Arkiv for Nr 3 2009
Ingen kategorier
Sentrale forhold i den økonomiske krisa
Nr 3 2009
Kapitalistens dilemma er hvordan han kan reinvestere profitten slik at avkastningen fortsetter? I samfunnsdebatten blir folk gitt et bilde av at kapitalen blir stående i bedriften for å styrke og videreutvikle den.
Vann – profitt eller fellesskap
Nr 3 2009
Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Når vann gjøres til en vare, betyr at de som ikke kan betale, ikke får vann å drikke.
Kampen mot kommersialiseringa av vannet er hovedspørsmålet i kampen om vannet. Et demokratisk spørsmål.
USA i Jugoslavia (leder)
Nr 3 2009
Kjell Arild Nilsens kronikk, i Aftenposten 13. august er om Rødt! sitt ekstranummer om oppstykkinga av Jugoslavia av Edvard S. Herman og David Peterson. Det er ingen tvil om at den brutale massakren i Srebrenica fant sted. Heftet betviler ikke dette. Det er omfanget av denne krigsforbrytelsen og hvordan Den internasjonale forbryterdomstolen anvender folkemordkonvensjonen i […]
Kvinnene som kraft
Nr 3 2009
Kvinners situasjon som arbeidere legger i dag grunnlaget for offensive krav rette mot systemet. Samtidig angriper omstillingspolitikken kvinnenes situasjon yterligere. Angrep på normalarbeidsdagen, angrep på de sentrale lønnsoppgjørene, innstramming og privatisering i offentlig sektor vil i første omgang mest direkte ramme kvinnene. Samtidig er det angrep på hele arbeiderklassen.
To spisser
Nr 3 2009
12. november 1986 skrev Siri Jensen kronikken To spisser i Klassekampen. Dagen etter kom en ny kronikk, Kvinnene som kraft.
Tospiss-teorien har ligget til grunn for store deler av AKP/RV/Rødt sitt kvinnefaglige arbeid.
Rødt! trykker her de to kronikkene på nytt. Les de først, og så Siri Jensens vurdering idag, 23 år etter.
To spisser i arbeiderklassens kamp
Nr 3 2009
Da redaktøren ba meg om en artikkel om tospiss-teorien, fant jeg tilbake til disse artiklene, trykt i et hefte om klasseanalyse utgitt av AKP(m-l) i 1987. Det ble et morsomt gjensyn. For meg har analysen i alle år vært en rettesnor for handling, men jeg hadde ikke lest disse artiklene på svært mange år. Reaksjonen min var at hovedpunktene har stått seg godt i disse over 20 åra, og fortsatt har mye å bidra med (jeg velger i denne omgang ikke å gå inn på detaljer). Samtidig er det på tide å ta opp igjen diskusjonen og kritisk prøve analysen på nytt, blant annet mot erfaringene til nye generasjoner kvinneaktivister og faglige aktivister.
Den nasjonale frigjøringskampens problemer
Nr 3 2009
Det trengs en global og verdensomfattende keynesianisme: handel, investeringer, pengepolitikk og arbeidskraft på linje med den nasjonale keynesianisme som hjalp europeiske land ut av 1930-årenes krise.
PET: Den danske Lund-rapporten
Nr 3 2009
Akkurat som man i Norge har hatt en undersøkelse av overvåkingstjenestens arbeid – den såkalte Lund-kommisjonen fra 1996 – fikk vi i Danmark i juni 2009 en 4600 siders redegjørelse i 16 bind om Politiets Efterretningstjenestes (PET) arbeid under «den kalde krigen» (1945–1998).(1)
Som medlem av Blekingegadegruppen(2) var det med spesiell interesse jeg leste de avsnittene som omhandlet oss.
Samiske namn på vegskilt på Helgeland?
Nr 3 2009
«Skilting på samisk er ei symbolsak, men også mykje, mykje meir,» skriv Ole Gunnar Leirvaag, Rødt sin samepolitiske talsmann som døde i april.
Ludittene og debatten om fildeling (debatt)
Nr 3 2009
I den digitale verden flyter informasjonen kontinuerlig i alle retninger, og den kan ikke stoppes. Når den teknologiske basisen for en økonomi endrer seg, må også økonomien endre seg. Platebransjen forsøker i stedet å begrense teknologien for å passe den nåværende økonomi- og finansieringsmodellen – slik ludittene (se boks) gjorde i sin tid. Det er en strategi som aldri vil lykkes, og den er heller ikke ønskelig.
