Det norske statlige kraftselskapet Statkraft AS bruker Chile som arena for å posisjonere seg internasjonalt. Videreføring av diktatoren Pinochet sin nyliberale politikk og privatisering av kraftsektoren, gjør landet særdeles investeringsvennlig. Naturressursene befinner seg så å si utelukkende i mapucheterritorium.
Cecilie van der Hagen Johansen Pérez
Representerer RAPMO (Red de Apoyo al Pueblo Mapuche Oslo, støttenettverket for mapuchefolk), er med i med i kvinneutvalget i Latin-Amerika gruppene og lektor
Mapuche skulptur, foto: Wikimedia Commons
Akkurat som tilfellet var med gullrushet i Nord-Amerika, kan den økonomiske gevinsten forekomme blendende, og den nyliberale republikken Chile regulerer i liten grad utenlandsk virksomhet. Statkraft, og andre investorer, kan med letthet pynte seg med uttalelser om tett samarbeid med chilenske myndigheter. I praksis ser vi allikevel at internasjonale forpliktelser og urfolks rettigheter betyr lite for selskapenes i deres møte med Mapuchene. Man er avhengig av å bruke et statsapparat utviklet for å styre etter diktatoriske og undertrykkende prinsipper, og samarbeidet med myndighetene gjenspeiler en gjensidig interesse i å unngå både norsk og internasjonal oppmerksomhet rundt virksomheten sør i Chile.
Statkraft har vært tilstede i Chile siden 2004, blant annet gjennom datterselskapet SN Power. Deres offisielle uttalelser lovpriser Chile som investeringsland, men i møter med Støttenettverket for Mapuchefolk i Oslo og mapuchenes representant Alberto Gallegos, som var på norgesbesøk våren 2016, forteller en av direktørene, Olav Hypher, at Statkraftledelsen er fullt klar over problematikken i regionen, men at de på ingen måte vil ta ansvar for hva chilenske myndigheter gjør mot urbefolkningen sin. I 2011 måtte Statkraft trekke seg ut av et damprosjekt i Coñaripe i Chile, nettopp på grunn av konflikt med lokale mapuchefolk. Manglende konsultering i forkant av prosjekteringen stred med den standarden som Statkraft er forpliktet til å følge. Både FIVAS og Norsk Folkehjelp som engasjerte seg i konflikten i 2011 har uttrykt skuffelse over at Statkraft ikke lærte tilstrekkelig av den konflikten, men nå fortsetter sine investeringer i mapucheterrotorium.
Om Mapuchene
Mapuche betyr «jordens folk» (mapu = jord, che = folk), og viser til urfolkskulturen sin sterke tilknytning til naturen. Mapuchefolket har sitt tilhold sør i dagens Chile og Argentina.
Mapuchene er det eneste urfolket på det amerikanske kontinentet som har motsatt seg spansk invasjon og kolonisering. Den spanske tronen signerte flere traktater med mapuchene som anerkjente deres uavhengighet og suverenitet som selvstendig folk.
Den chilenske republikken videreførte traktatene og avtalene om mapuchene sin uavhengige status, men det var ingen vilje fra chilenske myndigheter til å etterleve disse avtalene. Med militærmakt massakrerte og slaktet de ned mapuchefamilier, og ga bort landområder til utenlandske kolonister. Mapuchene sine landområder ble kraftig redusert.
Det chilenske storsamfunnet har jobbet for en felles monokultur, og mapuchene sin historie og livsførsel er forsøkt visket ut av den nasjonale bevisstheten. Mapuchene blir diskriminert, stigmatisert og undertrykt i Chile. Mange mapucher lever i fattigdom.
Pinochet drev frem en neoliberal politikk og privatisering av energisektoren. Både landområder og naturresurser ble solgt og delt ut til nasjonale og utenlandske investorer. Mapuchene sine territorier ble ytterligere redusert.
