Tenk om …

Av Turid Kjernlie

Nr 1 2006

Tenk om det hadde vært helt vanlig og ønskelig at det var flere enn bare biologisk mor og far som var omsorgspersoner for et barn.

Turid Kjernlie er 53 år, pedagogisk leder på 3 til 5 årsavdeling i barnehage og kvinnepolitisk leder i Arbeidernes kommunistparti.


Så fint det kunne vært med flere voksne mennesker som var der for barnet – både følelsesmessig og praktisk. Tanja er ei jeg kjenner som ble gravid, men da fødselen nærmet seg var det ingen far som ville stille opp, verken da eller senere viste det seg. Trine – venninna stilte opp under fødselen og var på sykehushotellet i dagene før mor og barn reiste hjem.

Rettere sagt – Trine var der den tida hun ikke var på jobb – for som venninne har du ingen rettigheter til permisjon. Den nybakte mormoren tok en egenmelding så mor kunne ha noen sammen med seg de første dagene hjemme.

Trine er fremdeles en viktig støttespiller – og det er fint for alle tre.

Tenk om det var slik at man kunne være en nær og viktig person i et eller flere barns liv sjøl om man ikke vil ha eller kan få såkalt egne barn.

Tenk om biologi ikke ble tillagt så stor betydning, men at det som telte både i praksis og i forhold til lovverk var hvem som har vært og ønsket å være stabile omsorgspersoner. Da ville det bli slutt på at menn kan forlange gentest etter mange år som sosial far og avskrive barnet hvis han ikke er biologisk far. Da kan heller ingen, etter mange års fravær, påberope seg farskap og forlange samvær.

Tenk om det var slik at når et barn ble født fulgte det ikke bare med en reklamepakke med bleier, men også en barnehageplass. En plass som kunne brukes når det var behov for det – helt fra fødselen av.

Tenk om barnehager var slik at de ikke bare fylte en viktig funksjon for barnet de første leveåra, men ble et viktig sted for alle omsorgspersoner rundt barnet.Et sted folk kunne spise middag, treffe andre i samme situasjon, gis mulighet for å ta opp problemer og få råd og veiledning.

Da ville det bli slutt på at barnehager kan brukes til å gi foreldre og spesielt mor dårlig samvittighet.

Tenk om skolen kunne ta det hele og fulle ansvar for barns opplæring.

Når Ole (6 år) og Sara (mor) kommer hjem fra skole og jobb, er ikke Oles arbeidsdag over – og dermed heller ikke Saras. Lekser, som ble utdelt i starten av uka må gjøres – helst litt hver dag, i alle fall de dagene det ikke er fotball eller turning.

Og enda verre for Per og Gunn som ikke klarer å hjelpe sønnen i tiendeklasse verken med matte eller data. Hvorfor skal barn være avhengig av at de har foreldre kan hjelpe dem med skolearbeidet for at de skal klare seg på skolen?

Tenk om foreldre kunne møte hver ny dag uten dårlig samvittighet og følelse av ikke å lykkes. Mange, spesielt kvinner, opplever at tida ikke strekker til. At det ikke er tid og krefter til å være arbeidstaker, mor, husmor, venn og alle andre roller det settes krav til skal fylles.

Som mann blir du målt opp mot hvor vellykket du er i arbeidslivet, hvor langt du når karrieremessig – stritt nok.

Som kvinne blir du i tillegg målt opp mot hvor vellykket familien din er.

Har barna til enhver tid rene og hele klær, spiser de sunt, klarer de seg på skolen, har de venner og stimulerende fritidsaktiviteter. Barn har blitt en målestokk på den enkelte og spesielt på kvinners vellykkethet.

Tenk om barn kunne slippe å stå midt i mellom far og mor ved samlivsbrudd. Når de som utgjør hovedkjerna i dagens familie, – mor og far – ikke lenger vil være i samme familie, opplever mange at familien kommer til kort med hensyn til å gi barn gode oppvekstvilkår.

De som skal ivareta barna, er de som ofte ikke har tanker og krefter enn til annet enn å slåss med hverandre. Da kunne andre omsorgspersoner, som ikke var involvert i striden mellom mor og far vært der og hjulpet barnet til å komme ut av samlivsbruddet med et godt forhold til både mor og far.

Tenk om penger ikke betydde noe for hvordan det enkelte barn har det. At kvinners økonomiske sjølstendighet har stor betydning for kvinnefrigjøring og for forholdet mellom kvinner og menn er mange enig i. At barn er økonomisk avhengig av den familien de er født inn i syns de fleste er greit. Barns mulighet til å delta på fritidsaktiviteter og barns ferie muligheter er i stor grad avhengig av at de har foreldre som kan betale.

Tenk om det var slik at samfunnet tok ansvar for at alle barn skulle ha det bra uavhengig av hvor de bor og hvilken samfunnsklasse foreldrene tilhører.

I det kapitalistiske systemet er nettopp den private forsørginga den viktigste oppgaven for familien. Vi vet hvilke uheldige konsekvenser det har for kvinners stilling i samfunnet og det er på tide at vi setter fokus på hva det betyr for barn. Mennesker og ikke minst barn trenger nærhet, trygghet og omsorg. I dag blir det framstilt som om familien er det beste stedet å få dette innfridd.

Tenk om nærhet, omsorg og kjærlighet ikke var bundet opp til penger og forsørging.

Tenk om nærhet, omsorg og kjærlighet ikke var knytta opp til biologi.

Tenk om vi kunne realisere forskjellige måter å organisere livene våre på, et mangfold av måter preget av åpenhet og bedre vilkår for kjærlighet, nærhet og trygghet.