Debatt: Bompenger – en nødvendig miljøavgift eller en usolidarisk ekstraregning?
Av Tale Hammerø Ellingvåg
Bompenger har vist seg å bli en av denne valgkampens store saker. Frontene er steile, og hensynene en må ta som sosialist er mange. Hvordan både ta vare på miljø og kutte klimagassutslipp, men også unngå å belaste folk urettferdig økonomisk? For å forsøke å komme nærmere et svar på dette, tok jeg en prat med to personer i Rødt med forskjellig bakgrunn, og forskjellig oppfattelse av bomspørsmålene. Marthe Bastøe er fylkesleder i Rødt Viken og har blant annet utmerket seg gjennom diskusjon av bompenger i Sarpsborg. Harald Minken er seniorforsker ved Transportøkonomisk Institutt, og har deltatt i diskusjon om bompenger i Oslo. Jeg vil gjerne stille noen kritiske spørsmål til hver av dem, og har derfor intervjuet dem over e-post én og én. Dette er en sammenstilling av intervjuer, med Harald Minken og Marthe Bastøe, gjort i sommer.
Foto: Statens vegvesen
Av Tale Hammerø Ellingvåg,
samfunnsgeograf uten retningssans fra ytterste bygda, som bor midt i byen. Alltid aktivist, alltid et eller annet verv. Er grønn, derfor rød.
Harald Minken, seniorforsker ved Transportøkonomisk Institutt og medlem i Rødt Oslo.
Et poeng jeg har sett at du er opptatt av å fremheve er at det er forskjell på bom og bom. Jeg er veldig enig i at det er viktig, så kan ikke du si noen ord om den forskjellen?
– Den første typen bom er satt opp for å delfinansiere bygging av ny veg. Den andre typen er en bomring – eller et system av ringer – i en by. Finansieringen går til en større bypakke med både veg- og kollektivprosjekter – mest det siste. Bomringen tjener også til å dempe biltrafikken, spesielt i rush, og lave satser for elbiler bidrar til å nå klimamål. Erfaring viser at denne typen bompenger er det mest effektive midlet til å nå målene i byvekstavtalene.
I en diskusjon på en e-postliste internt i Rødt påpekte du at ”Rapportene som gis ut av PROSAM, organisasjonen som følger opp virkningene av bomringen i Oslo, tyder ikke på at dette er et veldig omfattende problem [at folk må kjøre gjennom bomringer for å levere i barnehage]. De har spurt et utvalg av folk med barn i barnehagealderen (0 til 6 år) om de vanligvis må passere bomringen når de skal levere eller hente barn i barnehagen. Ni prosent svarer ja på spørsmålet, resten svarer nei.” Samtidig er vel poenget med sosial kritikk ikke at det nødvendigvis er mange som rammes, men at noen svakerestilte rammes uforholdsmessig hardt. Bør ikke deres vel være sentralt i politikken til partier og bevegelser dersom en hevder å føre politikk for de svakeste gruppene?
– Primært bør vi jobbe for at alle kan få barnehageplass i nærområdet. De færreste ønsker å dra barna rundt over hele byen i år etter år. De som likevel krysser en bom for å levere i barnehagen, gjør det kanskje fordi det er praktisk å kombinere levering i barnehagen med reisa til jobben. I dette tilfellet finnes det en annen og bedre måte å hjelpe de svakeste på, nemlig å redusere betalinga i barnehagen.
Prinsippet om at forurenser betaler er viktig i forsvar av bompenger som trafikkregulerende og -reduserende verktøy. I samme retning finnes argumenter om at det er rettferdig at bilister selv betaler for en vei de ønsker utbygd. Er ikke infrastruktur likevel et kollektivt gode, ettersom vi alle er avhengige av at eksempelvis utrykningskjøretøy kommer frem, og det er et omforent politisk ønske å ha bosetning i hele landet? Bør ikke dermed infrastruktur fullfinansieres over skatteseddelen?
– Infrastruktur er et kollektivt gode bare et stykke på veg – så lenge min bruk av infrastrukturen ikke reduserer din mulighet til å komme fram, reduserer helsa di eller påfører naturen og miljøet skader.
– Der hvor vegen faktisk er et kollektivt gode er det helt greit med skattefinansiering, og bare dumt med bompenger. Men hvor mye veg trenger vi egentlig? Folk kommer seg stort sett greit dit de skal.
I utgangspunktet fremstår det vel miljømessig kun positivt at nødvendige kollektive løsninger finansieres av bilkjøring som likevel skjer. Men, er det bekymringsverdig at man legger opp til en finansieringsmodell der sårt tiltrengte miljøtiltak finansieres av bompenger, når vi samtidig jobber for at bilbruk og derfor bompasseringer skal reduseres? Gjør ikke det finansieringen for prosjekter som bybanen i Bergen usikker i lengden?
