Arkiv for Nr 2 2011
Ingen kategorier
Mappa mi En beretning om ulovlig politisk overvåking (omtale)
Nr 2 2011
Jon Michelet: Mappa mi – En beretning om ulovlig politisk overvåking Forlaget Oktober 2011 Jon Michelet har denne gangen skrevet en nokså spesiell bok. Han har nitid gått gjennom alle de 82 dokumentene som mappa hans inneholder, formidlet dem og kommentert dem. Det må ha vært ganske krevende å gjøre, og det er modig gjort, […]
Mappa mi En beretning om ulovlig politisk overvåking (omtale)
Nr 2 2011
Jon Michelet: Mappa mi – En beretning om ulovlig politisk overvåking Forlaget Oktober 2011 Jon Michelet har denne gangen skrevet en nokså spesiell bok. Han har nitid gått gjennom alle de 82 dokumentene som mappa hans inneholder, formidlet dem og kommentert dem. Det må ha vært ganske krevende å gjøre, og det er modig gjort, […]
Social Structure and the Forms of Consciousness (omtale)
Nr 2 2011
Istvàn Mészáros Social Structure and the Forms of Consciousness, Vol. 1: The Social Determination of Method Monthly Review Press, 2010 Mészáros er kanskje mest kjent for sin kombinasjon av en sterk lojalitet overfor Marx selv og hans kritiske politiske prosjekt på den ene siden, og hans vilje til å komme med egne reviderende og supplerende […]
Social Structure and the Forms of Consciousness (omtale)
Nr 2 2011
Istvàn Mészáros Social Structure and the Forms of Consciousness, Vol. 1: The Social Determination of Method Monthly Review Press, 2010 Mészáros er kanskje mest kjent for sin kombinasjon av en sterk lojalitet overfor Marx selv og hans kritiske politiske prosjekt på den ene siden, og hans vilje til å komme med egne reviderende og supplerende […]
Den digitaliserte læreren? (debatt)
Nr 2 2011
Hva skal skole være? Hvem skal eie kunnskapen? Hvem skal eie framtida? spør Øyvind Andresen i sitt innlegg, der han går til angrep på det han oppfatter som en utvikling i retning av et nyliberalt utdanningssystem for en «flytende modernitet». Han har flere gode poenger, men ender opp som bakstreversk forsvarer av skolesystemet fra 50- og 60-tallet.
Den digitaliserte læreren? (debatt)
Nr 2 2011
Hva skal skole være? Hvem skal eie kunnskapen? Hvem skal eie framtida? spør Øyvind Andresen i sitt innlegg, der han går til angrep på det han oppfatter som en utvikling i retning av et nyliberalt utdanningssystem for en «flytende modernitet». Han har flere gode poenger, men ender opp som bakstreversk forsvarer av skolesystemet fra 50- og 60-tallet.
Stengt for innsyn – åpent for korrupsjon
Nr 2 2011
Dei kommunale omorganiseringane kan ha gjort det lettare eller vanskelegare å lykkast med korrupte handlingar. Sentrale spørsmål for å vurdere resultatet er:
- Har det vorti meir åpen eller meir lukka saksbehandling?
- Blir tilsynet i praksis gjennomført på ein betre eller dårlegare måte?
- Har det vorti lettare eller vanskelegare å få innsyn?
Artikkelen er kapittel 2 i en ny bok fra Erling Folkvord som kommer før sommeren.
Stengt for innsyn – åpent for korrupsjon
Nr 2 2011
Dei kommunale omorganiseringane kan ha gjort det lettare eller vanskelegare å lykkast med korrupte handlingar. Sentrale spørsmål for å vurdere resultatet er:
- Har det vorti meir åpen eller meir lukka saksbehandling?
- Blir tilsynet i praksis gjennomført på ein betre eller dårlegare måte?
- Har det vorti lettare eller vanskelegare å få innsyn?
Artikkelen er kapittel 2 i en ny bok fra Erling Folkvord som kommer før sommeren.
Med makt i bagasjen
Nr 2 2011
Før gikk politikere flest tilbake til sin gamle jobb. Nå blir politisk makt solgt til høystbydende.
