Arkiv for EØS
Den usolidariske EØS-avtalen
2021-04
Det er ikke nok for oss EU/EØS-motstandere på venstresida å argumentere for hvorfor EØS-avtalen er dårlig for Norge og norske arbeidere, vi må greie å avsløre akkurat hvor usolidarisk hele EU-systemet er overfor arbeidsfolk og andre som fortjener vår solidaritet over hele verden. Denne teksten er et bidrag til nettopp det. Ole Marcus Mærøe er […]
Vindkraft – natur, folk og EØS
2019-04
Vindkraftutbygging har blitt en omfattende industri i Norge den siste tiden. Hvilke konsekvenser vil dette ha for mennesker, dyreliv, natur, klima og miljø? Kapitalistene ser en mulighet til å tjene lette penger og samtidig sørge for økt vekst og forbruk. Er det dette den vanlige nordmann ønsker, og hva vil Norge få ut av å […]
Ut av EØS
2015-03
Motstanden mot EØS-avtalen vokser. Nei til EU går inn for å si opp avtalen og lanserer en kampanje for å samle støtte for kravet. Nei til EU mener at en fornyet handelsavtale basert på handelsavtalen fra 1973 vil være det beste alternativet, og forutsetter følgende: Den nye handelsavtalen skal være en avtale mellom to likeverdige […]
En EU-statsråd til å bli kvalm av?
2015-01A
Når hoveddøra inn til EU er stengt, gjelder det å få mest mulig inn bakdøra. Regjeringa tilpasser Norge maksimalt til EU.
1814–1905: Mot svenskekongen 2014: Mot EØS
2014-04
Norge gikk på et ydmykende nederlag høsten 1814, og ble et lydrike under Sverige i 91 år. Hva forårsaket nederlaget og hva gjorde det mulig å vinne fram i 1905? Hvordan utmanøvrere en økonomisk og militært overlegen fiende gjennom massemobilisering i en tid hvor Norge er underlagt en union som er en langt sterkere og […]
Schengen og EØS: Farlige forbundsfeller
2014-04
EØS-avtalens deregulering av arbeidslivet i Norge, prinsippet om fri bevegelse, og Schengen-avtalens avvikling av grensekontroll er gjensidig problemforsterkende. Dette skaper mer og verre kriminalitet i arbeidslivet, og gjør avtalene til farlige forbundsfeller – «partners in crime».
Rødt! nr 4/2014 Innhold
Innholdsliste
Innhold Leder: TISA sine bomber…………………………………………………………………………… 2 Plukk……………………………………………………………………………………………………. 4 Oscar Dybedahl: Om sosialistisk metode………………………………………………………. 6 Intervju med Helle Linné Eriksen: Valg i Skottland………………………………………….. 12 Mathias Bismo: Den grønne utfordringen……………………………………………………… 22 Mari Eifring: Fra små til store partier i Europa……………………………………………….. 34 Willy Dahl: Kan vi stole på Store Norske Leksikon?………………………………………… 40 Rolv Rynning Hanssen: TISA – en […]
Arbeidslivet med EØS
2013-02
Så lenge vi har EØS-avtalen, vil Norge være med på EUs race mot et stadig mer konkurransedyktig indre marked. Hva slags arbeidsliv kan vi se fram mot da?
Artikkelen viser hvordan EØS-avtalen har ført til en rettsliggjøring av norsk arbeidsliv og politikk.
EØS foran LO-kongressen
2013-02
Vil LO-kongressen kreve at Norge sier opp EØSavtalen eller skal alt bli ved det gamle? Dette er et av spørsmålene som kommer opp på kongressen fra 3. til 7. mai.
Til kongressen er det kommet inn mange forslag knyttet til Norges forhold til EU, de fleste med krav om at arbeidsrettslige forhold skal holdes utenfor EØS-avtalen, dvs. at lønns- og arbeidsvilkårene i Norge ikke skal bestemmes i Brussel.
Det er også kommet inn forslag om at LO skal jobbe for å si opp EØS-avtalen, blant annet fra Norsk Transportarbeiderforbund (NTF).
Ut av EØS eller en slankere EØS-avtale?
