Slå likvidatorene tilbake!
Av Redaksjonen
Uttalelse fra Kristiansand KUL.
Kristiansand Kommunistiske Ungdomslag har på medlemsmøte tirsdag den 28. oktober enstemmig vedtatt følgende uttalelse:
«Et spøkelse går rundt Europa–kommunismens spøkelse. Alle makter i det gamle Europa har forent seg til ei hellig jakt mot dette spøkelset–paven og tsaren, Metternich. og Guizot, franske radikale og tysk politi.»
Med disse mektige ord innledes Det kommunistiske manifest, skrevet av den vitenskaplige sosialismens grunnleggere, Karl Marx og Friedrich Engels.
I over hundre år har nå dette spøkelset gått rundt Europa og det har alltid blitt bekjempet og forfulgt av de reaksjonære og deres agenter innen arbeiderbevegelsen. Når arbeiderne har grepet etter og tilegna seg den vitenskaplige sosialismens ideer, har dette fylt borgerskapet og deres lakeier med vill redsel.
Det går ei rett linje fra de reaksjonære som omtales i manifestet, til våre dagers reaksjonære, Willy Brandt, Leonid Bresjnev og Josip Broz Tito. Alle er de forent i et innbitt hat mot marxismen-leninismen, og de revolusjonære folkemassene i alle land.
Mens folkemassene, veiledet av den vitenskaplig sosialismens teori, marxismen-leninismen, Mao Tse-tungs tenkning, vinner stadig nye seirer i sine revolusjonære kamper, blir de reaksjonære drevet fra nederlag til nederlag. Etterhvert som motsetningene mellom arbeid og kapital tilspisses, blir borgerskapet stadig mer desperat, og det skyr ingen midler for å opprettholde sitt allerede nederlagsdømte diktatur over folkemassene.
For å utsette sin egen undergang prøver monopolkapitalen alltid å ramme arbeiderklassens viktigste våpen i klassekampen, det kommunistiske partiet. Den moderne revisjonismen er borgerskapets beste ideologiske støtte, da den innad organisasjonen bevisst går inn for å ødelegge og undergrave det kommunistiske partis revolusjonære grunnlag, marxismen-leninismen, og erstatte den med borgerlig strukturreformistiske og andre anti-marxistiske ideer.
Også her i Norge skjerpes klassekampen. Monopolkapitalen utvider sitt herredømme over landets økonomi og skjerper sitt diktatur over folkett. Krisa innen det kapitalistiske verdenssystemet øker, og norske arbeidere merker den stadig mer tydelig på kroppen. I ei slik tid er det innen Norges Kommunistiske Parti personer som målbevisst går inn for å likvidere det kommunistiske parti, og erstatte det med et såkalt «venstreradikalt parti». Partiformannen, Reidar T. Larsen, og deler av Norges Kommunistiske Partis (NKP) sentralstyre står i dag som eksponenter for denne likvidatoriske politikken.
Det foregår innen NKP en kamp mellom to linjer, den marxistisk-leninistiske, og den revisjonistskiske linja. Denne kampen har direkte sammenheng med klassekampen som foregår i samfunnet forøvrig. Det går ei rett linje fra Peder Furubotn-klikken, via Jørgen Vogt til de nåværende revisjonistene innen NKP-ledelsen, anført av Reidar T. Larsen. På grunn av at det tidligere hovedsaklig bare er blitt tatt organisatoriske og ikke noe grundig politisk oppgjør med de partifiendelige fraksjonene har revisjonistene igjen kommet i maktposisjoner. Det manglende politiske oppgjøret med revisjonistene henger sammen med at det i NKP ikke har blitt drevet systematiske studier i marxismen-leninismen.
Revisjonistene har tilrevet seg maktposisjoner på topplanet i NKP, og ved hjelp av disse krenker de systematisk normene for demokratisk sentralisme. Gjennom byråkratisk sentralisme knebler de grunnorganisasjonene og gir seg selv diktatoriske fullmakter. Revisjonistenes linje er ikke uttrykk for partimedlemmenes oppfatninger, det er borgerskapets ideologi de framfører, og som de prøver å avvæpne NKPs medlemmer med.
