COOP og kampen mot EØS og sosial dumping nå
Av
Boye Ullmann er organisasjosnsekretær i Rørleggernes Fagforening, og medlem av arbeidsutvalget i Rødt.
Norske rørleggerfirmaer hadde ikke en sjanse til å få oppdraget på Gardermoen. I tillegg måtte de spanske rørleggerne i Eco Iberica, klatre opp til 27 meter over bakken uten sikkerhetsutstyr. Arbeidstilsynet vurderte anmeldelse. Minimumslønn for faglærte rørleggere er kr 174,10 og for ufaglærte er kr 163,20. Betaling under dette er brudd på Loven om allmenngjøring og forskrift om allmenngjorte satser på norske byggeplasser. En av de norske rørleggerne har chilensk bakgrunn. Han kom etter hvert i kontakt med de spanske rørleggerne. De spanske rørleggerne leverte kopi av film på minnepinne og lønnsslipper i hemmelighet. Rørleggernes Fagforening møtte 5 av 18 spanske rørleggere på en parkeringsplass seint om kvelden. De sa til de andre at de skulle på joggetur. De som gikk i spissen, fryktet å bli satt på første fly til Spania. Vi oppfordret spanjolene til å stå fram. Kort tid etter kontakta vi TV2 som stilte i brakka i lunsjpausa. Spanjolene stod fram samtidig som filmen fra minnepinnen viste hvilken risiko spanjolene tok ved å klatre opp fra 15 til 27 meter uten sikring. Saken var at reolene ble plassert inn først, slik at det umuliggjorde bruk av lift som er vanlig på slike prosjekter. Slik sparte Eco Iberica utgifter til lift. Arbeidstilsynet hadde vært på COOP Gardermoen sju ganger uten å avdekke noe. Det var etter våre avsløringer at Arbeidstilsynet kunne stille krav til Eco Iberica.
Rørleggerne tar ansvar
Rørleggernes Fagforeninger har i tre måneder brukt mye tid og ressurser på COOP-saken. Lønnskrav på 1,7 millioner ble stilt i mai. COOP engasjerte 26. april 4 advokater fra Wiesholm med Jan Fougner i spissen (kjent fra Valla og KLP-saken). Hva har ikke dette kostet COOP? Fra 4 til fem tusen kroner pluss moms per time er ikke uvanlig å betale en advokat. Det har vært en rekkeTV2-oppslag som drev COOP og advokatene fra skanse til skanse. I det første TV2-innslaget lovte byggherre COOP å betale manglende lønn fra første stund dvs. ca et år tilbake. COOP lovte også at alle de spanske rørleggerne skulle få bli inntil prosjektet var ferdig. Da Jan Fougner med sine tre kolleger stilte, ble dette en lang og arbeidskrevende prosess for oss. 30. mai var tilbudet deres bare 609 000 kroner. Det var langt under vårt krav. De nektet å betale overtid for nattarbeid, de brukte den laveste lønnssats på kr 152,-, de nektet å gi noe kompensasjon for uakseptable brakkeforhold. 16 rørleggerne bodde på en spisebrakke med kun en do og en dusj. Etter lang dragkamp måtte COOP doble tilbudet til 1,2 millioner kroner, og deretter økte de med nye ca 900 000 kroner, dvs. at summen kom over 2 millioner kroner. Uten Rørleggernes Fagforening med organiserte rørleggere på plassen, LOs juridiske og ikke minst press fra TV2, hadde ikke dette vært mulig. Men dessverre har 7 av rørleggerne fått sparken da de kom hjem til Spania.
