Jeg hilser de undertryktes Newroz-feiring for frihet!
Av
Abdullah «Apo» Öcalan (født 4. april 1948 i Tyrkia) er en tyrkisk-kurdisk aktivist som grunnla og styrte den militante kurdiske organisasjonen PKK (som er på listen over terrororganisasjoner i både USA og EU), inntil han ble arrestert i 1999. Han er omstridt, men blir fortsatt regnet som den fremste leder for den kurdiske befolkning i Tyrkia. (Wikipedia)
Talen, som ble sendt ut 21. mars, er oversatt til norsk av Ole Marcus Mærøe.
Jeg hilser dere, det kurdiske folket, som bor ved foten av Zagros- og Taurusfjella og dalene rundt elvene Eufrat og Tigris. Jeg hilser det kurdiske folket, et eldgammelt folk som stammer fra Mesopotamia og Anatolia, alle landbruks-, landsby- og urbane sivilisasjoners mor!
Kurdere har tatt del i denne flere tusen år gamle sivilisasjonen i vennskap og samarbeid med diverse raser, religioner og bekjennelser – vi har alle bygd den sammen. For kurderne er Eufrat og Tigris søsknene til Sakarya og Maritsa. Ararat og Judi er venner av Kackarene og Erciyes. Halay og Delilo er i slekt med Horon og Zeybek.1
Disse store sivilisasjoner, disse sameksisterende samfunn har i nyere tid blitt satt opp mot hverandre av politisk press, eksterne intervensjoner og særinteresser. Resultatet har blitt oppbygning av systemer som ikke er basert på rettigheter, lov, likhet og frihet.
I de siste to hundre åra har militære erobringer, vestlige imperialistiske intervensjoner, samt undertrykkelse og fornektelsespolitikk prøvd å legge de arabiske, tyrkiske, persiske og kurdiske samfunna under nasjonalstatenes styre, med sine innbilte grenser og kunstige problemer.
De utbyttende regimene, undertrykkinga og fornektelsens æra er over. Folka i MidtØsten og Sentral-Asia er i ferd med å våkne. De vender tilbake til sine røtter. De krever stans i de forblindende og undergravende krigene og konfliktene ved å bli satt opp mot hverandre.
De tusener og millioner av folk som strømmer til arenaer nå, brenner av Newroz’ lidenskap. De roper på fred og vennskap, og de krever en løsning.
Denne kampen, som begynte som mitt eget individuelle opprør mot håpløsheten, uvitenheten og slaveriet jeg var født inn i, har prøvd å skape en ny bevissthet, en ny forståelse og en ny ånd. Idag ser jeg at vår innsats har nådd et nytt nivå.
Vår kamp har ikke vært, og kan aldri være mot noen spesifikk rase, religion, sekt eller gruppe. Vår kamp har vært mot tvang, uvitenhet og urettferdighet, mot påtrykt underutvikling samt mot alle former for undertrykking.
Idag våkner vi til et nytt Tyrkia og et nytt Midt-Østen
Ungdommen som har ønsket min oppfordring velkommen, de enestående kvinner som har lyttet, venner som har akseptert min diskurs og alle folk som kan høre min stemme:
Idag begynner en ny æra.
Tida for væpna kamp slutter, og døra er i ferd med å åpnes for demokratisk politikk. Vi begynner en prosess fokusert på politiske, sosiale og økonomiske aspekter; en forståelse basert på demokratiske rettigheter, friheter og likhet vokser fram.
Vi har ofra mye av liva våre for det kurdiske folket, vi betalte en høy pris. Ingen av disse ofrene, ingenting av kampen vi kjempa, var forgjeves. For som en konsekvens av dem har det kurdiske folket fått tilbake sin identitet og sine røtter
Vi har nå nådd tida for å «la våpnene stilne og la ideene og politikken snakke». Det modernistiske paradigmet som har sett bort fra, ekskludert og fornekta oss, har blitt rivi ned til grunnen. Uansett om det er tyrkisk, kurdisk, lazisk eller cirkassisk – blodet som er spilt flyter fra et menneske, og fra dette landets bryst.
Med de millioner av mennesker som hører min oppfordring som vitner, sier jeg at en ny æra nå er i ferd med å begynne. En æra der politikken får forrang foran våpna. Vi har nådd fasen for å trekke våre væpna styrker utenfor landets grenser.
Jeg tror alle de som har trodd på denne saka og på meg er vare for de mulige farene ved prosessen.
Dette er ikke en slutt, men en ny begynnelse. Dette er ikke å forlate kampen – vi starter en annen kamp.
Dannelsen av geografi basert på etnisitet og enkeltnasjoner er en inhuman, moderne fabrikasjon som fornekter våre røtter og vårt opphav.
Et stort ansvar faller på oss alle til å skape et land basert på likhet, frihet og demokrati for alle folk og kulturer, passende for Kurdistan og Anatolias historie. I anledning Newroz roper jeg ut til armenerne, turkmenerne, assyrerne araberne og alle andre folk like mye som kurderne at de skal se frihetens og likhetens flamme – flammen som brenner her idag – og omfavne den som sin egen.
Ærede folk i Tyrkia!