Etter diktaturets fall har den chilenske staten videreført både lovene og den nyliberale politikken til Pinochet. Privatiseringen i kraftsektoren har økt i intensitet. Det har vært en enorm utvinning av vannkraft i mapuchetirrorium sør i Chile de siste årene. For mapuchene har diktaturet aldri tatt slutt.
Mapuchene står i fare for å miste grunnlaget for å videreføre sine tradisjoner og sin livsførsel som konsekvens av investeringene og utvinningene i deres territorier. Mapucher som motsetter seg prosjektene og investeringene til de transnasjonale selskapene, blir stemplet som terrorister.
Chilenske myndigheter gjør systematisk bruk av antiterrorlovgivning for å slå ned på mapuchene sin organisering og motstandskamp. Konflikten er tilspisset og utvikler seg negativt. Chilenske myndigheter viser ingen vilje til å løse konflikten.
Både FN og Amnesty har kritisert myndighetene for grove brudd på menneskerettigheter, voldsbruk og tortur. Internasjonal oppmerksomhet hjelper i enkelttilfeller.
Statkraft kjøpte i april 2015 majoritetsandelen i det chilenske kraftselskapet kraftselskapet Pilmaiquén S.A. (98,2 %) Det chilenske ble grunnlagt av diktatoren Pinochet sin økonomiminister, Hernán Büchi Buc, og Bruno Philippi Irarrázaval. Begge to var ivrige pådrivere for privatisering av vannkraftsektoren under Pinochet sitt regime. Med Statkrafts oppkjøp fulgte et vannkraftverk i drift og planer for to andre vannkraftverk. Alle sammen beliggende i Pilmaiquén-elva sør i Chile. Det er særlig ett av de prosjekterte kraftverkene, Osorno, som har vært kilde til konflikt med det lokale mapuchefolket. Kraftverket er prosjektert midt i et rituelt kompleks for mapuche willichefolket, Ngen Kintuante. Her er det tradisjonelle kirkegårder, en rituell seremoniplass, sportsplass, området der medisinkvinnene, machiene, samler sine urter, og stedet der tradisjonene overføres fra en generasjon til den neste. I tillegg er det tilholdsstedet til mapuchenes beskytter, Kintuante. Det rituelle komplekset har enorm regional betydning, og det er nettopp i form av sin uberørthet at stedet er en levende helligdom for urfolket. Mapucher fra hele regionen kommer tilreisende for å utføre sine seremonier og leve i harmoni med tradisjonen og sin spiritualitet. Konflikten og motstanden mot prosjektet har pågått i mange år, siden 2009. Det er grunn til å forvente at Statkraft kjente godt til konflikten da de kjøpte opp prosjektet i 2015. Mapuchene hadde også levert inn en klage til det chilenske miljøtilsynet, La Superintendencia del Medio Ambiente (SMA) i 2014, et år før Statkraft kjøpte opp prosjektet og ble ansvarlig part i konflikten. Konflikten var sterkt tilspisset ved starten av 2015, og det chilenske militærpolitiet har klargjort lokaler for å raskt kunne rykke inn på stedet. Det er det samme militærpolitiet som har gjort seg skyldig i en rekke voldelige overgrep. Senest i desember 2016 fyrte de av et hagleskudd i ryggen på en ubevæpnet 17 åring som var slengt i bakken ved en grensepost, og i november samme år ble en gruppe unge mapuchegutter på vei hjem fra en bursdagsfeiring tauet inn på en lokal politistasjon og banket opp gjennom hele natten. En av guttene ble påført kraniebrudd og en mulig varig hodeskade. Mapuchene i Pilmaiquen er klar over risikoen ved å motsette seg vannkraftverket Osorno, men den risikoen er de villige til å ta for å kunne videreføre sin livsførsel til kommende generasjoner. Det er bare slik de kan overleve som folk.