Coop-entreprisen
Hva slags fenomen var COOP-bygget? Det var en fransk storentreprenør GSE, nylig etablert i Norge, som vant anbudet på ca 1,6 milliarder foran nesa på norske entreprenører. GSE hadde stort sett fransk og irsk byggeledelse der de enkelte blei hyret inn som konsulenter. De innhentet anbud i hele EØS-området. Det var en rekke utenlandske firmaer med utenlandsk arbeidskraft fra Tsjekkia, Slovakia, Polen, Slovenia, Irland, Litauen m.m. som fikk entrepriser. Ca 500 arbeidere har vært på plassen. Kun to heismontører og ca 10 rørleggere var fra Norge. Det var blant annet litauere etablert i Storbritannia som var «selvstendige» med lønn ned mot 100 kroner, dvs. lønn under loven. De forsvant plutselig. Dette viser hvor vanskelig det er å handtere sosial dumping. Elektroforeninga i Oslo Akershus samt El og It forbundet hadde kontakt med irske, slovenske og polske elektrikere. De irske elektrikerne ble intervjuet av advokatene og COOP. To av gutta fikk sparken etter de fortalte om forholdene. Elektrikerne sleit også med sikkerheten da de måtte trekke kabler oppunder taket inntil 27 meter uten sikring. El og It forbundet og LO krevde allmenngjøring av elektrooverenskomsten i 2008 og 2010, men ble avslått av tariffnemnda i kjølvannet av Laval/Vaxholm-dommen i 2008. Dermed var det umulig for El og It forbundet å stille lønnskrav til den irske elektrobedriften Imtech. Allmenngjøring er helt avgjørende for blant annet å kreve solidaransvar. Det betyr at hovedentreprenør er ansvarlig for å betale for betaling under allmenngjorte satser. Sosial dumping er ulovlig under forutsetning av allmenngjøring av tariffavtalen. Sosial dumping er lovlig uten allmenngjøring. Mange arbeidere fra mange EU-land var på COOP-bygget. I hovedsak tør ikke arbeiderne å snakke ut om lønn og arbeidsforhold av frykt for å få sparken. Her eksisterer overhodet ikke ytringsfrihet. Mangel på ytringsfrihet i arbeidslivet opptar ikke kultureliten i Norge. Igjen viser dette hvor komplisert det er å bekjempe sosial dumping når arbeiderne ikke tør eller vil snakke til fagbevegelsen fordi de da mister jobben. Det er katastrofalt for arbeidere fra Spania og Irland å miste jobben med rekordhøy arbeidsledighet.
COOP-prosjektet handler først og fremst om EU/EØS-avtalens frie flyt av tjenester fordi utenlandske firmaer har fått entrepriser/anbud. Dette handler også om EU/EØS-avtalens frie etableringsrett. Den franske storentreprenøren GSE har nylig etablert seg i Norge blant annet fordi den økonomiske krisa i Frankrike har dempet veksten i Frankrike mens det er mye oppdrag i Norge. GSE vant oppdraget til COOP utelukkende pga pris. COOP visste utmerket godt at risikoen for sosial dumping var stor selv om COOP ledelsen har påstått noe annet. Norske entreprenører og underentreprenører har ikke sjanse til å konkurrere med utenlandske firmaer med lønninger som ligger 100–200 kroner under norsk lønnsnivå. Det er viktig å understreke at dette er et resultat av EU/EØS-avtalen og det indre marked i EU/EØS. Dette er en ønsket politikk som også AP-ledelsen med Stoltenberg, Støre og Raymond Johansen i spissen støtter. LOs forutsetning for sitt Ja til EØS i 1992 var at sosial dumping ikke skulle forekomme overhodet. Spesielt etter 2004 har sosial dumping blitt et stort samfunnsproblem med økende økonomisk kriminalitet.
Øst-utvidelsen hadde en hensikt
Etter øst-utvidelsen har arbeidsvandringen – både i og utenfor EU/EØS – økt dramatisk. Dette var da også motivet for EUs øst-utvidelse. Både den frie bevegelsen av varer og kapital kom på plass utover 90-tallet, men den frie flyten av arbeidskraft og tjenester fungerte ikke etter EUs mål. Etter København-toppmøtet i 1996, startet forhandlingsprosessen mellom EU og de østeuropeiske landene. Et viktig motiv for å innlemme Øst-Europa i EU, var nettopp å få fart på fri flyt av tjenester og arbeidskraft. Lønningene i Øst-Europa lå betydelig lavere enn i vest. Innlemmelse var et nødvendig tiltak for å få arbeidsutvandring fra Øst- til Vest-Europa. 1. mai 2004 ble 10 nye land medlem av EU, og av disse var 8 fra det gamle Øst-Europa. Seinere har også Romania, Bulgaria og nå Kroatia blitt medlemmer. Storbritannia forventet ca 15 000 arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa per år, men det kom over 1 million på relativ kort tid. Det kom etter hvert ca 150–200 000 ukrainere til Polen og over 100 000 ukrainere til Tsjekkia, mens tsjekkere og aller mest polakkene utvandret vestover. Tyskland hadde mottatt mange arbeidsinnvandrere fra Polen og resten av Øst-Europa i lang tid. En god del estere kom til Finland. Hele 20 % av innbyggerne i Latvia har utvandret. Litauen har liknende tall. Man regner med at mer enn 2 millioner polakker har utvandret og enda flere pendler til andre land.
