Hva skjer i skolen?
2005-01
Flere elever, men færre lærere i skolen. Barn som ikke vet hvilken klasse de går. Rektorer som ikke tør uttale seg offentlig. Skoleflinke kan kutte ut ett år …
Tretten timers dag – eller seks?
2005-01
Hva ville de sagt, de som kjempet fram åtte timers normalarbeidsdag, hvis de hadde visst hva folk ble tilbudt hundre år seinere?
Besteårsregelen – aller viktigst
2005-01
I denne artikkelen vil jeg særlig ta for meg besteårsregelen, regelen om at de tjue beste år skal telle ved utregning av pensjonens størrelse. Forslaget om i stedet å innføre en alleårsregel er det viktigste elementet i forslaget til endring av pensjonssystemet, og det er uenighet og uklarhet både i fagbevegelsen og kvinnebevegelsen om dette spørsmålet.
Schwestern, Genossinnen!
2005-01
Søstre, kamerater! kom første gang ut i 1987, og er altså skrevet for snart 20 år siden. Mye har skjedd i verden i disse årene, ikke minst ideologisk: Vi har opplevd Sovjetsamveldets sammenbrudd, som utropes til sosialismens endelige nederlag. USA har inntatt posisjonen som eneste supermakt. Mens anti-imperialistiske frigjøringsbevegelser på 1960- og 70-tallet ofte var marxistisk inspirert, spiller nå religiøse strømninger en betydelig rolle i motstandskampen.
New Public Management
2005-01
Nyliberale teorier som New Public Management (NPM), hvor hovedpoenget er å drive offentlige virksomheter som om de var private bedrifter i et konkurransemarked, bidrar til å forsterke markedsutviklingen av offentlig sektor og gjøre forskjellen mellom offentlig og privat minst mulig.
Martinique
2005-01
"Og nå har de alle sammen vendt seg mot Martinique, alle med ett hjerte og ett sinn igjen. De hjelper, redder, tørker tårer og forbanner den ødeleggende vulkanen. Pelé, kjempen med det store hjertet, du kan le; du kan se ned i avsky på disse velvillige morderne, på disse gråtende åtselspiserne, på disse udyrene i samaritanerklær," skrev Rosa Luxemburg etter vulkanutbruddet i havnebyen St Pierre i mai 1902.
Kva skjer i Ukraina?
2005-01
23. januar i år vart Viktor Jusjtsjenko etter mykje om og men sett inn som president i Ukraina, Europas nest største land. Men kva har skjedd i Ukraina? Kvifor stod landet plutseleg på kanten av borgarkrig og politisk kaos? Kvifor har USA og Vesten kasta sine auga på denne konflikta og tek stikk motsette konklusjonar av kva Russland gjer, medan valet i Romania får passera omtrent utan merksemd i det heile?
Strategier for en digital sosialisme
2005-01
Ny teknologi skaper en ny produksjon som skaper et nytt samfunn. Kan det vi nå ser gjennom fildeling og open source-produksjon etter hvert vokse til en kraft som tvinger igjennom sosialismen i hele samfunnet?
Om Gramscis hegemonibegrep
2005-01
En klasse kan ikke tilegne seg nasjonalt lederskap og bli hegemonisk dersom den begrenser seg til klasseinteresser; den må også ta opp i seg folkelige og demokratiske krav og kamper som ikke har en ren klassekarakter, skriver forfatteren blant annet i denne artikkelen.
Fett – et feministisk tidsskrift (Tidsskriftomtale)
2005-01 Bokomtaler
"Første gang jeg så Fett var på Narvesen. Den fancy designete forsiden, det kule coveret og de spennende overskriftene gjorde at jeg gledet meg som en unge til det skulle komme i posten til oss." (Live, 20 år)
Dispatches from the people’s war in Nepal (bokomtale)
2005-01 Bokomtaler
"Et sted mellom 70 og 80 maoistopprørere drept." Det er gjennom slike avisnotiser fra VG og Dagbladet vi kjenner folkekrigen i Nepal. Tallene er alltid blåst opp, og kildene er alltid internasjonale nyhetsbyråer som igjen har fått dem fra regjeringsdominert media i Nepal.
