderte i januar med at Israels krig mot Gaza utgjør et sannsynlig folkemord. Da har alle stater en plikt til å gjøre alt de kan for å forhindre folkemord. Denne plikten gjelder selvfølgelig også for Oljefondet.
Men hvorfor gjør ikke Oljefondet alt de kan, hvorfor fungerer ikke deres egne retningslinjer? Ordene grove, alvorlige og systematiske kan tolkes; hvor grove, hvor alvorlige, hvor systematiske? Hvor stor må andelen av selskapets virksomhet som bidrar til folkemord, være for at Etikkrådet skal gripe inn?
I tillegg kommer tidsperspektivet. Hvis et våpenselskap skal utelukkes, gjelder følgende prosedyre:
Palestinakomiteen kan sende inn ei melding om et våpenselskap som leverer våpen som dreper sivile. Først undersøker Etikkrådet påstandene. Hvis de vurderer at det er alvorlig eller systematisk nok, så skriver de til selskapet og ber om deres syn på saken. Kan de endre praksis? Etter en vurdering av svarene sender Etikkrådet en anbefaling til Norges Bank, som kan vedta nedsalg i selskapet. Så skal aksjene selges ut slik at det blir minst mulig økonomiske tap for fondet. Først når det har skjedd, får offentligheten vite om Etikkrådets anbefaling. Denne prosessen tar gjerne mer enn et år.
Dette er regler og saksgang som er skapt for å vokte pengene. I ei tid med et pågående folkemord trengs tydelige signaler raskt, vi kan ikke ha forbehold om at vi ikke skal tape penger før det reageres. Oljefondets etiske regler kan ikke trumfe Folkemordkonvensjonen! Etikkrådet fungerer som et skalkeskjul for at Oljefondet skal kunne hente krigsprofitt!
Hvem er så Etikkrådet? Det består av fem medlemmer. Tre av dem kommer fra styrerommene i Norsk Hydro, Equinor og Norges Bank, utdannet som sivilingeniør, jurist og økonom. En kommer fra Universitetet i Bergen og er biolog, mens den siste er folkerettsjurist. Ingen har særskilt utdannelse for det de skal sysle med i Etikkrådet, nemlig etikk.
FNs svarteliste
FNs menneskerettighetsråd fikk i 2016 utarbeidet en rapport om de israelske bosettingenes virkning på det palestinske sivilsamfunnet. Alle selskaper som bidrar med utstyr og konstruksjonsmaterialer, overvåkingsutstyr, utstyr for rivning av boliger, banktjenester, bruk av naturressurser, forurensing med mere ble listet i en database. FN anbefaler at det ikke skal investeres i disse selskapene.
Denne databasen ble oppdatert 30. juni 2023, og inneholder 97 selskaper. Oljefondet har 30. juni 2024 aksjer for 38,7 milliarder NOK i 19 av disse selskapene. Etikkrådet ville ikke svare på hvorfor de ikke vil følge FNs anbefaling da Palestinakomiteen spurte om det i mars 2024.
ICJ uttalte 19. juli 2024 at okkupasjonen er ulovlig og krevde at okkupasjonen stopper umiddelbart. ICJ er i sin uttalelse krystallklar på at alle stater må bidra til å stanse okkupasjonen og støtte FNs arbeid for selvbestemmelse for palestinerne. De nevner spesifikt at økonomisk samarbeid må stanses. Utenriksminister Espen Barth Eide sa at dette var en kraftfull uttalelse og at «alle andre stater og internasjonale organisasjoner er pålagt å bistå til at disse ulovlighetene stanser.»
Utenriksdepartementet sendte i mars ut retningslinjer der det «frarådes norske selskaper å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosetningene». I pressemeldingen sendt ut med retningslinjene sa utenriksministeren at
… norsk næringsliv bør være oppmerksomme på at de, gjennom økonomisk eller finansiell aktivitet i de folkerettsstridige israelske bosettingene, risikerer å bidra til brudd på internasjonal humanitærrett eller menneskerettighetene».
