La tierra es de quien la trabaja – Jorda tilhører de som jobber på den

Av Marianne Gulli

Nr 3a 2008

Jordreform har vært en del av den politiske diskursen i Boliva i flere tiår, og et sentralt mål for flere sosiale bevegelser.

Marianne Gulli var på studietur til Bolivia for Latin-Amerikagruppene sommeren 2008. Hun er bachelor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen

 


 

Til tross for et enormt jordbrukspotensiale har Bolivia flere tusen jordløse bønder, samt utbredt fattigdom og underernæring1. Gjennom en rettferdig omfordeling kan man øke produkiviteten, sikre lokal matproduksjon og styrke lokale markeder, og dermed redusere både sult og fattigdom. Ideer om rettferdighet og omfordeling skremmer i midlertidig den politiske eliten.

 

Konsentrasjonen av jordeiendommer i Bolivia er ikke et resultat av spansk kolonialisering, landets velstand kom opprinnelig fra mineralrikdommer. Jordbruksregionen var frem til 50-tallet avskåret fra all administrasjon og var spredt befolket. Revolusjonen av 1952 markerte den totale sosiopolitiske forandringen av samfunnet, inkludert en etterlengtet jordreform. Jordbruket ble oppdelt og individualisert i høylandet, mens det i lavlandet ble investert i jordbruksbedrifter med mål om økt produksjon for økonomisk gevinst. Det skapte to ulike produksjonsmodeller: familiedominert subsistensjordbruk i høylandet, og storproduksjon i lavlandet. Mangel på jord og arbeid i høylandet genererte bevegelser av jordløse mot lavlandet fra 60-tallet og utover. Statlig jord ble delt ut av politikere på tvilsomt vis til migrerende, jordbruksbedrifter og familier for å sikre politisk ryggdekning. Oppdelingen ble gjennomført uten hensyn til urfolksgrupper som bodde der, eller tidligere utdelte områder. Resultatet var flere overlappende eiendommer som allerede var befolket, og urfolksgrupper som ble jaget vekk eller tatt som slaver. Dette er konfliktene det nasjonale jordreformsinstituttet (INRA) står ovenfor i dag.

Loven om jordreform kom i 1996. Den initierte prosessen med å sanere jordeiendommer og gi trygghet til jordeiere gjennom formelt eierskap. All jord som lå brakk eller ikke hadde eiere, ble overført til staten for omfordeling. Institusjonen INRA ble opprettet som reformens tekniskadministrative organ, og fikk et mandat på 10 år. Det som skulle bli en prosess for rettferdig omfordeling, ble raskt et verktøy for det jordeiende oligarkiet til å konsolidere sin makt. Ved å selv ta kontroll over INRA hadde de mulighet til å manipulere systemet til egen fordel. INRA ble dermed ansett for å være et politisk ladet instrument.

Kravet om en ny jordreform bidro til mobilsering av de sosiale bevegelsene og ledet Evo Morales til valgseier i 2005. Han lanserte en kamp mot urettferdighet, uproduktiv jord og et kapitaldrevet jordbruk. INRA sitt mandat ble utvidet til 2013 og byråkratiet ble ryddet opp i. Kollektive og individuelle eieres rettigheter ble sikret, og reglene for reversjon og ekspropriering ble tydeligere. Endringene er imidlertid kun et steg på veien. Loven er fortsatt økonomisk orientert – den stiller ikke krav til bærekraftig jordforvaltning eller om produksjon av hensyn til det nasjonale markedet.

Offisielle tall viser at det frem til 2008 har blitt sanert nesten 20 millioner hektar med jord2. Etter at Morales kom til makten, har arbeidet blitt mer effektivt og
transparent. Kommunal og statlig jord blir gitt et formål. Urfolksgrupper, små til middels store eiendommer, samt kollektivt eid jord blir prioritert, mens sanering av store private jordeiendommer har minket.

Reformen har ført til konflikt fra første dag. Det er tydeligst blant store jordeiere som bruker sine ressurser til å fysisk å hindre INRA i sitt arbeid for å beskytte egne eiendommer og makt. Småbønder kritiserer loven for å beskytte storeiendommer, og mener reformen ikke ivaretar miljøet eller sikrer bærekraftighet. Akademikere kritiserer INRA for fortsatt å være for politisk. I dag jobber INRA til fordel for småbønder og urfolk, men det er betinget av hvem som sitter med regjeringsmakten.

Jordreform berører mye mer enn formelt eierskap. Det er et spørsmål om ideologi – kampen mellom kapitalisme og sosialisme. For mange småbønder og jordløse er det et middel for å bevare kultur og produksjon, og det er muligheten til å oppnå et verdig liv. Jord er synonymt med makt.

 

INRA – det nasjonale jordreformsinstituttet
Sanering: Kontroll av jordas mål, formål og produktivitet. Utføres av fagfolk fra INRA
Titulering: Formelle dokumenter på produktiv eiendom. Utstedes av INRA
1 hektar = 10 000 m2
Reversjon: overføring av uproduktiv jord til staten, uten økonomisk kompensasjon.
Ekspropriering: oppkjøp av produktiv jord til markedspris.

 Noter:
1 For tall se www.fao.org eller www.undp.org sine landprofiler om Bolivia
2 Tall hentet fra INRA sin raport for 2007 www.inra.gob.bo