Et sosialt og offentlig vannselskap

Av Cecilie Hirsch

Nr 3a 2008

«Vann er en menneskerettighet, og kan ikke reduseres til en vare.»
(President Evo Morales, 2006)

Av Cecilie Hirsch

 


 

Bolivia er kjent for de såkalte vannkrigene der folket kastet ut de multinasjonale selskapene Betchtel fra byen Cochabamba i 2000 og vanngiganten Suez fra El Alto i 2005. Vann ble erklært som livet (agua es vida) og som en menneskerettighet, og selskapene skulle tilbake til folket. Da Evo Morales og MAS-regjeringen kom til makten, opprettet de et eget vanndepartement for å ivareta folkets interesser og sikre vann som en menneskerettighet.

MAS-regjeringen har erklært at de vil jobbe for å etablere offentlige og sosiale vannselskap i landet. Samtidig har de gjort det klart at de vil jobbe i samarbeid med de sosiale bevegelsene, lokale vannkomiteer og kooperativer for å sikre tilgang til vann for alle. Utfordringen er å sette dette ut i praksis.

Siden august 2006 har en grunnlovgivende forsamling i Bolivia utarbeidet et nytt grunnlovsforslag. Forslaget ble lagt frem i desember 2007, og håpet er nå at dette skal stemmes over i 2008. Forslaget innebærer endringer på mange viktige områder. Særlig er inkludering og anerkjennelse av de mange urfolksgruppene i landet en radikal endring sammenlignet med den tidligere grunnloven som knapt nevner disse, i tillegg til å garantere folket både sivile, politiske, sosiale og økonomiske rettigheter.

Grunnlovsforslaget legger opp til betydelige endringer relatert til vannforvaltning. Forslaget anerkjenner enhver persons rett til vann og mat. Vann- og sanitærtjenester er definert som grunnleggende menneskerettigheter, og grunnlovsforslaget garanterer at staten vil beskytte bruken av vann for liv. Dette innebærer at de skal prioritere bruk av vann til husholdskonsum fremfor industri og agrobusiness. Grunnleggende tjenester skal forvaltes gjennom offentlige selskap, kooperativer eller lokale organisasjoner, eller kombinasjoner av disse. Forslaget forbyr privatisering med profittgenererende forvaltning av vann- og sanitærtjenester, og disse skal også holdes utenfor handelsavtaler. Forslaget tar samtidig for seg rett til deltakelse i forvaltning av naturresurser. Dette kan være deltakelse fra lokalsamfunn, sosiale organisasjoner, brukerne eller andre berørte parter. Dette inkluderer deltakelse i å utforme politikk, strategier og prosjekter, påvirke beslutninger, samt overvåke bruk av ressurser og tiltak. Sosial kontroll og deltakelse skal utføres på alle styringssnivåer, innenfor offentlige institusjoner, det juridiske systemet og statlige selskaper.

«Det nye grunnlovsforslaget har et sterkt språk når det gjelder vannforvalting, men vi savner fortsatt en klarere politikk og plan fra regjeringen,» mener Boris Rios fra organisasjonen Fundación Abril. «En stor utfordring er forurensing av vannkilder der vi ser en motsetning mellom forslagets diskurs om beskyttelse av naturen samtidig som det legges opp til en storstilt utvinning av naturressurser som olje, gass og mineraler.»

I 2005 demonstrerte folket i El Alto mot transnasjonale selskapet Suez som på den tiden styrte vannforsyningen i de to byene El Alto og La Paz. Det private selskapet opererte med høye priser, utvidet aldri vannsystemet til fattige områder, og benyttet seg av gratis arbeidskraft fra lokalbefolkingen for utbygging av tjenestene. Protestene var spesielt frontet av nabolagsorganisasjonene i El Alto som hadde sett seg lei på selskapets utnyttelser. Det nye vanndepartementet fortsatte kampen mot vanngiganten, og i slutten av 2006, etter et år med forhandlinger, forlot selskapet landet. På denne tiden ble det derfor opprettet en komité bestående av medlemmer fra de to kommunene i El Alto og La Paz, nabolagsorganisasjonene og vanndepartementet som skulle utvikle en ny modell for offentlig og sosial vannforvaltning. Komiteen har nå jobbet i over halvannet år med å se på ulike modeller for selskapet, med eksempler fra andre statlige selskaper, kooperativer og mekanismer for deltakelse. Ulike modeller har blitt lagt frem, og innen året er omme skal det nye vannselskapet stå klart.

