Arkiv for Nr 2 2009
Ingen kategorier
Kringsatt av fiender – fortellingen om Israel som offer
Nr 2 2009
Israelske politikere sanker stemmer ved å drepe barn i Gaza, og deres argumenter er som klippet ut av den uskyldiggjørende rammefortellingen og gjentas til det kjedsommelige. Hvor er den israelske venstresiden? Fredsbevegelsen?
Jeg møtte en ung fyr med gevær.
Peak oil – om topp i oljeproduksjonen og energiimperialisme
Nr 2 2009
Framveksten av open militarisme og imperialisme ved starten på det tjueførste hundreåret har stort sett si årsak i forsøk frå dei dominerande kreftene i verdsøkonomien på å vinne kontroll over dei minkande oljeforsyningane i verda.(1)
Tre kriser – tre muligheter
Nr 2 2009
På slutten av 2007 ble Al Gore og FNs internasjonale klimapanel hedret med Nobels Fredspris for å ha gjort verden oppmerksom på den klimakatastrofen vi står overfor, som følge av produksjon og forbruk av fossile brennstoffer.
Tidlig i 2008 hadde matvarekrisa blitt akutt.
Det globale perspektivet
Nr 2 2009
Dagens norske venstreside, miljøet rundt Raudt, delar av Sosialistisk Venstreparti og ei rekkje interesseorganisasjonar, har det meste av sitt tankegods frå ein periode då sosialisme eller kommunisme i eitt land eller eit knippe land framstod som ein utveg.
I den grad me har engasjert oss utanfor landegrensene, har det vore med støtte til undertrykte og særleg okkuperte land og folk, Vietnam, Kambodsja, Palestina, Nicaragua, Sør-Afrika og fleire.
Verdas sosiale forum er naudsynt for ei betre verd
Nr 2 2009
Når NU er misnøgde med SV sin miljøpolitikk i regjeringa, er ikkje svaret å melde seg ut. Dei bør heller vera med å påverke i sjølve forumet, slik at presset på SV vert sterkare.
Fremtidig klimaregulering – livsviktig, men dødsvanskelig
Nr 2 2009
At klimaendringer truer Jorden er ikke lenger noen nyhet. Heldigvis vet vi hvordan disse kan unngås: Redusér utslippene av drivhusgasser! Så – hva venter vi på?
Miljøvennlig byutvikling
Nr 2 2009
Denne artikkelen tar for seg spørsmål knyttet til en mer miljøvennlig byutvikling. Byplanfaglige spørsmål drøftes, men en mer miljøvennlig utvikling er først og framt avhengig av politiske beslutninger. Hvert avsnitt avsluttes derfor med konkrete krav til hva som bør være styrende for byutviklingen framover.
Byutviklingen betyr mye for levekår, bruk av energi og miljø.
Rasering av naturen under dekke av klimatiltak
Nr 2 2009
Energieffektivisering er det viktigaste tiltaket i når det gjeld energi, både på kort og lang sikt. Dette er det internasjonal semje om. Dette gjeld både økonomisk, og ikkje minst for virkninga på klimaet og miljøet generelt. Energieffektivisering gir meire energi for pengane, er utan miljøkonsekvensar, gir raskare resultat og fleire arbeidsplassar enn ved investering i ny produksjon. Kraftlinene blir avlasta, mens ny produksjon må bli brakt fram til forbrukarane på nye og miljøfiendtlege kraftliner.
Trass i dette, blir det store presset ikkje lagt på energieffektivisering, men på omkamp rundt vassdragsvern og nedbygging av kysten med kostbar og miljøskadeleg vindkraft og kraftliner.
Biodrivstoff klimaredninga? Kvifor marknaden ikkje kan løysa klimakrisa
Nr 2 2009
Biodrivstoff eller agrodrivstoff som det også blir kalla har blitt framstilt som ein måte å få transporten «klimanøytral». Det har samtidig fått skulda for auka klimagassutslepp gjennom øydelegging av regnskog. Det har positive konsekvensar for lokal og nasjonal energitryggleik, men har store negative konsekvensar for tilgang til jord, og matvareprisar.
Kan biodrivstoff løysa klimakrisa? Og vil det skje på bekostning av verdas fattige?
Hva må til for å utrydde sulten?