– Bompenger og kollektivinvesteringer passer godt sammen. Bompengene finansierer kollektivforbedringer, som gjør det lettere for folk å redusere bilbruken som igjen øker kollektivselskapets inntekter, slik at de kan forbedre tilbudet ytterligere.
– En mer akutt konflikt eksisterer mellom målet om å finansiere investeringer og målet om å redusere klimautslippene. Fordelene for nullutslippsbiler reduserer bominntektene og gjør det nødvendig å revurdere investeringsplanene i mange av bomringene. Likevel mener jeg man skal beholde elbilfordelene til folk velger nullutslippsbil uansett.
Jeg er redd man ofte i disse diskusjonene, og med disse innretningene, skyver folk fra seg og skyver folk vekk fra miljøpolitikk. Dette så jeg den gang da jeg jobbet med bypakke Grenland i miljøbevegelsen. Det ble sagt at demonstrasjonen mot bypakka – som inneholdt mange gode ting, men også mye bompenger – var den største i Skien siden 2. verdenskrig. Det hevdes at det samme er i ferd med å skje i Bergen. Folk «hater bybanen» fordi den blir et symbol på bompengene som innkreves for å bygge den videre. Tror du ikke det er en fare for at man gjør mer skade for miljøpolitikken, og skyver folk vi er avhengige unna, for å hente støtte til progressiv miljøpolitikk?
– Jeg tror bompengemotstanden i Oslo kollapser når folk oppdager at det ble billigere enn de trodde. Men det krever jo at alle, også de sløveste, skaffer seg bombrikke.
– I Bergen kan det kanskje være verre. Jeg kjenner ikke forholdene der, men kanskje er den nye bybanen så langt unna ytre bomring at de som skal betale, ikke er de som får nytte av banen.
Jeg har fundert på om motstanden mot økte eller flere bompenger kommer av at det er en ganske synlig utgift i hverdagsøkonomien sammenlignet med for eksempel et noe økt skattetrykk. Tror du det er noe i at det er en utgift som synes bedre enn andre?
– Jeg vet ikke. Kanskje noen burde undersøke det?
Avslutningsvis lurer jeg på hva du tror er lurt for å komme et steg videre i diskusjonen nå fremover, både for partier og organisasjoner på venstresiden. Hvordan kan vi best ivareta både klima- og miljømessige, samt sosiale forhold i disse diskusjonene framover? Er det noen mekanismer eller tiltak man kan og bør fremme for å forene de gode kreftene, og ivareta både det grønne og det røde?
– På miljø- og klimaområdet kan vi godt bygge mer på holdninger og personlig ansvar enn vi gjør. Det er områder hvor vi aldri kommer i mål bare med politiske vedtak ovenfra, vi må også endre holdninger. Jeg hører folk si at så lenge vi ikke har fått høyhastighetsjernbane kan vi ikke noe for at vi flyr. Nei, kanskje ikke hvis du bor i Finnmark. Men i Oslo? Litt moralisme på miljøområdet kan bringe oss nærmere miljøorganisasjonene, MDG og SV (og KrF!).
Er det ellers noe jeg har glemt å spørre om, eller som du vil legge til?
– Jeg vil spørre om noe sjøl. Hvordan ble det plutselig Rødts politikk at flate avgifter er usosialt? Er det uten videre riktig?
Marthe Bastøe, fylkesleder i Rødt Viken.
De som argumenterer for bompenger av miljøhensyn, er opptatt av å framheve forskjellen mellom bompenger som finansiering av infrastruktur og bompenger for å redusere biltrafikken i et område. Hvordan ser du på forskjellen mellom disse to typene bompenger?
– Å pålegge bilistene dyre avgifter er til en viss grad effektivt for å redusere biltrafikk – en del vil kjøre mindre for å unngå høye regninger. De fleste kjører likevel fordi de trenger å komme seg fra A til B. For de med god økonomi blir det en tilleggsutgift man godtar, mens for de med stram økonomi blir det et innhogg i hverdagen.
– Kollektivtilbudet er mange steder sørgelig eller fraværende. Både vei og kollektivtrafikk er et statlig ansvar, og det er rar politikk å dra inn penger på veitrafikk som deretter skal gå til å utbedre kollektivtilbudet. Kollektivinvesteringen må være på plass først, og det må være så bra at folk benytter det i stedet for bil. Det må være enkelt å komme seg fra start til slutt på reisa, og barnefamilier må kunne bruke tilbudet til og fra barnehage og rekke jobben, uten at barnehagetiden maksimeres. De fleste av Norges innbyggere bor i mindre byer og i distriktene. Det må politikerne ta hensyn til.
– Vi kan ikke snakke om at vi tar klimastreikerne på alvor, eller at Norge skal ha en god miljøpolitikk, så lenge vi smeller opp større veier så fort sjansen byr seg. Får vi småbilistene over til kollektivt, løser mye av rushen seg.
