Apropos Tsjekkoslovakia
1970-01
Som en liten illustrasjon på den politikk som ble framelsket under Alexander Dubček-periodens «liberalisering» i Tsjekkoslovakia, tar vi med følgende vitsetegning fra et tsjekkoslovakisk magasin. Arbeideren latterliggjøres og framstilles som den håpløse idiot som alltid skaper problemer for systemets effektivitet. Om vitsetegningene kanskje er forsvunnet under de nye lederne, er dette ikke tilfelle med den inngrodde revisjonisme og kontrarevolusjonære innstilling—den er bare mer tilpasset forhold som bedre og mer effektivt tjener sosialimperialistene i Kreml.
Ikke nå, men siden — siden går det lett!
1970-01
«Den som mener at det er revolusjonen og proletariatets diktatur som må være det sentrale for partiet i dag har ikke begrepet det mest elementære.»
— Reidar T. Larsen på møtet i Folkets Hus, Oslo, fredag 12. desember 1969.
Partidiskusjonen tvinger seg fram
1970-01
Kort etter at det nå så kjente brev av 8. oktober 1969 fra Norges Kommunistiske Parti (NKP) sekretariat, inneholdende blant annet pålegg til distriktsstyrer og lag om å ta initiativ til rådslagninger og drøftinger med andre «sosialistiske venstrekrefter», var sendt ut, ble det tatt opp til diskusjon på et fellesmøte for partilagene i Akershus.
Forsøk på begrensning av klassekampen
1970-01
«For en idyllisk plan: å ville virkeliggjøre sosialismen gjennom den parlamentarisk vei, ved et enkelt flertallsvedtak! Det er bare synd at denne lyseblå fantasi fra innbildningens verden ilske engang regner med de historiske erfaringer fra den borgerlige revolusjon, for ikke å snakke om den proletariske revolusjons egenart.»
— Rosa Luxemburg i Die Rote Fahne, 17. desember 1918.
Uro innenfor de kommunistiske partier i vest
1970-01
Det sjokket Sovjet-troppenes innmarsj i Tsjekkoslovakia ga kommunister hele verden over, tror jeg bare kan sammenliknes med sjokket fra den 20. kongress, og kan vel sies å være en logisk følge av det ettersom det klart viste at den sovjetiske kommunismen nå har utviklet seg til rein sosialimperialisme.
Lillehammer KU støtter Røde Fane
1970-01
Lillehammer Kommunistiske Ungdomslag har på medlemsmøte 3/11 enstemmig vedtatt følgende uttalelse:
Anstrengt forsøk på bortforklaring
1970-01
I Friheten nr. 46/69 lanserer Reidar T. Larsen et helt nytt prinsipp, han offentliggjør enkeltmedlemmers holdning i interne partimøter
NKPs sekretariat og anti-NATO kampanjen
1970-01
Umiddelbart etter at Kampanjen Norge ut av NATO hadde avholdt landsmøte i Oslo, hvor det blant annet ble vedtatt en politisk plattform som klart og greit trekker opp linjene for kampanjens videre arbeid mot NATO, og hvor det også tas avstand fra en all-europeisk sikkerhetspakt som vil være et nytt og verre NATO, et undertrykkingsapparat samordnet av NATOs og Warzawapaktens styrker og midler, sendes det fra Norges Kommunistiske Partis (NKP) sekretariat ut et brev (undertagnet av Georg Ovesen), hvor partimedlemmene frarådes å «delta i anti-NATO arbeidet på dette grunnlag».
Europeisk sikkerhetspakt?
1970-01
Bakgrunnen for den sørgerlige utviklinga i Europa etter siste verdenskrig er jo at nazismen, denne monopolkapitalismens giftblomst, selvfølgelig langt fra var heilt rykka opp med rota. Etter noen halvhjerta forsøk i USA på å legge om krigsproduksjonen, som hadde vært så uhyggelig lukrativ, til fredsproduksjon, ble slagordet «heller krig enn krise»—som henspiller på den store krisa i 1929 og de par følgende år—allment godtatt av de ledende stats- og industrimenn. Dermed blei roret også lagt om i det okkuperte Vest-Tyskland, fra denazifisering til favorisering av nazister og først og fremst av den største krigsforbryteren som var blitt dumt i Nürnberg: rustningskapitalen. Og for igjen å få fart på den blei det gamle spøkelse kommunismen, igjen manet fram.
Fellesuttalelse fra Kristiansand KUL og SUF (m-I)
1970-01
Kristiansand Kommunistiske Ungdomslag og Kristiansand Sosialistiske Ungdomsforbund (m-l) er arbeiderungdommens, skoleelevenes og studentenes kommunistiske ungdomsorganisasjoner. Laga har marxismen-leninismen-Mao Tse-tungs tenking som sitt teoretiske grunnlag og rettesnor. Mao Tse-tungs tenking er marximsen-leninismen i den epoken da imperialismen går sitt fullstendige sammenbrudd i møte, og sosialismen går mot verdensomspennende seier.