I følge Statkraft selv ble oppkjøpet gjort med formål om å posisjonere seg som kraftprodusent både i Chile og internasjonalt. En av direktørene i Statkraft, Olav Hypher, gikk våren 2016 gjentatte ganger ut i norske medier og sa at virksomheten i Chile drev forsvarlig og etter de forpliktelsene de har internasjonalt. Ledelsen uttalte seg gjennomgående i generelle termer og ville aldri gå inn i detaljer om hvor de fikk sin støtte til prosjektet, eller hvilke formål energiproduksjonen skulle tjene. Etterspørselen etter energi kommer ofte fra nettopp andre transnasjonale selskaper, som trenger energi til treforedling og gruvedrift. Fortjenesten går til utlandet og en liten elite i Santiago, nord i Chile. Det er mulig at oppkjøpet har bidratt til at Statkraft har posisjonert seg ovenfor denne eliten.
Ledelsen i Statkraft ønsket heller ikke å kommentere at deres representanter i Chile har benyttet pengebestikkelser for å fiske etter støtte, og at denne praksisen har lokket til seg opportunister som har flyttet til regionen i bytte mot en økonomisk gevinst. Praksisen har også ført til interne splittelser, og mapuchene beskriver den som en machiavellisk strategi for å bryte ned deres tradisjonelle levesett. I mai 2016 sendte mapuchene en valgt budbringer til Norge, Sverige og Europa, el werken Alberto Gallegos. Han hadde med seg underskrifter fra mapucheledere fra hele regionen, der de tradisjonelle mapuchesamfunnene stilte seg bak det budskapet han kom med. El weken Gallegos var tydelig i møte med Statkraftledelsen og forlangte at det norske statlige selskapet trekker seg ut av prosjektet. Mapuchene selger ikke sin identitet, og de opplever at vannkraftprosjektet, intervensjonen i deres helligdom, er et dødsstøt mot deres kultur og truer deres overlevelse som folk. Intervensjonen Statkraft vil gjennomføre er et inngrep i en naturhelligdom som ikke kan gjenvinnes når den en gang er endret. Det er en del av vår levende kulturelle verdensarv som står i fare for å forsvinne med dette vannkraftprosjektet. Statkraft på sin side var tydelige på at de forventer at mapuchene innretter seg etter det fremskrittet de selv mener å representere for regionen. De hevdet at de fulgte de internasjonale retningslinjene med prosjektet, men i ettertid har det blitt påvist at dette ikke er tilfellet. Trolig solgte de forrige eierne seg ut av prosjektet seg ut nettopp på grunn av alvoret i konflikten med mapuchene, og at prosjektet vanskelig lot seg gjennomføre.
Mandag 11. juli 2016 ble en seiersdag for mapuchene i Pilmaiquén, Det chilenske miljøtilsynet, La Superintendencia del Medio Ambiente (SMA), ga medhold til mapuchefolket sin klage og stanset planene om å bygge vannkraftverket Osorno i Pilmaiquen-elva. I begrunnelsen fra miljøtilsynet lyder det at vannkraftprosjektet bryter med forpliktelsene i ILO konvensjonen og den standarden både Statkraft og de chilenske myndighetene er forpliktet til å følge. Det berørte urfolket er ikke blitt konsultert i forkant, og det er påvist flere grove mangler ved utredningen, blant annet falsifisering av underskrifter. Osorno-prosjektet er derfor foreløpig satt på frys. Statkraft har etter dette opplyst at de «omorganiserer» sin chilenske virksomhet. I praksis vil det si at de fortsetter arbeidet bak lukkede dører og ikke ønsker kommunikasjon utad. Chilenske medier har offentliggjort at Statkraft søker om å flytte rettighetene til vannkraften noen kilometer lenger ned i elva, men de berørte mapuchene som bor i området er til nå blitt holdt utenfor denne prosessen. Flyttingen stiller krav til en ny utredningsprosess, og en ny søknadsprosess, men den måten det norske statlige selskapet nå går fram på, gir inntrykk av at de forsøker å omgå denne omstendelige og påkrevde prosessen. Det chilenske styringssystemet åpner for muligheter til å gjemme seg unna. Det er på tide at også den norske offentligheten vender oppmerksomheten mot Chile og tvinger trollet ut i lyset.