Noen problemer og advarsler i tilknytning til intervjuet med J. B. Foster
Av Torstein Dahle
Jeg synes dette intervjuet er viktig og i høyeste grad leseverdig. Det tar opp helt sentrale utfordringer i vår tid, og John Bellamy Foster har gjort en meget fortjenstfull innsats med å sette klimatrusselen og andre økologiske temaer på dagsorden blant marxister. Han har også vært viktig for å slå tilbake myter om at Marx og Engels ikke var opptatt av økologi. Men jeg må likevel peke på noen problemer med hans bruk av Marx – og også noen oversettelsesproblemer.
Torstein Dahleer siviløkonom og bystyrerepresentant for Rødt i Bergen.
I dette intervjuet bruker Foster uttrykket «metabolic rift», som jeg har oversatt med «sprekker eller brudd i stoffskiftet». Foster har gjort «metabolic rift» til et helt sentralt begrep, som nå brukes av marxister i stor utstrekning. Foster omtaler det her i intervjuet som «Marx’s theory of metabolic rift». Du kan slå opp i Wikipedia og finne en lengre artikkel om «Metabolic rift». Artikkelen starter (per 30. mai 2017) slik: «Metabolic rift is Karl Marx’s notion of the ‘irreparable rift in the interdependent process of social metabolism’».
Men dette er faktisk ikke riktig. Marx brukte aldri dette uttrykket. Det er Foster selv som har konstruert det. Uttrykket har slått godt an fordi det i alt vesentlig har vist seg å være et nyttig begrep. Men det er altså ikke Marx sitt uttrykk.Det er kommet en del interessante innvendinger mot det, bl.a. fra sosiologiprofessor Jason W. Moore som er koordinator for World-Ecology Research Network. Han mener at uttrykket inviterer til en mekanisk, udialektisk oppfatning, ved at det beskriver mennesket og naturen som to forskjellige enheter, der menneskene (ikke-natur) under styring av kapitalismens akkumulasjonstvang kolliderer med naturens (ikke-menneskenes) grenser. Beveren som demmer opp elva sees på som natur, mens menneskets handlinger i naturen sees som ikke-natur. Han mener det blir feil å si at det kapitalistiske samfunnet skaper brudd i naturen; mennesket er selv en del av naturen og endrer naturen. Og han mener at den framstillingen Marx ga, ikke gir dekning for det han oppfatter som en mekanisk «brudd»-forståelse. Se f.eks. hans artikkel «Metabolic Rift or Metabolic Shift?»1
«Metabolisme» betyr stoffskifte. I Kapitalen, spesielt i bind 1 og bind 3, skriver Marx mye om stoffskiftet mellom mennesket og naturen 1 og om det samfunnsmessige stoffskiftet. Foster siterer i intervjuet fra kapittel 47 i Kapitalens bind 3, og så vidt jeg vet, er dette det eneste stedet der Marx skriver om stoffskifte i samme setning som han også bruker det tyske ordet «riss». Det er dette som Foster oversetter med det engelske «rift». I oversettelsen har jeg i en fotnote også presentert den tyske originalformuleringen, så kan leseren selv vurdere hvordan det bør oversettes. En korrekt oversettelse til norsk må selvsagt starte med det tyske ordet «riss». Norske murere kjenner godt til dette ordet, som brukes om en tynn sprekk.
Det som i alle fall står fast, er at Marx ikke har brukt noe uttrykk som tilsvarer begrepet «metabolic rift», men at både han og Engels i høyeste grad satte økologiske virkninger på dagsorden. Som eksempel kan vi jo ta en titt på bind 1 av Kapitalen, der Marx til slutt i kapittel 13 har en mye fyldigere gjengivelse av de samme resonnementene som Foster presenterte fra Kapitalens bind 3.
Der skriver Marx om hvordan storindustrien i byene virket revolusjonerende på landsbygda, ved at større deler av befolkningen ble trukket inn til store bysentra, og at det forstyrret stoffskiftet mellom menneskene og jorda. Det forstyrret tilbakeføringen av de stoffene fra jorda som menneskene har forbrukt i form av næringsmidler og klær, «altså den evige naturbetingelsen for varig fruktbarhet». Så tvinger den kapitalistiske produksjonen fram en gjenoppretting av dette stoffskiftet som en regulerende lov for den samfunnsmessige produksjonen, «i en form som er i samsvar med den høyeste menneskelige utvikling». Men denne «samfunnsmessige kombinasjonen av arbeidsprosessene framstår som det organiserte middel til undertrykking av arbeidernes individuelle livskraft, frihet og sjølstendighet». Samtidig utplyndres jorda ved at den for en kort periode drives til økt fruktbarhet, som samtidig er «et framskritt i å ødelegge de varige kildene til denne fruktbarheten».
Og så slutter Marx slik:
«Den kapitalistiske produksjonen kan derfor bare utvikle teknikken, og kombinasjonen av de samfunnsmessige produksjonsprosessene, idet den samtidig undergraver kildene som all rikdom opprinnelig springer ut av: Jorda og arbeideren».
Note:
1 http://www.jasonwmoore.com/uploads/Moore__Metabolic_Rift_or_Metabolic_Shift__for_website.pdf