Hva med skolen?

Av Stian Bragtvedt

2018-01

Skolen er et evig tema i norsk politisk debatt. Et grunnlag for personlig irritasjon er hvor ofte denne debatten foregår på tv og radio uten lærere tilstede. I disse debattene slår ofte de borgerlige partiene fast at skolen nå er på rett vei. Det har grundige tester vist, og dessuten tilbringer elevene mer tid på skolen etter at fraværsgrensa ble innført. Så nå kan PISA-testene bare komme. Venstresida sitt svar er økt lærertetthet, varm skolelunsj og mer ressurser til skolen. Dette er gode, fornuftige krav.

Men hva med innholdet i skolen, hva slags skole er nødvendig for at elevene skal få utvikle sitt fulle potensial? Dette er et viktig spørsmål, ikke minst fordi det henger sammen med et enda større spørsmål. Hva slags samfunn er nødvendig for at alle mennesker skal få utvikle sitt fulle potensial – og hvordan kommer vi dit? Det er dette venstresida sitt frigjøringsprosjekt må handle om. På samme måte som skolen må være en arena for mestring, er venstresida nødt til å bygge bevegelser som blir arenaer for mestring. For at de mange får kunnskap og selvtillit til å ta ordet i forsamlinger, og i samfunnet. Målet på om vi er på rett vei, er om vi gjør fler folk i stand til å delta i endringen av samfunnet, enten det er i klassekampen, kvinnekampen eller den anti-rasistiske kampen. Disse er ofte vevd sammen. 

Dette er blant spørsmålene som motiverer denne utgaven av Gnist. Vi har ikke alle svarene, men håper å gi et bidrag til tenking og politisk handling. Fra venstre, og fra klasse­rommet.

Stian Bragtvedt, Redaksjonsmedlem i Gnist.
Foto: Trondheim Byarkiv/Flickr