Men denne anbefalingen gir altså Oljefondet blaffen i.
Nytt oppkjøp i okkupasjonen
Om det ikke har vært klart før: Oljefondet motarbeider FN og støtter Israels okkupasjon av Palestina. I løpet av årets første 6 måneder har fondet kjøpt aksjer for 31,6 millioner NOK i et nytt israelsk selskap, Villar. Dette entreprenør- og eiendomsselskapet har betydelige eiendommer i industrisonene på Vestbredden, noe av det bygd ut på oppdrag av den israelske staten. Et av datterselskapene til Villar har samarbeidet med israelske fengselsmyndigheter. Villar står i FNs svarteliste, så Oljefondet kan ikke si at de ikke visste. Altså en direkte og bevisst støtte til okkupasjonen.
Etter uttalelsen til ICJ forventer jeg at regjeringen følger opp egne retningslinjer og uttalelser. De må nå instruere Oljefondet om å kvitte seg med alle økonomiske bånd til bosettingene og selskaper med interesser i bosettingene.
Investeringer i Israel
Oljefondet har 30. juni 2024 aksjer for 16,2 milliarder NOK i 77 israelske selskaper. Dette er en økning på 0,9 milliarder NOK i løpet av 2024. Den største enkeltinvesteringen er i Teva Pharmaceutical Industries, som er Israels største industriselskap. Her har verdien av Oljefondet sine aksjer økt fra 4,4 til 6,1 milliarder NOK i løpet av 2024, til tross for et visst nedsalg.
Paris-protokollen, som er et tillegg til Oslo-avtalen, har sørget for at store deler av palestinsk næringsliv er underlagt israelsk lovverk og tollmurer. Bare medisiner godkjent og registrert i Israel er lovlige på Vestbredden og i Gaza! Rimelige medisiner fra India, Kina og Russland er ikke tilgjengelig. Dette har gitt Teva enorme fordeler på det palestinske markedet, og gjort det umulig å utvikle palestinsk farmasøytisk industri.
Teva er et eksempel på at israelske selskaper profiterer på okkupasjonen. Å investere i Teva er å hindre utvikling i Palestina og støtte den israelske okkupanten. Akkurat det motsatte av hva ICJ og FN ber om, Norge bidrar til å bryte ned den staten vi sier vi anerkjenner. Palestinakomiteen oppfordrer til boikott av Teva.
Norge kan gjøre en forskjell for Palestina
Den israelske statens økonomi er i sterk tilbakegang. I en artikkel i Mondoweiss 19. juli 2024, skriver Shir Hever om produksjonsnedgang, kapitalflukt, konkursras og om hundretusenvis av israelere som forlater landet. Utenlandske investeringer uteblir, Intel stanset nettopp en investeringsplan i Israel verdt 25 milliarder amerikanske dollar. Israel sliter med energiforsyningen og turistnæringen er helt død. I en slik situasjon er Oljefondets støtte til Israel gull verdt for apartheid-staten, så her kan Norge virkelig legge press.
Når Oljefondet tvert om støtter Israels krig og okkupasjon, blir anerkjennelsen av Palestina dobbeltmoral. Oljefondet følger god gammel pro-sionistisk tradisjon, slik Norge har gjort siden vi solgte tungtvann til Israels atomvåpenproduksjon, og siden Trygve Lie som generalsekretær i FN var med å presse gjennom det ulykkelige vedtaket om å dele Palestina i to.
Anerkjennelsen av Palestina var et viktig symbolvedtak. Men en ordre fra regjeringen om uttrekk fra israelske selskaper og selskaper som støtter okkupasjonen vil virkelig svi. Hvis et slikt signal fra norske myndigheter får støtte internasjonalt kan det være dødsstøtet for det sionistiske prosjektet Israel, og et viktig bidrag for et fritt Palestina.