Nr 2 2009
En milliard mennesker sulter og hver dag dør ca 30 000 mennesker av sult og sultrelaterte årsaker. Til tross for at retten til mat er en grunnleggende menneskerett, og til tross for vedtatte målsettinger og erklæringer om å bekjempe sulten, så har antallet mennesker som sulter økt siden midt på 1990-tallet. Økningen var […]
E-stoffer i mat
Nr 2 2009
Allerede i 1902 var en mann bekymret over konserveringsmidler i maten. Dr. Wiley i USA undersøkte boraks, salisylsyre, svovelsyre, natriumbenzoat og formaldehyd. Han innrømmet at noe konserveringsmiddel var nødvendig, men han fryktet for folkehelsen og lyktes med å få forbud mot formaldehyd og boraks.
Høyanger si overleving
Nr 2 2009
Staten kan og må styre Innovasjon Norge – i dette tilfellet hindre at Innovasjon Norge sel patentet på ei teknologisk nyvinning ut av landet til høgastbydande. Nyvinninga er ein revolusjonerande ny arbeidsmåte for å lage aluminiumshjul (den såkalla hybridfelgen). Denne nye arbeidsmåten er utvikla på Høyanger-bedrifta Fundo. Einar Rysjedal arbeider på […]
Subjektiv og objektiv vold
Nr 2 2009
Slavoj Zizek skrev boka On Violence på forlaget Profile. Dette er ett kapittel fra denne boka. Slavoj Zizek er en marxistisk sosiolog, filosof og kulturkritiker. Han er internasjonal direktør for «The Centre for Advanced Studies in the Humanities» ved Birckbeck College, University of London. I 1922 organiserte den sovjetiske regjeringen utkastelsen av […]
Fattigdom for hvermann (bokomtale)
Nr 2 2009
Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet Universitetsforlaget 2008, 307 sider Boka handler om fattigdom i det norske samfunnet. Den er satt sammen av bidrag fra forskere ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo. Innledningsvis legger redaktørene vekt på at fattigdom kan forstås, måles og […]
Kommuneøkonomi i krisetider
Nr 2 2009
Viktige samfunnsmessige oppgaver vil kreve økt innsats i årene som kommer. I krisetider burde det ha vært særlig vekt på å legge grunnlaget for å møte slike langsiktige utfordringer. Ikke minst gjelder det helse- og omsorgssektorene, Torstein Dahle er leder av Rødt og siviløkonom. 1. Kommunene rammes av sammenbruddet i […]
Saltstraumen for alle – om å vinne ein miljøkamp
Nr 2 2009
Sjøl om dei omstridde områda enno ikkje er permanent sikra ved statlig oppkjøp, kan vedtaket i Miljøverndepartementet om Saltstraumen bli eit straumvende for den tiltakande privatiseringa av strandsona på landsbasis. Ka er vilkåra for å vinne – også der alt ser ut til å vere for seint? Brigt Kristensen er medlem av […]
Afrikas tsunamiar: Svolt, hungersnaud og mathjelp
Nr 2 2009
Matkrisa i dag feier over verda som ein tsunami. For første gong er matkrisa demokratisert på det viset at det ikkje lenger er eit afrikansk fenomen. I årevis voks krisa høglytt i Afrika og kravde bare auge til å sjå og øyrer til å høyre. Når millionar av afrikanarar har gått svoltne til […]
Eksemplet Island
Nr 2 2009
Island er et godt eksempel på utviklingen i kapitalismens nyeste og mest fremskredne fase, og indikerer også at dens iboende motsigelser fremdeles er like uløste. Island var et av de første land til å bli hardt rammet av den pågående krisa. Thorarinn Hjartarson er historiker i Akureyri, Island. […]
Sårbare Barentshav
Nr 2 2009
Forskerne fremstiller Barentshavet som et friskt hav, et hav som har stor toleranse for endringer og hvor det er liten risiko for kollaps. Kan det være fordi myndighetene nå går inn med nye aktiviteter som oljeboring og skipsfart? Frode Bygdnes er med i Rødt sitt miljøutvalg, og sitter i fyllkestinget for Rødt i […]
Trenger vi landbruk i Troms?
Nr 2 2009
Er det ikke bare å importere? Nei, så visst skal vi ha et landbruk her også! Jeg nevner argumenter i fleng: hensynet til bosetting, beredskap, kulturlandskap, ringvirkninger i samfunnet for øvrig, men først og fremst av hensynet til matsikkerheten. Berit Nikolaisen er ku- og sauebonde og leder av Småbrukarlaget i Troms. […]