Med makt i bagasjen
Nr 2 2011
Før gikk politikere flest tilbake til sin gamle jobb. Nå blir politisk makt solgt til høystbydende.
Den papirløse underklassen
Nr 2 2011
I Danmark gikk man til valg på å vandalisere asylpolitikken. I Norge vandaliserte man asylpolitikken for å vinne et valg.
Den papirløse underklassen
Nr 2 2011
I Danmark gikk man til valg på å vandalisere asylpolitikken. I Norge vandaliserte man asylpolitikken for å vinne et valg.
Det etterkapitalistiske Norge – og veien dit
Nr 2 2011
– Hinsides dets grenser begynner den menneskelige kraftutfoldelse som et mål i seg selv, det sanne frihetens rike, som imidlertid bare kan blomstre med nødvendighetens rike som sin basis. Forkortelsen av arbeidsdagen er dets grunnleggende forutsetning. (Karl Marx)Det etterkapitalistiske Norge – og veien dit
Nr 2 2011
– Hinsides dets grenser begynner den menneskelige kraftutfoldelse som et mål i seg selv, det sanne frihetens rike, som imidlertid bare kan blomstre med nødvendighetens rike som sin basis. Forkortelsen av arbeidsdagen er dets grunnleggende forutsetning. (Karl Marx)Mer lån!
Nr 2 2011
Amerikansk bustadstatistikk er på eit sinnsjukt nivå, og ingen veit noko meir om kor store mørketal det finst. Er det 5 millionar einingar, eller 10, eller 15? På toppen av det skaper falske underskrifter og andre former for falskneri store tilleggsproblem innafor bustadfinansieringssektoren, noko som tvingar långivarane til å kjøpe tilbake store lånebeløp. Korleis vil dei betale for dette?
Mer lån!
Nr 2 2011
Amerikansk bustadstatistikk er på eit sinnsjukt nivå, og ingen veit noko meir om kor store mørketal det finst. Er det 5 millionar einingar, eller 10, eller 15? På toppen av det skaper falske underskrifter og andre former for falskneri store tilleggsproblem innafor bustadfinansieringssektoren, noko som tvingar långivarane til å kjøpe tilbake store lånebeløp. Korleis vil dei betale for dette?
Om sosialisme
Nr 2 2011
Ein kan ta for seg «utsiktene til sosialisme» på 5 ulike måtar. Ein er å lage utopiar. Ein annan er å bygge på erfaringar frå det som blei kalla den faktisk eksisterande sosialismen, ikkje minst den tidlegare Sovjet-blokka. Ein tredje er å finne fram til lommer med sosialistisk praksis innafor kapitalismen. Ein fjerde er å framskrive tendensar innafor kapitalismen i dag når han skaper vilkår for sosialisme, men hindrar gjennomføringa. Ein femte er å bygge på tidlegare og eksisterande kampar ut frå måla og prosessane dei inneber.
Om sosialisme
Nr 2 2011
Ein kan ta for seg «utsiktene til sosialisme» på 5 ulike måtar. Ein er å lage utopiar. Ein annan er å bygge på erfaringar frå det som blei kalla den faktisk eksisterande sosialismen, ikkje minst den tidlegare Sovjet-blokka. Ein tredje er å finne fram til lommer med sosialistisk praksis innafor kapitalismen. Ein fjerde er å framskrive tendensar innafor kapitalismen i dag når han skaper vilkår for sosialisme, men hindrar gjennomføringa. Ein femte er å bygge på tidlegare og eksisterande kampar ut frå måla og prosessane dei inneber.
Byparlamentarisme – en gift for folkestyret
Nr 2 2011
Innføring av kommunal parlamentarisme innebærer ikke at kommunestyret tar makt fra noen andre, men at kommunestyret frivillig overfører makt til en liten maktelite på toppen.
Byparlamentarisme – en gift for folkestyret
Nr 2 2011
Innføring av kommunal parlamentarisme innebærer ikke at kommunestyret tar makt fra noen andre, men at kommunestyret frivillig overfører makt til en liten maktelite på toppen.