Det urbane verdivenstre ryddar vegen for FrP
2007-02A
Eg veit ikkje kven som først tok i bruk ordet «FrP-koden». I dagsavisene synst eg det går inflasjon i bruken av uttrykket. Men den vesle boka Folkepartiet? inneheld heldigvis artiklar som går litt djupare enn berre å gruble over dette mystiske eller mytiske ordet.
Ødeleggelsens økologi
2007-02A
Jeg vil starte denne analysen av det jeg kaller «ødeleggelsens økologi» med å referere til Gillo Pontecorvos film Brenn Queimada Fra 1969. [1] Pontecorvos episke film kan sees som en politisk og økonomisk allegori for vår tid. Den er lagt til en fiktiv karibisk øy som kalles for «Queimada», tidlig på 1800-tallet. Queimada er en portugisisk slavekoloni med en monokultur basert på sukkerproduksjon, og dermed avhengig av eksport av sukker som råvare i verdensøkonomien. I åpningsscenen får vi vite at øya fikk navnet sitt fra det faktum at den eneste måten de opprinnelige portugisiske kolonial-istene klarte å utrydde urbefolkningen på, var å sette fyr på hele øya og drepe alle der, og etter dette ble slaver importert fra Afrika for å høste inn de nylig plantede sukkerrørene.
Nytt parti (leder)
2006-04
Både AKP og RV sine landsmøte har vedteke at dei vil samla kreftene i eitt revolusjonært parti.
Reformen som produserer minstepensjonister
2006-04
Regjeringen skryter av at de har fjernet minstepensjonsfella, ingen blir minstepensjonister i det nye systemet. I virkeligheten gjør de folk med brukbar inntekt gjennom et langt liv til minstepensjonister. Regjeringen løser dette problemet ved rett og slett å senke minstepensjonen.
Sykehuskampen – folkelig opprør mot staten og helsebyråkratene
2006-04
Denne høsten har vært preget av sykehuskampen. Reportasjer og debattprogrammer om situasjonen i sykehussektoren har preget mediebildet. Den siste uka i september var det tre store markeringer for sykehusene. I Mosjøen deltok over 5.000 i en demonstrasjon for å stoppe nedlegginga av den kirurgiske akuttberedskapen. I Lærdal gikk over 2.000 i fakkeltog mot nedbygginga av lokalsykehuset. For første gang var det også en sykehusdemonstrasjon i Trondheim med ca 1.300 deltakere.
Moderne tider
2006-04
Det er en merkelig ide at de rike arbeider bedre hvis de hele tiden blir rikere, mens de fattige bare arbeider bedre hvis de blir fattigere. (John Kenneth Galbraith (1908-2006), amerikansk økonom)
Folkerett og stormaktspolitikk under Balkan-krigen
2006-04
Finnes det et folkerettslig holdbart grunnlag for Natos angrep på Kosovo/Jugoslavia 24. mars 1999?
Og så tar vi Berlin
2006-04
Det var ikke blitzen mot London som innleda bombeterroren mot byer i verdenskrigen. Engelskmennene var først. Men det som starta som en strategisk nødvendighet, vokste med åra til grove krigsforbrytelser.
Serbia etter Milosevic. Fred til evig tid?
2006-04
Etter at Slobodan Milosevic vart styrta gjennom eit fredeleg opprør 5. oktober 2000, har det gått seks år. I Serbia har desse seks åra tyda økonomiske reformar, drapet på ein statsminister, strid om Kosovo og ei jakt på tiltalte krigsforbrytarar, som regjeringa helst vil unngå. I det siste har også Serbia vedteke ny konstitusjon. Er landet i ferd med å stabilisera seg?