– Bomringer er derfor uaktuelt for Rødt, uansett argument. Miljøkrisa må løses på en måte som samtidig tar vare på menneskene som skal leve med endringene som må til. Jobben må gjøres i fellesskap, og uten å gjøre livet verre for de som har det vanskelig fra før.
Dersom man endret bypakkene og slike prosjekter slik at finansiering av forurensende vei- og tunnelprosjekter var ute, og at finansiering av kollektive formål ikke var avhengig av at biltrafikken opprettholdes, slik mange mener avtalene er innrettet i dag – dersom bompengene ene og alene var et køprisingsverktøy for å redusere biltrafikken, hva hadde du da tenkt om bompengene?
– Kollektivtilbud skal være finansiert av staten, ikke av den enkelte bruker. Biltrafikken må reduseres, men det må gjøres med omtanke for menneskene inni bilen.
En løsning noen har vært inne på for å gjøre bompenger mer sosialt innrettet er å opprette en mekanisme for skattefradrag for bompenger, a la pendlerfradragsordningen vi har i dag. FrP er for dette og har fått det inn i regjeringsplattformen. Hvordan hadde en slik ordning påvirket de sosiale aspektene i bompengesakene?
– Det viser at regjeringen egentlig har råd til å la folk slippe å betale bompenger. Hvorfor skal man betale mindre skatt, men mer bompenger, når skatten i utgangspunktet nettopp betales for at landet skal sørge for disse tjenestene? Regjeringen legger opp til at personlig økonomi skal bli så oppdelt at man ikke lenger har oversikt. Det er økte avgifter her, og så litt reduksjon i utgifter der. Noen får ikke med seg at de kan søke om fradrag, og så går det i ball for den enkelte, mens staten sparer penger. Det er en håpløs måte å styre landet på.
Prinsippet om at forurenser betaler er et viktig prinsipp i norsk miljøpolitikk, og vi vet at de rike forurenser mest. Et argument er at vi må få bukt med nettopp unødvendig luksusforbruk av bilkjøring av hensyn til klima, og transport står for om lag 1/5 av klimagassutslipp i Norge. Bør ikke dette være en prioritet for oss som venstresidebevegelse, av klimahensyn?
– Sosialistisk politikk er ikke en motsetning til god miljøpolitikk. De som lever med en normal økonomi, kjører ikke rundt for moro skyld. Man bruker bilen fordi det er det som praktisk kan gjennomføre en hverdag slik samfunnet er lagt opp i dag. Hvorfor skal landets fattigste betale fordi de rikeste forurenser?
– Vi trenger ikke bedre barnehager og god eldreomsorg på en ulevelig klode. Derfor er klimaspørsmålet uhyre viktig, og vi må gjøre store grep. Men, det betyr ikke at vi skal sette i gang tiltak som gjør livet enda vanskeligere for den som allerede står i skvis. Det er her sosialistisk politikk skiller seg fra blokkuavhengige som MDG.
Jeg har fundert på om motstanden mot økte eller flere bompenger kommer av at det er en ganske synlig utgift i hverdagsøkonomien sammenlignet med for eksempel et noe økt skattetrykk. Tror du det er noe i at det er en utgift som synes bedre enn andre?
– Variable utgifter i hverdagen gir større uforutsigbarhet enn et jevnt skattetrykk. Vet du hva du får utbetalt hver måned, kan du planlegge utgiftene dine ut fra det – i motsetning til om du får en regning i hånda som varierer i størrelse over tid. Det blir vanskeligere å planlegge økonomisk, samtidig som det er en ekstrautgift. Når ekstrautgiften i tillegg er like stor for deg som for Olsen som har 10 millioner på konto, er det en urettferdig utgift du betaler til fellesskapet.
– Inntekter som må inn for å sørge for fellesskapet, skal være jevnt fordelt etter evne. Man skal bidra med det man kan for at alle skal ha gode tilbud i samfunnet. Skattetrykket skal derfor være rettferdig i forhold til hvor mye du tjener, slik at alle bidrar med det de kan. Det er det ikke i dag, men det vil det bli med Rødts politikk.
Det er vel sånn at bompenger og eiendomsskatt per i dag er det eneste kommunene selv kan gjøre for å finansiere egne prosjekter. I Danmark har de sånn at kommunene kan regulere inntektsskatten noe selv og ta inn disse som frie inntekter. Tror du dette kunne vært noe for at kommunen kan få mulighet til å finansiere grønne infrastrukturprosjekter, eller bør heller skatt være likt over hele landet fordi staten betaler i prosjektet?
– Staten må ta sitt ansvar, og ikke skyve regningene over på innbyggerne. Når det gjelder finansiering av veiprosjekter mener jeg at kommunene skal slippe å finne på krumspring for å finansiere disse. Vi skal ha grønne infrastrukturprosjekter over hele landet, ikke bare i de kommunene som har råd til å betale. Klimakrisen krever en felles snuoperasjon og vi er ett land, og ett folk. Levevilkårene skal være like bra i Moss som i Mo i Rana.