Håndbok mot seksuell trakassering
Av Mira Stokke
Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering
Manifest forlag, Oslo, 208 s.
Metoo-bevegelsen har fått et viktig bidrag med Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering av Anja Sletteland og Hannah Helseth. Håndboka gir en grundig innføring i hva seksuell trakassering er, og er samtidig et oppslagsverk for dem som står i nøden. Den gir konkrete råd til utsatte og anklagede, og bør leses av alle som mener noe om fenomenet.
Mira Stokke er feministisk ansvarlig i Rød Ungdom.
Foto: Manifest forlag
Det er fortsatt behov for oppklaring i hva seksuell trakassering egentlig er. Håndboka bidrar med et språk mot trakasseringen. Seksuell trakassering er en hersketeknikk, og i Berit Ås’ ånd må vi ha et vokabular for fenomenet for å kunne slå ned på det. Forfatterne kategoriserer ulike former for trakassering og trakassører, med tilhørende råd om hva man som utsatt kan gjøre. Dette er etterlengtet og nødvendig folkeopplysning.
Det jeg skulle sagt er oversiktlig og fungerer som håndbok. Samtidig er den god å lese fra perm til perm. Den er informativ og saklig, men blir i løpet av sine knappe 200 sider aldri kjedelig. I stor grad handler dette om at forfatterne bruker eksempler fra populærkulturen, i tillegg til å gjenfortelle flere av historiene som kom frem med metoo-oppropene. For eksempel får vi et gjenhør med Nooras konfrontasjon med William i SKAM, Susanne Sundførs kamp mot sexisme i musikkbransjen, og Amelies flørting med Nino i filmen Amelie fra Montmartre.
For til kritikernes lettelse er det, i følge forfatterne, utrolig nok fortsatt lov til å flørte. Det er likevel lurt å finne ut av om interessen er gjensidig. Ettersom forfatterne oppstiller grensen mellom hva som er greit eller ikke på en forståelig måte, er det nok mange som kunne hatt godt av å lese boka. Den er saklig, balansert, og tar ulike perspektiver i en trakasseringssituasjon. For eksempel forklarer boka hvordan også kvinner kan trakassere og menn bli trakassert, selv om kvinner hovedsakelig er på den utsatte siden. Boka fungerer for alle kjønn, for de som har opplevd trakassering eller selv har trakassert, de som har kritisert metoo-bevegelsen, andre som lurer på hva bevegelsen har betydd.
Boka er spesielt viktig for ungdom. Selv om den har et arbeidsplassperspektiv, kan alle situasjonene lett overføres til situasjoner i organisasjonslivet eller på skolen. Kapittelet om hvordan man besvarer trakassering er veldig relevant. På bøllekurs snakker jeg med unge jenter om maktstrukturer mellom kjønn, grensesetting og seksuell trakassering. Det er klart at de ønsker og trenger verktøy for å sette upassende kommentarer og tilnærminger på plass. Håndboka gir konkrete tips til svarteknikker som gjør at man kan forlate en, i utgangspunktet ubehagelig, situasjon med hevet hode. Ungdommen fortjener å forstå at de ikke skal godta og finne seg i trakassering, og lære hvordan de kan plassere ansvaret der det hører hjemme.
Som forfatterne skriver, er det er en stolt feministisk tradisjon å dele erfaringer for å fjerne stigma og skape solidaritet. Det jeg skulle sagt viderefører denne tradisjonen, og er et viktig bidrag i den pågående kampen mot seksuell trakassering.