Takk for dansen. Kvinneblikk på LO
Av Jeanette Syversen
Bjørg Aftret:
Takk for dansen. Kvinneblikk på LO
Oslo: KAMP forlag, 2018, 99 s.
Av Jeanette Syversen,
leder i Rødt Bergen og 1. kandidat for Rødt Vestland ved fylkestingsvalget i 2019.
Gjennom 99 korte sider og 23 kapitler, tar Bjørg Afret oss med på en liten visitt innenfor LO-hierarkiet. Hun har valgt å fortelle historien om LO gjennom Oddrun Remvik, tidligere forbundsleder av FO, og Turid Lilleheie, tidligere forbundsleder for NTL, sine perspektiver. Vi får bekreftet veldig tydelig at LO som organisasjon ikke er, eller har vært, unntatt kvinneundertrykkende samfunnsstrukturer. Kvinnekamp og feministisk organisering, kursing og analyse er helt nødvendige deler av den daglige kampen for en mer rettferdig og sosialistisk verden, hvor også kjønnene er likestilt.
Med referanser til #metoo-oppropet mot seksuell trakassering innad i LO får leseren innsikt i hvordan det, også i dag, er en kamp å få LO til å gjennomføre faktiske tiltak og sette ned retningslinjer i egen organisasjon. Generelt vil jeg si at boken rører forsiktig ved de aller viktigste områdene hvor LO som organisasjon har enormt forbedringspotensiale, og fungerer således som et godt verktøy for radikal debatt om handlingsplaner for tillitsvalgte i klubbene. Det å tilhøre et annet parti enn AP problematiseres også, da Oddrun Remvik var SV-er og Turid Lilleheie, selv om hun var medlem av AP, mente at LO burde hatt et mer løsrevet forhold til Arbeiderpartiet.
Boken kunne vært strukturert mer systematisk, og har en tendens til å gjenta seg. Mulig det er bevisst fra forfatterens side, som en repetisjon av viktige momenter, men det føles tilfeldig og unødvendig. For øvrig er temaene som tas opp veldig viktige, og fortellermåten gir oss en unik historisk innsikt i hvordan det har opplevdes å være engasjert som kvinnelige tillitsvalgte i LO, og samtidig konfrontere de autoritære, uskrevne og patriarkalske strukturene innad i fagbevegelsen.
Det er særlig positivt at boken setter fokus på de store utfordringene det har vært å få på plass kvinneperspektivet, med representasjon av kvinner i styrende verv, og forfatterne trekker paralleller til likelønnskampen, ulikelønn og pensjonskampen. Her er det blant annet berettiget kritikk av de tette båndene mellom AP, Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Liv Valla, og forfatteren utfører en vellykket drøfting av den subjektive opplevelsen av å være kvinne i en heftig maktposisjon, som er generelt prestisjetung, og samtidig være preget av patriarkalske uskrevne regler om partitilhørighet, lojalitet eller mistillit i valgprosessen i de ulike posisjonshierarkier. Hvis man noensinne skal benytte ordet «pampevelde» så vil jeg si at denne lille boken gir en detaljert fremstilling av det komplekse innholdet i det begrepet, for kvinnekampens del.
For de som står utenfor LO, er ukjent med hierarkiene og strukturene innad i LO, eller eventuelt bare anser seg for å være et menig medlem, så er denne boken en meget oppklarende innføring. Forfatteren problematiserer maktstrukturene og misbruk av disse med tanke på kjønnskvotering, metoo, tiltak mot trakassering, likelønn, partitilhørighet, fagligpolitisk uenighet og forbundstilhørighet. Vi får inntrykk av en organisasjon sterkt preget av uskrevne regler, udemokratiske hersketeknikker og regler i LO-sekretariatet, og ikke minst en dominans av kameraderi blant mannfolkene.
Forfatteren referer til mye bra kildemateriale, ikke minst viktige Fafo-rapporter, og dessuten refererer hun ofte til boken Kvinner i fagbevegelsen fra 2013. Noen ganger føles boken som en tilleggspamflett til deler av historien som forfatteren mener skulle vært tatt med i Kvinner i fagbevegelsen. Først på slutten får man innsyn i forfatterens subjektive meninger om at LO potensielt sett kunne fungert bedre med mer handlingskraft og mindre interne maktkamper. Forfatteren etterlyser et LO som jobber tydeligere for solidariske samfunnsløsninger.
Vi blir til og med introdusert for idéen om et forbundsløst LO, noe som ville vært et godt utgangspunkt for å heve solidaritetsfanene og se med friske øyne på LO som kampenhet. For oss som har litt fartstid i LO, finnes det dessverre mange eksempler på kamp mellom forbund om tariffområder og medlemmer, og diskusjonen om et forbundsløst LO er nært knyttet til spørsmålet om hvordan fagbevegelsen kan jobbe internasjonalt, i kampen mot de multinasjonale selskapenes angrep på arbeidsfolks rettigheter.
Til slutt, det er litt rart at boken er titulert Takk for dansen, for det refereres aldri til noe dansing, og jeg ble litt skuffet over at ikke «Ellinors visen» ble brukt som kildemateriale. Mitt forslag til alternativ tittel: Et kvinneblikk på pampeveldet i LO.