Gnist

RØDE FANE

Av

1969-01

Med dette presenterer vi første nummer av Røde Fane og dermed er en gammel plan i distriktet realisert. Det er vårt håp at Røde Fane skal bli et våpen i kampen mot den velferdsideologi som preger vårt samfunn.

Under dekke av «velferdsamfunn» utbyttes folket på den mest utspekulerte måte. Ved rasjonalisering og effektivisering og sinnrike lønnssystemer blir lønningsposene gjort snauere og snauere. Og reklamen skriker: «Kjøp ditt! Kjøp datt:»

Om du ikke har penger så kjøp på kreditt. I 1962 var forbrukskreditten, i følge Statistisk Årbok, på 608 millioner kroner. (Forbrukskreditt er de tingene folk kjøper på avbetaling, biler, klær, møbler, TV osv.) I 1968 er dette beløpet økt til 1.058 mill. kroner. Det vil si.at arbeiderne skylder det kapitalistiske næringsliv over en milliard kroner som de ennå ikke har tjent: Og så sier man – arbeiderne eier så meget i dag. Men hvem er det som egentlig eier alle bilene vi ser på parkeringsplassene og ved fortauskanten? Hånden på hjertet: Er det ikke bankene som eier det meste? Og hvordan står det til med store grupper i vårt land – såsom de funksjonshemmede, de eldre, de krigsskadde, enslige kvinner uten yrkesutdannelse, de langvarig syke arbeiderne osv. Disse gruppene skal en helst ikke snakke for mye om da de ødelegger «velferdsstatens» glansbilde.

Og ikke må en snakke for mye om klasser og klassekamp heller. Det kan ødelegge det bildet som sosialdemokratiet har innpodet i arbeiderbevegelsen – «at vi er i samme båt», «vi og kapitalistene». «Folkekapitalist» het det engang, og for alt det en vet er det kanskje på mote ennå. Ord som utbytting, klassekamp og proletar er visst blitt gammeldagse. Eller er de ikke det? Søkes de bevisst holdt borte for at folk skal holde seg i ro, være passive og finne seg i alt? I stedet for å streike, kjempe og gjøre opprør?

En god vakthund er gull verd for sin eier. Den holder uvedkommende borte. For kapitalistene er arbeideren en slik «uvedkommende» som må holdes unna. Til det bruk har kapitalistene flere gode vakthunder. De har forskjellig navn. De heter reformisme, sosialdemokratisme, revisjonisme, opportunisme osv.

For å komme fram til hovedmotstanderen må en først kvitte seg med vakthundene.