Datahaller – den nye olja eller den store floppen?
Av Kari Celius
Dette er den komprimerte historien om regjeringens datasentersatsing som skulle være en del av det grønne skiftet for norsk kraftbasert næring. En viktig ingrediens var redusert elavgift for datasentre som etablerte seg i norske kommuner. Det viste seg imidlertid at de fleste av de fleste (i hovedsak utenlandske) selskapene som ville etablere seg, stort sett planla å utvinne kryptovaluta i datahallene. Skattedirektoratet fikk i oppdrag å undersøke muligheten for å unnta datasentre som produserte kryptovaluta fra muligheten for redusert elavgift. Som en del av budsjettforliket mellom regjeringa og KrF i november, ble det flertall i Stortinget for at datasentre som produserer kryptovaluta skulle betale ordinær sats på elavgiften fra 1.1.19.
Foto: Thomas Kvistholt
Av Kari Celius,
ingeniør og redaksjonsmedlem i Gnist.
Dette vedtaket er imidlertid ikke blitt gjennomført per mars 2019. Selskapet Kryptovault, der den tidligere stortingsrepresentanten for FrP Gjermund Hagesæter er talsmann, har sendt den vedtatte avgiftsøkningen til EFTAs overvåkningsorgan ESA for å prøve om vedtaket kan være i strid med EØS-reglene, når det skiller mellom utvinning av kryptovaluta og alminnelig datasentervirksomhet.
I februar 2018 la regjeringa ved næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fram sin datasenterstrategi, der to viktige tiltak var å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner – maskinskatten – og å redusere elavgiften, og dermed strømprisen for datasentre. Det siste var videreføring av et tiltak som allerede var innført i 2016.
Datahaller
Nord-Europa er blitt interessant for de store datagigantene, som Google, Amazon og Facebook, som ønsker å etablere sine egne datasentre for lagring og prosessering av data. Hensikten med datasenterstrategien var at også Norge skulle få sin del av den antatt lukrative etableringa. I Danmark er de tre nevnte i gang med planleggingen av tilsammen seks haller på Jylland og Fyn. Det antas at disse vil kreve elektrisk kraft i størrelsesorden mellom 10 og 15 % av det totale danske forbruket per i dag1. Dette er såkalte hyperskala sentre: gigantiske kundetilpassete sentre der det tilbys drift og vedlikehold av datamaskiner og nettverk. Det fins mellom mer enn 260 slike hyperskala sentre på verdensbasis.
«Et hyperskala datasenter kan sammenliknes med Norske Skogs anlegg på Skogn i Nord-Trøndelag, både når det gjelder strømforbruk på 1,1 TWh årlig og sysselsetting av rundt 500 ansatte. Ettersom verdens datasentre allerede bruker like mye strøm som hele Tyskland til sammen, er potensialet stort», sa Oluf Ulseth i EnergiNorge i en nyhetssak publisert på deres nettside i juni 2017.
Norge har, foruten en naturlig forutsetning med kaldt klima i store deler av landet, som gir redusert behov for kjøling, en godt utbygd infrastruktur for strøm og data, spredt utover hele landet. Vi har ledige lokaler etter nedlagt industri og gruvedrift, og ikke minst: tilgang på rein energi med muligheter for gunstige strømleveringsavtaler.
Datalagring er ikke bare lagring av data, men også prosessering. Eksempler på prosesseringstjenester som kan leveres av datasentre, er bl.a. behandling av regnskapsdata og meteorologiske og seismiske data. Etter hvert er det en annen tjeneste levert av datasentre som har fått større oppmerksomhet, utvinning av kryptovaluta.
Utvinning av kryptovaluta
I Gnist 2A 2018 om teknologi går Håkon Edøy Hanssen gjennom historien til kryptovaluta og blokkjeder, og gjennomfører en enkel marxistisk analyse av kryptovaluta. Han sier dette om produksjon av bitcoin:
I dag produseres bitcoin i store serverparker med sterke pengeinteresser i ryggen, hvor 80 prosent er lokalisert i Kina. De leter etter måter å redusere produksjonskostnadene, drevet av den evige kraften til å redusere kostnadene og produksjonstiden. Mest mulig verdi må presses ut av produksjonsmidlene, for de blir raskt utdatert, og må erstattes for ikke å tape terreng mot konkurrentene.2
Aktiviteten knyttet til utvinning av kryptovaluta, krever normalt mye elektrisk kraft. Dette fordi utvinningen av kryptovaluta krever stadig mer prosesseringskraft, noe som igjen krever kraftigere datamaskiner, og dermed også mer elektrisk kraft. Per i dag utføres utvinning av kryptovaluta ved at datasentre forsyner utvinnerne med datakraft, enten utvinningen gjøres av eieren av datasenteret selv, eller av kunder som betaler for datakraften. Tilgangen til strøm på gunstige betingelser er en måte å holde produksjonskostnadene nede på.