Den siste tids utvikling avslører i høg grad likvidatorene i NKP-ledelsen, og deres virkelige hensikter. Reidar T. Larsen uttaler seg til de borgerlige aviser om hva som nå er revisjonistenes mål. Han avslører at det skal foregå drøftinger om samling av de såkalte venstreradikale, og at målet er et «venstreradikalt parti». Dette skjer uten at partimedlemmene har fått den minste anledning til å behandle disse spørsmåla i grunnorganisasjonene på forhånd.
Ledelsen i Kommunistisk Ungdom (KU), anført av Georg Ovesen, følger villig opplegget fra likvidatorene i partiledelsen. Deres oppgave er å bekjempe alle marxist-leninister i KU, og gjøre forbundet til et revisjonistisk haleheng som helt ut danser etter de direktiver som kommer fra toppbyråkratenes side.
Hvem er det revisjonistene kaller for venstrekrefter, og som de arbeider for å samle i et «venstreradikalt parti»?
Det er reformister og anti-kommunister fra «venstrefløyen» i Det norske Arbeiderparti (DNA), og fra Sosialistisk folkeparti (SF), det er trotskister og Furubotn-folk og så videre. Disse som nå er i ferd med å bli kasta på historiens skraphaug, skal naskes sammen i en hellig allianse hvis viktigste oppgave blir å bekjempe de virkelig revolusjonære venstrekreftene.
Nå har denne reaksjonære alliansen allerede samlet sine krefter for å bryte ned de anti-imperialistiske frontorganisasjonene, Solidaritetskomiteen for Vietnam og Kampanjen Norge ut av NATO. Gjennom desperate aksjoner på toppen tar de sikte på å undergrave og lamme hele den anti-imperialistiske kampen.
Den siste tids hendelser viser tydelig likvidatorenes sanne ansikt, og deres kamp mot alle virkelige kommunister. Journalistene i Friheten hadde lenge vært en torn i øyet på revisjonistene. De var ikke villige til å underordne seg likvidatorenes linje, og betydde derfor ei hindring for gjennomføringa av planene deres.
Det første skrittet fra revisjonistenes side var da å gå til oppsigelse av journalist Svein Johnsen. Men Frihetens øvrige journalister handlet resolutt og gikk til streik fra den 17. oktober 1969. De nektet å bøye seg for likvidatorene, og krevde oppsigelsen av Svein Johnsen tilbakekalt. Gjennom politisk press forsøkte likvidatorene å knekke Frihetens medarbeidere. De gikk til og med til det uhyrlige skritt å nekte å utbetale to av journalistene deres opptjente lønn. Revisjonistene som selv snakker om «demokrati i arbeidslivet» frarøver de ansatte journalister i NKPs hovedorgan selv den minste rest av medbestemmelsesrett på sin arbeidsplass.
Kristiansand KUL støtter helt og fullt våre streikende kameråter i Friheten i deres rettferdige kamp. Deres kamp er også vår kamp! Vi krever oppsigelsen tilbakekalt, og avviser på det sterkeste likvidatorenes linje! Sentralstyret i Kommunistisk Ungdom var sammenkalt til møte i Oslo den 18. og 19. oktober 1969. På dette møtet ble et medlem av sentralstyret, formannen i vårt lag, Egil Engeland, ekskludert fra KU. Den såkalte begrunnelsen for eksklusjonen var at Engeland angivelig «ikke bøyde seg for forbundets vedtekter og politikk».
Det ble dessuten retta en mengde falske beskyldninger mot Kristiansand KUL. Disse gikk i hovedsak ut på at vi dreiv forbundsfiendtlig virksomhet, og ikke bøyde oss for den demokratiske sentralismen.
Kristiansand KUL vil på det sterkeste ta avstand fra KU-ledelsens eksklusjon av Egil Engeland. Vi betrakter eksklusjonen som en provokasjon rettet mot alle marxist-leninister i KU, og vi nekter konsekvent å godkjenne dette vedtaket fra likvidatorene i KU-ledelsen.
Likeledes vil vi på det sterkeste tilbakevise alle beskyldningene KU-ledelsen har framsatt mot Egil Engeland og mot vårt lag. Vi har som kommunistisk ungdomslag benyttet oss av vår rett og plikt til å kjempe for å gjenreise KU som en kommunistisk ungdomsorganisasjon. Vi nekter å bøye oss for en byråkratisk sentralisme som knebler grunnorganisasjonene.