Hvem skal betale for fildelinga? (debatt)
Nr 3 2009
Alle jeg kjenner som har vært i Thailand, har kommet hjem med en bunke piratkopiert film, musikk eller programvare. Ingen av dem betrakter seg som forbrytere av den grunn. De synes liksom det er lovlig å snyte Time Warner eller Microsoft for en mikropromille av profitten. Dette sier litt om at moral er en ganske relativ sak, hvor det som til enhver tid regnes som rett og galt, kan være temmelig situasjonsbestemt.
Palestinerne – boka som formet en generasjon Palestina-aktivister
Nr 3 2009
Peder Martin Lysestøl: Palestinerne Rødt!, 2009 Boka Palestinerne ble nærmest skrevet som lærebok for den nystarta Palestinakomiteen. Den presenterte en meget ung palestinsk frigjøringsbevegelse for en enda yngre norsk solidaritetsbevegelse. Allerede på kongressen sin i 1967 hadde SUF (gamle SFs ungdomsforbund) vedtatt full støtte til palestinernes kamp. Sionistene hadde ellers fullstendig politisk hegemoni […]
Deltakende demokrati (bokomtale)
Nr 3 2009
Audun Lysebakken, Ingvar Skjerve: Deltakerne – en reise i demokratiets fremtid Forlaget Manifest, 2009, 206 sider Lysbakken og Skjerve ønsker ifølge bokas omslag å utfordre grensene for hva vi vanligvis mener med demokrati. Folk skal gå fra å være tilskuere til politiske prosesser, til selv å være deltakere. Boka består av flere eksempler på […]
Kan jordbruket fø verden? (bokomtale)
Nr 3 2009
Christian Anton Smedhaug: Kan jordbruket fø verden? Universitetsforlaget, 2008,269 sider Christian Anton Smedhaug stiller spørsmålet som alle samfunnsengasjerte mennesker bør interessere seg for: Har jordbruket mulighet til å fø verdens voksende befolkning? Smedhaug besvarer spørsmålet ved å gi oss en grundig gjennomgang av flere spørsmål knyttet til dagens globale jordbruk. Han ser på spørsmålet […]
Maoistenes opprør i India (bokomtale)
Nr 3 2009
Sudeep Chakravarti: Red Sun – Travels in naxalite country Penguin/Viking, 2008, 321 sider Boka til Sudeep Chakravarti handler om de maoistiske opprørerne i India. Chakravarti er journalist og forfatter, og har reist rundt i de indiske delstatene hvor maoistene er mest aktive, og undertrykkelsen hardest. Chattisgarh, Jharkand, Vest-Bengal, Karnataka og Andra Pradesh er alle […]
Darwins to ansikter
Nr 3 2009
Det er den borgerlige engelske overklassens vennlige humanisme som former Darwins syn. Den overklassen som engasjerte seg sterkt i dyrevern, samtidig som den slaktet ned opprørske indere, kinesere, tasmanere, zuluer eller irer når det var nødvendig for å sikre koloniriket og superprofittene derfra.
Globale drivkrefter bak fortsatt markedsretting i det offentlige
Nr 3 2009
Den rødgrønne regjeringen lovet stans i privatisering og konkurranseutsetting og hevder den ikke benytter såkalt New Public Management (NPM). Erfaringer fra hele landet viser imidlertid at markedsretting og NPM fortsatt brukes fullt ut i offentlig sektor.
Samhandlingsreformen
Nr 3 2009
Etter en stadig utsatt fødsel nedkom statsråd Bjarne Håkon Hanssen med Stortingsmelding 47, 2009 – Samhandlingsreformen – på avslutningsdagen for stortingsperioden.
Dette er den store helsepolitiske saka som AP og den rødgrønne regjeringa går til valg på. Men den kom altså ut til offentligheta når alle, både stortingspolitikerne og media, tok politisk ferie.
Frigjøring med hijab
Nr 3 2009
Vårens debatt om hijab i politiet kulminerte med Siv Jensens påstander om «snikislamisering» og Martin Kolbergs varsel om kamp mot radikal islam. Muslimers rettigheter angripes over hele Europa, pakket inn i retorikk om likestilling og forsvar for demokratiet.
Deler av venstresiden har hittil gått undertrykkernes ærend i stedet for å forsvare rettighetene til denne minoriteten.
Kvinnekroppen som kamparena
Nr 3 2009
Forslaget om å tillata hijab i politiet skapa ein utruleg oppheita debatt i vinter. Det føyer seg inn i rekka av debattar som handlar om kvinner og islam, eller kvinner og tradisjonar frå muslimske land. Debatten har også fått valdelege utslag, det er rapportert om angrep på kvinner med hijab både i Trondheim og Sandnes.
Kvifor er kvinnekroppen den arenaen som kampen om innvandring og verdiar skal utkjempast?