Det tyrkiske folket som bor i det som idag kalles Tyrkia – det antikke Anatolia – skulle innse at deres felles liv med kurderne, under islams flagg, hviler på prinsippene fred og solidaritet. Reglene for fredelig sameksistens har ikke, og skal ikke ha, plass til erobringer, fornektelse, utstøtelse, tvunget assimilering eller utslettelse.
Det siste århundrets undertrykkende, utslettende og assimilerende politikk, basert på kapitalistisk modernitet, representerer den herskende elitens forsøk på å benekte en lang historie om fred og vennskap. Det representerer ikke folkevilja. Det er nå veldig klart at dette tyranniets grep motsier både historia og reglene for fred og vennskap. For å kunne legge denne sørgelige fortida bak oss, kaller jeg på de to strategiske maktene i Midt-Østen til å bygge en demokratisk modernitet som passer vår kultur og sivilisasjon.
Tida er inne for at disputt, konflikt og fiendskap gir etter for allianser, enhet, velsignelser og gjensidig omfavnelse.
Tyrkerne og kurderne som falt som martyrer sammen ved Çanakkale2 gikk også gjennom frihetskrigen sammen, og sammen åpna de Folkeforsamlinga i 1920.
Vår felles fortid er en realitet som krever av oss å skape en felles framtid. Ånden som etablerte den Tyrkiske Folkeforsamlinga, leder idag veien til denne nye æra.
Jeg kaller på alle undertrykte folk; på kvinner, som er den lengst koloniserte og undertrykte klassen; på alle marginaliserte og utestengte bekjennelser, kulter og kulturer; på arbeiderklassen og alle underordna klasser; på alle som har blitt ekskludert av systemet fra å ta sin rettmessige plass i en Demokratisk Modernitet, om å ta til seg dens mentalitet.
Midt-Østen og Sentral-Asia leiter etter en samtidig modernitet og en demokratisk orden som passer deres egen historie. En ny modell der alle kan sameksistere fredelig og i vennskap har blitt et objektivt behov, som behovet for brød og vann. Igjen, det er uunngåelig at geografien og kulturen fra Anatolia og Mesopotamia leder fram til å bygge en slik modell.
Vi opplever en nyere, mer sammensatt og mer dypgående versjon av Frihetskrigen som utvikla seg gjennom rammeverket fra Nasjonalpakten av 1920.
Til tross for alle tabber, tilbakeslag og feil de siste nitti åra prøver vi nok en gang å bygge en modell sammen med alle folka, klassene og kulturene som har vært ofre, og som har lidd gjennom forferdelige katastrofer. Jeg kaller på dere alle til å tre fram og hjelpe til for å oppnå en egalitær, fri og demokratisk sosial organisasjon.
Jeg kaller på kurderne, turkmenerne, assyrerne og araberne som ble separert til tross for Nasjonalpakten, og som idag har blitt dømt til å leve under store problemer og i konflikt med hverandre innafor de arabiske republikkene Syria og Irak, til å starte diskusjoner, og å vurdere på nytt, samt fatte beslutninger om deres nåværende virkelighet i en «Nasjonal Solidaritets- og Fredskonferanse».
Bredden og helheten av «VI»-konseptet har en viktig plass i historia i dette landet. Men i henda på de smale, herskende elitistene har «VI» blitt redusert til «EN». Det er på tide å gi «VI»-konseptet sin gamle ånd, og å implementere det.
Vi skal forene oss mot de som vil splitte oss, og få oss til å slåss mot hverandre. Vi skal gå sammen mot de som vil separere oss.
De som ikke kan forstå tidsånden, vil ende opp i historias søppelkasse. De som motsetter seg tidsstrømninga, vil falle i avgrunnen.
Folka i regionen er vitner til et nytt daggry. Folka i Midt-Østen er trøtte av fiendskap, konflikt og krig. De vil gjenfødes fra deres egne røtter, og stå skulder ved skulder.
Denne Newroz er en baune for oss alle.
Sannheten i budskapa fra Moses, Jesus og Mohammed blir implementert i våre liv idag med ny kunnskap. Folk prøver å ta tilbake det de har mista.
Vi benekter ikke verdiene til den nåværende vestlige sivilisasjon som sådan. Vi tar til oss verdier som opplysning, likhet, frihet og demokrati, og for å kunne implementere dem må de inngå i en enhet med våre egne eksistensielle verdier og levemåter.
Den nye kampens basis er tanker, ideologi og demokratisk politikk, og å bli istand til å starte et stort demokratisk sprang framover.
Hilsener til alle de som har bidratt til denne prosessen og styrka den, og til alle de som har støtta den fredelige, demokratiske løsninga!
Jeg hilser alle de som tar ansvar for fredelig, egalitær og demokratisk frihet for alle folk!
Lenge leve Newroz, lenge leve vennskap mellom folka!
(Oversettelsen er fra den engelske utgava i Firat News, presentert av: International Initiative «Freedom for Abdullah Öcalan – Peace in Kurdistan».)
Noter
- Her knytter Öcalan sammen kjente elver, fjell og kulturaktiviteter (særlig folkedans) med historiske «slektninger».
- Under 1. verdenskrig forsøkte Frankrike og Storbritannia å erobre Konstantinopel (nå Istanbul), og sikre en sjøvei til Russland. Det største slaget i dette felttoget var et sjøslag ved Çanakkale i 1915, der tyrkiske styrker drev den engelske marinen på flukt.
Kilde (for fotnotene): Engelsk og norsk Wikipedia.