2012-04
På landsmøtet til Nei til EU i november 2012 er strategien for å komme ut av EØS det viktigste spørsmålet. Det er et avgjørende veivalg.
Nei til EU i dag går inn for å si opp EØS-avtalen og erstatte den med en handelsavtale. Ikke en slankere utgave av EØS. Dette er et standpunkt det er viktig at landsmøtet ikke endrer på.
Den nasjonale kampen om vasskrafta og EØS
2005-02
Etter at den nye energilova og EØS-avtalen vart vedtatt av Stortinget tidleg på 1990-talet, starta for alvor ein marknadsliberalistisk kraftrevolusjon i Norge. Dette representerer eit historisk brot med ein nasjonal kraft- og konsesjonspolitikk som vart utvikla etter 1905. Kampen om samfunnstyring og nasjonal kontroll over vasskrafta og heimfallsretten bør bli ei sentral sak i den komande valkampen og i markeringa av 100-årsjubileet for unionsoppløysinga.
Tjenestedirektivet (bokomtale)
2006-04
Endelig har det kommet en rapport om EUs tjenestedirektiv (TD) som har en faglig innretning. Til nå har mye av debatten rundt TD vært preget av dets uklarheter og juridiske ugjennomtrengelighet, med en dertil generell og overfladisk kritikk. Denne rapporten konsentrerer seg i mye større grad om det arbeidslivsrelaterte (det faglige), og kommer derfor opp med mange konkrete konsekvenser av direktivet.
Unionsveien
1997-03
Forfatteren er EU-ansvarlig i Rød Valgallianse Da regjeringssjefen i EU hadde sitt toppmøte i Amsterdam 16. og 17.juni i år, markerte ble det foreløpige «høydepunktet» markert i den prosessen som har foregått det siste året. Amsterdam-traktaten innebærer en klar dreining i retning av mer integrasjon. De forskjellige regjeringskonferansene har alle hatt som […]
Leder: Nei til EU
1995-02
Nei til EUs landsmøte vedtok: «Nei til EU går inn i en fase der folkets nei til EU-medlemskap skal trygges. Målet er å sikre et fortsatt flertall i folket mot norsk innmelding i EU, avsløre og stoppe alle forsøk på å omgå resultatet av folkeavstemminga ved tilpasninger og binding til EUs politikk. Folkets nei skal […]
Kampen om Europa
1993-0102
Forkorta, bearbeida innledning holdt på EF-konferanse i AKP 25. september 93 «Festung Europa» er under oppførelse. Et EF/Vest-Europa som reiser en mur mot de fattige delene av verden, enten det er det gamle Sør eller det nye som danner seg i Øst. Festningen skal stenge ute folk fra disse delene av verden som søker seg […]
NORDØK-tilslutning er klasseforræderi
1970-02
Klasseforræderi er det mest dekkende uttrykk for revisjonistenes NORDØK-iver. I et vedtak som Norges Kommunistiske Partis (NKP) sekretariatet nylig fattet heter det: «Norges Kommunistiske Parti hilser med tilfredshet framgangen i arbeidet med å etablere NORDØK. NORDØK er ikke en form for økonomisk intergrasjon som svarer til en politikk med sosialistiske mål, men vil likevel uten tvil kunne innebære økonomiske fordeler for folkene i de deltakende land.»
Europeisk sikkerhetspakt?
1970-01
Bakgrunnen for den sørgerlige utviklinga i Europa etter siste verdenskrig er jo at nazismen, denne monopolkapitalismens giftblomst, selvfølgelig langt fra var heilt rykka opp med rota. Etter noen halvhjerta forsøk i USA på å legge om krigsproduksjonen, som hadde vært så uhyggelig lukrativ, til fredsproduksjon, ble slagordet «heller krig enn krise»—som henspiller på den store krisa i 1929 og de par følgende år—allment godtatt av de ledende stats- og industrimenn. Dermed blei roret også lagt om i det okkuperte Vest-Tyskland, fra denazifisering til favorisering av nazister og først og fremst av den største krigsforbryteren som var blitt dumt i Nürnberg: rustningskapitalen. Og for igjen å få fart på den blei det gamle spøkelse kommunismen, igjen manet fram.