Ikke et eneste dirkusjonsopplegg om KUs politikk er sendt ut til grunnorganisasjonene. Ikke et eneste diskusjonsopplegg om KUs politikk er sendt ut til grunnorganisasjonene. Alle spørsmål er blitt avgjort på topplanet, uten at medlemmene har fått den minste mulighet til å diskutere sakene på forhånd. Dette har ført til ei stadig større kløft mellom medlemsmasse og ledelse.
De aksjonene som likvidatarene i NKP- og KU-ledelsen setter i gang mot marxist-leninistene er samordna, og det skjer ved at alle vedtatte normer for partiliv systematisk krenkes. Disse aksjonere er et ledd i likvidatorenes store anstrengelser for å tekkes sine anti-marxistiske oppdragsgivere.
Det foreløpig siste trekket fra likvidatorenes side er KU-ledelsens forsøk på å splitte laget vårt ved egenrådig å innkalle Kristiansand KUL til medlemsmøte 28. oktober 1969, der Georg Ovesen skulle gjøre greie for situasjonen. Til dette møtet ble ikke engang Egil Engeland innkalt slik at han kunne informere om det som virkelig skjedde på sentralstyremøtet. KU-ledelsen håpet at de ved dette kunne skape motsetninger mellom formannen og resten av laget. Planen var på forhånd dømt til å mislykkes, og alle våre medlemmer boikottet dette møtet. Georg Ovesen ble derved sittende alene på sitt «møte». Dette viser ganske klart at laget enhetlig står på et marxist-leninistisk standpunkt, og at medlemmene konsekvent tilbakeviser likvidatorenes linje. Revisjonistene har trass i iherdige forsøk ikke klart å få noen støtte blant KUs medlemmer i Kristiansand.
Med innkallinga til Ovesens møte fulgte et løgnaktig referat fra KUs sentralstyremøte, der det med andre ord går fram at Egil Engeland motsatte seg den demokratiske sentralismen på grunn av medlemmenes politiske umodenhet. Dette er ei falsk framstilling av vårt standpunkt! KU-ledelsen har ikke informert medlemmene om sine politiske handlinger, og har forsømt å komme med et studieopplegg. Dette er byråkratisk sentralisme, og det er det vi bekjemper og nekter å bøye oss for.
Kristiansand KUL vil fortsette sitt arbeid for igjen å gjøre KU til en revolusjonær kommunistisk ungdomsorganisasjon. Veiledet av marxismen-leninismen, Mao Tse-tungs tenking, vil vi arbeide for å gjøre vårt lag til et stadig bedre våpen i arbeiderungdommens klassekamp.
Vi betrakter eksklusjonen av Egil Engeland som ugyldig, og vi vil uttrykke vår fulle tillit til han som lagets formann.
Kristiansand KUL tar på det sterkeste avstand fra hetsen som likvidatorene driver mot Røde Fane. Vi står fast på det enstemmige vedtaket i laget om å delta i tidsskriftets redaksjon, og vi støtter helt ut den politiske linja som kommer til uttrykk i Røde Fane. I en tid da revisjonistene med alle midler forsøker å kneble og ensrette den kommunistiske presse, er Røde Fane et lyspunkt og en veiviser for alle revolusjonære kommunister.
Kristiansand KUL oppfordrer alle medlemmer av NKP og KU til å ta kampen opp mot likvidatorene i toppledelsen som har sneket seg inn i våre rekker. Denne kampen må nå føres på grunnplanet, og agenter for likvidatorene i grunnorganisasjonene må resolutt bekjempes. Dette er ei forutsetning for at det seinere skal gjenreises en sentral ledelse som er forpliktet av marxismen-leninismen og de leninske normer for partiliv.
Vår kamp er en kamp for å gjenreise NKP og KU som effektive våpen i arbeidernes klassekamp. Våre paroler må være:
- SLÅ LIKVIDATORENE TILBAKE!
- FRAM FOR MARXISMEN-LENINISMEN,MAO TSE-TUNGS TENKNING!
Kristiansand Kommunistiske Ungdomslag
Egil Engeland (sign)
formann
Jan Norberg (sign)
sekretær