Anstrengt forsøk på bortforklaring
Av Esther Bergerud
Dette innlegget er nektet inntatt i Friheten.
I Friheten nr. 46/69 lanserer Reidar T. Larsen et helt nytt prinsipp, han offentliggjør enkeltmedlemmers holdning i interne partimøter.
Jeg går da ut fra at jeg har samme rett.
I oppsettet sier Reidar T. Larsen at hans uttalelser til Morgenbladet 7. oktober og Verdens Gang den 16. oktober 1969, er blitt omskrevet.
Videre henviser han til sin tale på sentralstyretmøtet den 4. og 5. oktober.
Det er riktig at Reidar T. Larsen ikke sa noe om dannelsen av et venstresosialistisk parti på sentralstyremøtet, i desto merkeligere lys kommer uttalelsen i Morgenbladet bare to dager etter.
På sekretariatmøtet den 16. oktober la jeg fram Morgenbladets intervju og spurte hva som lå bak. Reidar T. Larsen svarte at han var blitt misforstått av avisen. Etter det la jeg fram Verdens Gang for samme dag, 16. oktober, og repliserte at da måtte han være blitt misforstått to ganger, av to forskjellige aviser med en ukes mellomrom. Noe konkret svar kom ikke på det, men i slutten av sitt innlegg sa Reidar T. Larsen: «Et marxistisk parti er foreløpig et fjernt perspektiv.»
Det er Reidar T. Larsens kongstanke å samle alt til høyre for Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninstene) i et stort og bredt parti.
Det er ingen ny tanke hos ham. Allerede på sentralstyremøte (okt. 1967) foreslo Reidar T. Larsen at vi skulle skifte navn på partiet, sløyfe «kommunistiske» og erstatte det med «venstresosialistiske» eller liknende. Forslaget vant ingen respons i sentralstyret.
Sentralstyret tidde forslaget ihjel.
Programkomiteen som framla forslag til arbeidsprogram,—Reidar T. Larsen er med i komiteen—hadde utelatt leninismen. Landskonferansen i 1969 kritiserte dette og krevde at leninismen skulle være med i programmet, som ble oversendt til sentralstyret med disse merknader. Sentralstyret så seg imidlertid ikke tid til å behandle det og oversendte det til programkomiteen. I det ferdige utkast som nå foreligger er leninismen fremdeles borte.
Dermed er det prinsipielle grunnlaget for å forvandle NKP til et venstresosialistisk parti lagt.
I denne sammenheng må også det faktum at landsmøtets vedtak om revidering av prinsipp-programmet ikke blitt effektuert sees.
Alle disse ting er ledd i en plan for å skape en plattform for dannelsen av et bredt venstresosialistisk parti som kan oppta konkurransen med Det norske Arbeiderparti (DNA) om valgmandater.
Den største hindringen for denne planen ligger i partimedlemmenes egen reaksjon.
Det er derfor vi blir så hardt angrepet, vi som har avslørt denne planen og som åpent har erklært at vi vil bekjempe denne skumle planen som i sin konsekvens vil bety at Norges Kommunistiske Parti (NKP) likvideres som revolusjonært klassekampparti.
Det er derfor journalistene er blitt sparket fra Friheten for at ingen mislyd skal trenge inn i Frihetens spalter og forpurre planene om likvidering av NKP.
Suverent ekskluderer Reidar Larsen SUF(m-1) fra venstrebevegelsen i Norge, til tross for at de i en årrekke har drevet systematiske studier i vårt partis grunnsyn, marxismen-leninismen.
De som ikke forkaster leninismen hører øyensynlig ikke med til venstrekreftene, etter Reidar Larsens oppfatning.
Både på sentralstyremøtet den 4.–5. oktober og sekretariatsmøtet den 16. oktober, framkom forslag om at i forhandlinger om venstresamarbeid måtte både Jørgen Vogt-gruppen og Peder Furubotn-folka være med.
Reidar T. Larsen hadde ingen innvendinger i den anledning.
Og det er på grunn av disse planene om et venstresosialistisk parti at Reidar T. Larsen ikke ville svare på hvordan han stilte seg til proletariatets diktatur. På vårparten fikk han gjentagne ganger spørsmål om det både fra meg og andre, men han gled behendig unna ved å overlate pennen til andre. Han kan nok svare, men han vil ikke.
Hvis han sier at han er for proletariatets diktatur, så vil han støte fra seg de småborgerlige elementene han vil under samme hatt med. Og hvis han sier at han er imot, så vil partimedlemmene ta avstand.
Og dermed blir Reidar T. Larsen stående like ubesluttsom som det berømte eselet mellom to høydotter, og som til slutt sultet ihjel fordi det ikke kunne bestemme seg for hvem det skulle velge.
Vårt partis linje og grunnsyn er marxismen-leninismen.
Men er det Reidar Larsens linje?
Ja, se det er det skjellig grunn til å lure på.
Hovedoppgaven for vårt parti er å skape en enhetlig front på et klassekampgrunnlag, rettet mot monopolkapitalens framstøt i Norge, med det perspektiv å styrte den borgerlige klassestat og å opprette arbeiderklassens egen stat—det vil si proletariatets diktatur.
Det er bare et parti av Lenins type og som har marxismen-leninismen som rettesnor for sine handlinger som kan greie denne oppgaven. Og fronten må ledes av dette partiet.
Det er Reidar T. Larsens tragedie at han ikke ser forskjell på front og parti, og at han ikke innser det revolusjonære partiets ledende rolle. I stedet så blander han alt, både front og parti, i en mølje og tror at et slikt venstresosialistisk lapskausparti kan erstatte arbeiderklassens kampparti.
Det ville sikkert glede borgerskapet om han greide å få NKP med på en slik linje. Men i dagens situasjon ville arbeiderklassen da ha mistet sitt redskap.