Land som Ukraina og Polen trenger sine flinkeste fagfolk så de skal lære opp den unge generasjon fagarbeidere. Men: Alle firmaer vil ha tak i billig arbeidskraft, og underordner opplæring, lærlingeordning og yrkesfag i alle land. Dermed er ungdommen taperne både i Ukraina, Polen og i Norge i forbindelse med den massive arbeidsutvandringen.
Jens Stoltenberg sa til Aftenposten før østutvidelsen:
Jeg tror ikke økt arbeidsinnvandring vil representere noe problem, det kan tvert imot representere en fordel for Norge. Jeg kan derfor ikke se noe grunnlag for at Norge skal be om spesielle ordninger.
Erfaringen til norsk fagbevegelse har vært å stille en rekke krav til tiltakspakker mot sosial dumping for å dempe skadene som EØS skaper for fagbevegelsen. For LO og AP har forholdet til EU/EØS preget og preger i dag kampen mot sosial dumping i Norge. Tilhengerne av EU/EØS underkommuniserer problemene EU/EØSavtalen skaper, med den frie flyten og den beinharde lønnskonkurransen i det indre marked i EØS skaper.
Det startet med Bolkenstein
EUs tjenestedirektiv med det første «Bolkestein»-direktivet i 2004 utløste massive protester i fagbevegelsen i ulike EU-land. Tidspunktet for direktivet ble valgt parallelt med øst-utvidelsen. Målet med direktivet var å øke den frie flyt av tjenester over landsgrensene. Dynamikken skulle skape lønnskonkurranse for å nærme seg asiatiske og amerikanske arbeidslivstandarder. EU hadde satt seg mål om å bli den mest konkurransedyktige handelsblokka i verden. Økt tjenesteyting over landegrensene betyr at arbeidere tar med lønns- og arbeidsvilkår fra hjemlandet. Dette kalles opprinnelandsprinsippet som står i motsetning til vertslandsprinsippet som ligger til grunn for EUs utstasjoneringsdirektiv fra 1996. Direktivet bygger på EUs «Rush»- dom fra 1989 der fransk fagbevegelse fikk medhold i at portugisiske bygningsarbeidere skulle gå på franske – ikke portugisiske – vilkår. I det endelige tjenestedirektivet er opprinnelseslandsprinsippet endret til fri bevegelse av tjenesteyting, som betyr det samme. Etter massive protester fra ulike forbund måtte LO gi etter for kravet om veto mot tjenestedirektivet som AP ikke godtok, mens SV og SP tok dissens.
Etter 2004 har en rekke norske bemanningsselskap dukket opp og blitt store aktører i både verkstedsindustrien og bygg og anlegg. I tillegg har det dukket opp en rekke mindre aktører i bemanningsbransjen som leier ut østeuropeisk arbeidskraft. De Facto lagde en rapport til Fellesforbundets landsmøte som viste at de seks største bemanningsselskapene i Oslo og Akershus var blitt mer en dobbelt så store som de seks største entreprenører i byggebransjen. Dette forverrer seg. Norske entreprenører sier opp folk mens de øker innleie. Sosial dumping og den beinharde konkurransen på lønns- og arbeidsvilkår kommer først og fremst gjennom bemanningsselskapene («vikarbyråer») i Norge. Danmark sliter mest med utstasjonerte arbeidere fra østeuropeiske selskaper, imidlertid ofte med danske eiere. I tillegg sliter dansk og svensk fagbevegelse med mange falske selvstendige dvs. kontraktører fra Øst-Europa. Det betyr at norsk, svensk og dansk fagbevegelse stiller ulike krav og har ulike metoder for å bekjempe sosial dumping. Ledelsen i Fellesforbundet måtte gi etter for det massive kravet om veto mot EUs vikarbyrådirektiv på landsmøte i 2011. Direktivets mål var å anerkjenne bemanningsselskaper på linje med ordinære virksomheter. I tillegg forbyr direktivet nasjonale tiltak som lager hindringer for bemanningsselskaper. Landsmøtet i Fellesforbundet var startskuddet for en mektig bevegelse mot Vikarbyrådirektivet og bemanningsbransjen.