Det har vist seg at en del av de planlagte hyperskala datasentrene, for eksempel det gigantiske anlegget i som skulle bygges i den lille kraftkommunen Ballangen i Nordland, og etter sigende gi flere tusen arbeidsplasser, nettopp var en flopp. Kommunen ga bort en tomt til selskapet Kolos, som hadde norske medeiere, men oppdaget etter hvert at Kolos var solgt til kanadiske Hive Blockchain, som ville bygge i betraktelig mindre skala for å utvinne kryptovaluta, noe som ifølge NRK kunne gi 10–15 arbeidsplasser.
I Dale i Hordaland og på Follum ved Hønefoss har selskapet Kryptovault allerede etablert seg i tidligere industrilokaler og produserer kryptovaluta. Naboene til den tidligere tekstilfabrikken på Dale plages av støyen fra vifter som går døgnet rundt for å kjøle ned 2 000 datamaskiner. De samme støyplagene meldes fra Follum, så det kan tenkes at Kryptovault har spart på støyskjerminga da de flyttet inn der. Da regjeringa lanserte datasenterstrategien sin, hadde Kryptovault planer om å etableres seg også i Sauda og Glomfjord. Hva har disse stedene til felles? Jo, det er tidligere industrikommuner med tilgang på (billig)strøm, der strømforsyningen ligger klar fram til de gamle industrilokalene og venter på ny virksomhet.
Redusert elavgift
Det som gjør Norge særlig interessant for utvinning av kryptovaluta, er vedtaket fra 2016 om redusert strømpris for datahaller, en redusert sats på 0,48 øre per kWh, etter denne begrensningen gitt i Forskrift om særavgifter3:
Ved levering av elektrisk kraft til datasenter med faktisk uttak over 0,5 MW, hvor et foretak driver lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet, skal det betales redusert sats. Med datasenter menes foretak som har lagring og prosessering av data som sin hovedsakelige næringsvirksomhet. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes til servere, kjølesystem, pumper, belysning, sikkerhetsanordninger, aggregater og anordninger som direkte støtter servernes funksjon.
Etter som det i løpet av høsten i fjor viste seg at de fleste (i hovedsak utenlandske) selskapene som ville etablere seg og bygge datahaller stort sett planla å utvinne kryptovaluta, ble entusiasmen mindre og ubehaget større i regjering og storting. Finansdepartementet ba derfor skattedirektoratet om å undersøke muligheten for å unnta datasentre som produserte kryptovaluta fra muligheten for redusert elavgift. De skulle også undersøke om de andre skandinaviske landene hadde gjort en tilsvarende avgrensing. Hverken Sverige, Danmark eller Finland hadde unntatt utvinning av kryptovaluta fra retten til strøm til redusert pris. I forbindelse med Budsjettforliket i november 2018 ble det flertall i Stortinget for at datasentre der det produseres kryptovaluta må betale ordinær sats på elavgift fra 1.1.2019.
Skulle altså datasenter-eventyret bare vare fram til november 2018? Gigantutbyggingen i Ballangen kommer helt klart ikke, Kryptovault kommer nok ikke til å bygge ut i Sauda eller Glomfjord, og noen andre kryptovalutautvinnere har flyttet virksomheten sin til andre land i Norden. Lefdal Mine Center, etablert i en gammel olivingruve i Nordfjord, som regnes som landets største, antar at utvinning av kryptovaluta vil bli flyttet til Sverige. Strømforbruket på Lefdal Mine Center er rundt 0,35 TWh årlig ved full drift.
Avgiftsendringen skulle vært satt i verk fra 1. mars 2019. Ved månedsskiftet februar/mars meldte NRK at Kryptovault har sendt den vedtatte avgiftsøkningen til ESA for å prøve om vedtaket kan være i strid med EØS-reglene, når det skiller mellom utvinning av kryptovaluta og alminnelig datasentervirksomhet. Finansdepartementet jobber nå med en høringsuttalelse, og i påvente av den er avgiften uendra. Det er et snedig politisk poeng at en tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet vil bruke EØS-reglene mot FrPs «eget» departement.
Edøy Hanssen konkluderer i artikkelen med at utvinning av kryptovaluta ikke er en teknologi som er med på å løse de enorme materielle forskjellene og sentralisering av makt i verden, men snarere vil medføre mer varefetisjisme og mindre desentralisering. Det er absurd hvis elektrisk kraft skal selges billig for at datamaskiner skal regne på meningsløse tall, samtidig som nødvendig produksjon skal skje med reduserte klimautslipp.
Hvis det viser seg at det ikke lar seg gjøre å skille utvinningen av kryptovaluta fra resten av datasentervirksomheten, så er kanskje ikke datalagring den nye oljen. Hvis det viser seg at EØS-reglene i denne saken trumfer vedtak i Stortinget, og ikke tillater politisk styring av reglene for hvilke næringer som skal få redusert elavgift, er det en sak som trenger et større engasjement.
Noter:
1 Digi.no
2 Håkon Edøy Hanssen, «Et marxistisk syn på kryptovaluta», Gnist 2A/2018.
3 Forskrift om særavgifter, saf. § 3-12-6