Arkiv for Nr. 3 1969
Ingen kategorier
Heis oss et rødt
Nr. 3 1969
Heis os et rødt et flammende flag! Heis det som merke for sol og for dag! Heis det for alle som trodde og tror at livet der kjæmper er livet der gror! Heis det i top for Bastillens grus som tofte om fremtidens fredlyste hus! Det […]
Leder: Støtt kravet om parti diskusjon
Nr. 3 1969
Aldri noensinne i Norges Kommunistiske Partis (NKP) historie har partimedlemmene vært stilt overfor en situasjon som i dag. Utviklingen innen partiet, med unnvikelsen av og mangelen på debatt på grunnplanet, har ført til at en konfrontasjon mellom marxist-leninister og reformister innen partiet nå er uunngåelig. Vi har opplevd at partiets formann, Reidar T. Larsen (RTL), til borgerpressen har avslørt planer om å likvidere NKP og la det forsvinne i et venstre-radikalt parti. Hans senere «dementi» i NRK kan ikke tas alvorlig. Hvis Morgenbladet hadde forfalsket hans uttalelser 7. oktober 1969, hvorfor uttalte han seg da like villig og enda mer utførlig til VG 16. oktober? Han var såmenn ikke noe brent barn som skydde ilden, lot det til.
Reis kamp mot monopolkapitalen
Nr. 3 1969
Vårens tariffoppgjør vil være en konfrontasjon av klassemotsetninger i Norge. Borgerskapets politiske hegemoni her i landet viser seg ved den måten de har greid å beherske den økonomiske politikk direkte gjennom statens rolle som ivaretaker av storkapitalens interesser–ved at den (staten) de siste år i økende grad direkte har kunnet gripe inn å fastsette normer for en økende utbytting av arbeidsfolket. De har maktet å inkorporere LO-ledelsen i et system som skal diktere lønningene utfra visse gitte forutsetninger. Disse forutsetninger har i virkeligheten vært diktert av hva storfinansen har oppstilt som en gunstig prognose for priser og lønninger, i et forhold som skal gi maksimal kapitalprofitt og stabilt utviklingsklima, det vil si unngå kriser som vil gi kapitaleierne ugunstig politisk posisjon til ytterligere å befeste sin stilling. Det er dette som lanseres som «den realøkonomiske ramma».
Omkring streiken i Friheten–en redegjørelse fra journalistene
Nr. 3 1969
Fra og med 17. okober 1969 gikk journalistene i Friheten til streik og avleverte samme dag sin streikeerklæring. Streiken ble utløst ved oppsigelsen av en av journalistene, Svein Johnsen–en oppsigelse som journalistene bare kan se som et utslag av den tendens som går ut på å omdanne Norges kommunistiske parti (NKP) til et mer eller mindre «venstreradikalt» samlingaparti. Partiformannen Reidar T. Larsen (RTL) har da også i borgerpressen bekreftet at forhandlinger med sikte på et nytt parti er igang. Se eksempelvis Morgenbladet for 7. oktober og Verdens Gang for 16. oktober.
En sørgelig vise
Nr. 3 1969
I sekretariatet
der kan de dyktig prate.
De har slik sympati
når tungen er på gli
med modig kamp og
dristig tross
og vil så gjerne lede oss
i sekretariatet.
Streikekassa for Frihetens journalister
Nr. 3 1969
I det Røde Fane går i
trykken er det ialt
innkommet kr. 1644,55
i streikekassa
som ble opprettet til støtte
for Frihetens journalister.
Kommunistene og enhetsfronten
Nr. 3 1969
Det blir stadig klarere at parolen «enhet mellom venstrekreftene» bare er en «ideologisk» floskel som brukes for å rettferdiggjøre dannelsen av en anti-marxistisk blokk, og at parolen er betinget av marxist-leninistenes økte innflytelse i arbeiderklassen. Særlig har parolens virkelige innhold blitt avslørt etter den aksjonen som de «forente venstrekreftene»,med Sosialistisk folkeparti (SF) og revisjonistene i Norges Kommunistiske Parti (NKP) ledelsen i spissen, har satt igang mot enhetsfrontene Solidaritetskomiteen for Vietnam og Kampanjen Norge ut av NATO. Begge er organisasjoner som fremmer en virkelig enhet i arbeiderklassen og folket. Ikke en prinsippløs enhet mellom revisjonister og sosialdemokrater, men en ekte enhet som springer ut av arbeiderklassens kamp.
Slå likvidatorene tilbake!
Nr. 3 1969
«Et spøkelse går rundt Europa–kommunismens spøkelse. Alle makter i det gamle Europa har forent seg til ei hellig jakt mot dette spøkelset–paven og tsaren, Metternich. og Guizot, franske radikale og tysk politi.»