Arkiv for pensjon
En viktig pamflett om raseringa av pensjonene våre
2023-03 Bokomtaler
Anmelder: Jorunn Folkvord Boktittel: En verdig avgang? Pensjonsreform på helsa løs Forfatter: Emil Øversveen og Astrid Hauge Rambøl Forlaget Manifest 2023 De som skriver mest om pensjon for et bredt publikum er sannsynligvis tabloidavisene. Ikke overraskende går det mest i sensasjonsjournalistikk og fryktpropaganda. Det er alltid PLUSS-artikler og ofte bidrar tekstene til mer forvirring enn […]
Hvorfor pensjonsopprør?
2019-01
Bankene forteller deg at det haster med å starte med pensjonssparinga, det er aldri for tidlig å tenke på pensjon. Politikerne snakker om at vi lever lenger og må jobbe lenger. Beskjeden er til deg: Du må ta ansvar. Du må jobbe hardt og lenge. Du må spare mye og ta ansvar for deg sjøl. […]
Leder: Stem nei til pensjonsranet!
2018-02
Pensjonsreformen som Stoltenbergs første regjering satte i gang arbeidet med, knesatte som prinsipp at pensjonsytelsene i hovedsak skulle være basert på hva hver enkelt hadde innbetalt. I Folketrygden skulle en alleårsregel erstatte en besteårsregel, noe som de med lange yrkeskarrierer svært tjener godt på. Ny folketrygd ble vedtatt av Stortinget i 2005.
Pensjonsreformen: Offentlig ansatte står for tur
2017-04
På landsmøtet i Fagforbundet sist oktober grep forbundsleder Mette Nord inn mot flertallet i salen. De hadde nemlig vedtatt at forbundet for de kommuneansatte skulle kjempe for fortsatt bruttopensjon. Men da ville de ikke lenger ha noe å forhandle på ifølge Nord. Resultatet ble et nytt vedtak med en rekke gode intensjoner om fortsatt gode […]
Det er alderspensjonen det må gjøres noe med
2017-02
Pensjonsspørsmålet har stått sentralt på den fagbevegelsens agenda siden Regjeringen Stoltenberg satte ned pensjonskommisjonen i 2001. Gnist har tatt en prat med Åsne Skjelbred Refsdal og Janne Lisesdatter Håkonsen, som begge sitter i styret for Forsvar offentlig pensjon, for å finne ut hva det egentlig dreier seg om og hvor kampen står nå.
Rettferdig pensjon?
2014-02
På ti år er alderspensjonen i norge lagt helt om. de færreste har oversikt over resultatet, og private pensjonsrådgivere har sterk pågang. reformen favoriserer folk med god helse og lett arbeid som lever lenge og kan jobbe lenge. Men store grupper oppdager at de ikke får lov til å gå av tidlig fordi de har tjent for lite. Andre som gir seg før 67 år, taper store penger i årlig alderspensjon. den gamle alderspensjonen skulle erstatte arbeidsinntekten når vi ble gamle. den nye er blitt en privat spareordning. Fra 62 års alder kan vi ta ut penger fra «pensjonsformuen» enten vi er i jobb eller ikke.
Nå tar de uførepensjonistene
2009-04
Det aller viktigste er å slå tilbake forslaget om å gå fra uførepensjon til uførestønad, fra pensjonist til lønnstaker.
Det er ikke mulig å videreføre de gode uførepensjonene i det offentlige og heller ikke de gode ytelsesbaserte ordninger i privat næringsliv med et slikt prinsipp.
Stortinget slakter folketrygda
2005-03
Stortinget har vedtatt prinsippene for en pensjonsreform. Det skjedde 26. mai 2005. Det var "pensjonsforliket" mellom regjeringa, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som ble vedtatt, et forlik som ble inngått ei uke før dette. Straks kunne mediene opplyse at alle kommer til å få mer i pensjon, at førtidspensjoneringa (AFP) er sikra og at LO-kongressen har fått mange saker innfridd. Er det sant?
Besteårsregelen – aller viktigst
2005-01
I denne artikkelen vil jeg særlig ta for meg besteårsregelen, regelen om at de tjue beste år skal telle ved utregning av pensjonens størrelse. Forslaget om i stedet å innføre en alleårsregel er det viktigste elementet i forslaget til endring av pensjonssystemet, og det er uenighet og uklarhet både i fagbevegelsen og kvinnebevegelsen om dette spørsmålet.
Reformen som produserer minstepensjonister
2006-04
Regjeringen skryter av at de har fjernet minstepensjonsfella, ingen blir minstepensjonister i det nye systemet. I virkeligheten gjør de folk med brukbar inntekt gjennom et langt liv til minstepensjonister. Regjeringen løser dette problemet ved rett og slett å senke minstepensjonen.
Først tok de pensjonistene, nå tar de uførepensjonistene
2007-04
Fra 1. januar 2010 forsvinner uførepensjonistene. De får uførestønad, ikke uførepensjon. Dette markerer at uføretrygd er en rettighet som ikke er varig. Du kan miste den, og det normale blir at den skal vurderes på nytt etter ei tid. I dag blir uføretrygd beregnet som pensjon, du får framberegnet inntekten du hadde siste år før du ble ufør, fram til du blir 67. Så blir uføretrygda beregnet av de 20 beste åra og du får det samme i alderstrygd når du blir 67, som du har i uføretrygd. Nå skal uførestønaden beregnes etter samme prinsipp som attføring og rehabilitering, 66 % av inntekten i de tre beste av de fem siste årene før du ble ufør. Det er kompensasjon for inntektsbortfall, ikke en varig pensjon.
Pensjonsreformen – reformen for dem med god helse og god økonomi (nettbonus)
2007-04
Folketrygda har vært et klassekompromiss, de med god økonomi har fått mest, men utjamninga har vært så stor at forskjellene mellom pensjonister er langt lavere enn i yrkeslivet. Spesielt har folketrygda vært fantastisk for å hindre fattigdom for dem som har måttet forlate arbeidslivet på grunn av dårlig helse eller at de ikke hadde mer å gi. Mange land har bedre pensjonsytelser enn Norge, men ingen har en bedre minstepensjon, ingen har en bedre uføretrygd og ingen har en bedre førtidspensjon enn vår avtalefestet pensjon. Det er juvelene i den kronen som Folketrygda med rette kan kalles.