Omgåelser med NHO i ryggen
Adecco-skandalen i Oslo på Ammerudhjemmet var også viktige begivenheter. LO ledelsen var på nytt presset til å vedta VETO mot Vikarbyrådirektivet. Dette skapte stor debatt innad i Arbeiderpartiet utover vinteren 2012. På nytt vedtok AP i regjering implementering, mot stemmene til SV og SP. På den andre siden fikk fagbevegelsen strammere regler om likebehandlingsprinsippet. Det betyr at innleide fra bemanningsbransjen skal ha samme lønnsog arbeidsvilkår som i innleiebedriften. Likebehandlingsprinsippet fungerer i liten grad i praksis i dag. Bemanningsselskapene baker inn bolig, diett og til og med feriepenger, mens de knapt betaler minstelønna til sine ansatte. Fellesforbundets fagforeninger prøver å reise saker etter beste evne. Dette er veldig ressurskrevende fordi det er vanskelig å framskaffe dokumentasjon og bevis. Oftest vil heller ikke arbeiderne stå fram fordi de mister arbeid og oppdrag. Bemanningsbransjens natur er manglende stillingsvern. De operer konsekvent med ulovlige kontrakter. Arbeidere i Adecco, CBA Fagformidling eller Workshop (nylig kjøpt opp av Manpower) får ikke betalt mellom oppdrag slik norske entreprenører må. Norsk lov betyr at enten er du ansatt fast (§14.9 i Arbeidsmiljøloven), eller du er permittert eller oppsagt med oppsigelsestid pga manglende oppdrag. Disse lovene og reglene omgår bemanningsbransjen med støtte fra NHO. Det norske bemanningsforetaket Interpersonell leier ut polske rørleggere. De går på seks ukers kontrakter. Deretter er de to uker i Polen for deretter bli reansatt. Dette er i strid med loven. De får ikke betalt for sykefravær. Slik undergraves også sykelønnsordninga som ordinære virksomheter må forholde seg til. De polske rørleggerne som ønsker å ta opp saker, blir da ikke oppringt for neste oppdrag og mister arbeid uten oppsigelsestid. Alle forstår at det er nesten umulig å bygge opp fagforeninger med tillitsvalgte i et slikt regime. NHO og EU forstår jo at mye innleie er effektivt for å ta knekken på fagbevegelsen.
Fagbevegelsen i ulike bransjer står i en vanskelig situasjon. Med en blå-blå regjering vil dette forverres ved at de vil utvide arbeidstida og åpne for midlertidige ansettelser. Fortsatt vil det være den frie flyt av arbeidskraft gjennom at utenlandsk arbeidskraft blir rekruttert gjennom bemanningsselskaper som er den største utfordring. I den grad fagbevegelsen kan oppnå seire med likebehandlingsprinsippet, vil nok prosjekter á la COOP presse seg fram som betyr fri flyt av. Vi vil nok oppleve dette mer uansett. Her gjelder det ikke noe likebehandlingsprinsipp. Etter de fire EU-dommene, kalt Laval-kvartetten (Laval, Viking, Ruffert og Luxemburg), har fagbevegelsen i hele EU blitt kjørt på defensiven.
Nytt direktiv på gang
Nå kommer det et nytt direktiv kalt EUs Håndhevingsdirektivet, som vil undergrave vertslandsprinsippet, dvs. at utenlandske selskaper kommer til Norge med sine lave lønninger. Dette kan slå beina under det viktigste tiltaket i dag, nemlig allmenngjøring av tariffavtaler som forbyr sosial dumping. Da må fagbevegelsen i Norge bygge opp ny motstand med mål om veto som også LO kongressen har krevd. Vi veit at Stoltenberg i prinsippet vil underkaste seg EU i alt. Derfor må bevegelsen være kraftig slik at presset også er tilstrekkelig i AP.