«Det er mange utfordringer med å skape et offentlig og sosialt selskap,» sier den nåværende direktøren for vannselskapet EPSAS i El Alto og La Paz Victor Rico. «Vi må definere hva det innebærer at selskapet er offentlig, og hva det vil si at det skal være sosialt. Det er samtidig mange aktører involvert i prosessen, med ulike interesser. Det vi har sett som positivt, er at staten er villig til å investere i selskapet, men de må også investere enda mer fremover.» Det ligger samtidig en utfordring for selskapet i den arven som henger igjen fra det tidligere private selskapet, og også helt tilbake til selskapet var statlig. Dette innebærer blant annet en stor gjeld som de må betale ned på. «I tillegg er det et faktum at Suez gjorde svært få investeringer i infrastruktur, renseanlegg og vedlikehold av systemet, som vi er nødt til å betale for nå. For å ikke snakke om manglende utvidelser av nettverket til fattigere områder som tidligere har blitt neglisjert,» fortsetter direktøren. «Vi jobber med å sette priser som folk har mulighet til å betale, men vi er også hindret i å sette de altfor mye ned på grunn av vår økonomiskesituasjon. Av denne grunn håper vi staten ser viktigheten av å investere i selskapet slik at folk har tilgang til vann.»

«Et stort problem her i Bolivia er avhengigheten av det internasjonale samfunnet,» sier Oscar Olivera, fagforeningsleder og en sentral vannforkjemper i Bolivia. «Når det gjelder vanndepartementet, kommer 80 prosent av støtten fra utlandet. Regjeringen bør bryte denne avhengigheten.»

Staten har til nå bevilget noen midler til fattige nabolag i El Alto, men nabolagsorganisasjonene i El Alto er utålmodige. «Vi vet hvor raskt det egentlig går å installere en vanntilkobling til et hus, men prosessen tar altfor lang tid,» sier en representant for nabolagskomiteene i El Alto. «Folket trenger vann nå. Her i El Alto finnes det fortsatt store områder som ikke har tilgang til vann gjennom drikkevannsystemet. De lokale brønnene tørker ut. Vi vil at vår stemme skal bli hørt i det nye selskapet, og ønsker en modell der vi har representasjon. Det er vi som kastet ut det transnasjonale selskapet, og vi bør være med å bestemme.» Nabolagskomiteene la for tre år siden frem en modell der brukerne skal få fremme sin sak på allmøter i tillegg til å ha representasjon i styre til selskapet. Den endelige modellen er ikke klar enda, og partene er fortsatt i forhandlinger. Tre komiteer har blitt nedsatt for å jobbe med juridiske, økonomiske og tekniske aspekter ved vannselskapet. I hver av komiteene har de ulike partene vært representert og kommet med forslag.

Sonia Scadena Cabrera fra nabolagskomiteene i La Paz er opptatt av å sikre sosial kontroll i selskapet. «Vi har jobbet et år nå med ulike temaer relatert til det å drive et offentlig selskap. Vi har tatt for oss de tekniske, økonomiske og juridiske aspektene. Det som gjenstår, er å se på hvordan vi kan sikre en sosial kontroll av selskapet. Dette skal innebære at folket kan overvåke og påvirke det som skjer med selskapet, hva midlene blir brukt til og hvordan selskapet drives. Dette selskapet er vårt, det tilhører alle, og vi skal være med på å utforme det.»

Fagforeningen for arbeidere innen elektrisitet, kraft, telefon, vann og gass i Bolivia er opptatt av at arbeidernes stemme skal bli hørt, og at deres erfaringer og kunnskap blir anerkjent. «Arbeiderne sitter på mye kunnskap om driften av selskapet, og deres innspill vil være svært viktige for utformingen av selskapet,» mener fagforeningen.

Et rådgiverteam jobber for tiden med å samle sammen forslagene ved de ulike aspektene for selskapet. De sosiale organisasjonene er opptatt av å komme med innspill om mekanismer for deltakelse og sosial kontroll til teamet. «Vi må legge frem forslag om hvem som skal delta, når, på hvilken måte, med tale eller stemmerett og gjennom hvilke metoder,» sier Scadena Cabrera. «Forslaget om sosial kontroll av selskapet må komme fra oss, det må være utarbeidet av organisasjonene selv.»

Med initiativ fra nabolagskomiteene og fagforeningen til vannselskapet og med støtte fra Public Services International (PSI) arrangeres det en todagers konferanse i oktober 2008 der modellen for selskapet diskuteres. «Målet er å legge frem konkrete forslag for staten og selskapet om hva slags modell vi ønsker,» forklarer Scadena Cabrera. I forkant av konferansen sender fagforeningene, nabolagskomiteene og andre organisasjoner inn forslag med modeller for selskapet som skal presenteres på konferansen. «Det er viktig at vi alle kan delta i denne prosessen for å lage et reelt sosialt selskap,» avslutter representanten fra nabolagskomiteen.