Sekstimersdagen er mulig (kapittel 8)

Av

2005-03A

Mange kan være enige i kravet om seks timers arbeidsdag, men ser på det som et helt urealistisk krav. Men i virkeligheten lever sekstimersdagen i beste velgående mange steder.

Sex timmar ger mer än åtta

"I Hässleholm har alla begrepp om arbetstider ställts på ända. Där har kortare arbetstid gett högre lön, nära tio procents högre produktion och lägre sjukfrånvaro.

I snart fyra år har 25 metallarbetare vid Hässleholms Ytbehandling arbetat sex timmar om dagen."

(Aftonbladet 21. desember 2002)

Det finnes faktisk bedrifter som har innført sekstimersdagen allerede, både i Norge, Sverige og Finland, og det har også vært flere forsøksprosjekter. Vi skal først ta for oss tre av de mest kjente eksemplene.

Sekstimersdagen i Kiruna

  • Ansatte i den kommunale hjemmetjenesten har seks timers arbeidsdag med full lønn.
  • Omfatter i dag 218 personer i den åpne hjemmetjenesten.
  • Innført 1. februar 1989, som en del av lønnsoppgjøret, forhandla fram av Kommunalarbetarförbundet i full forståelse med personalavdelinga i kommunen.
  • I følge personalkontoret i Kiruna kommune har ansatte med sekstimersdag i snitt 18 færre sjukedager i året enn dem som arbeider åttetimersdag i eldreinstitusjonene.
  • Kommunalarbetarförbundet har flere ganger etterlyst evaluering av virkningen av sekstimersdagen, men det er foreløpig ikke gjennomført.
  • Forsøk på å utvide ordninga til flere grupper ansatte i kommunen har ikke lykkes.
  • Nå har kommunen sagt opp avtalen fra 1. januar 2006. Fagforbundet er uenig.

Sekstimersdagen ved Nardo Bil i Trondheim

  • Innført fra 14. februar 2005 etter initiativ fra ledelsen. Gjelder ansatte i bilverkstedet; andre har samme arbeidstidsordning som tidligere.
  • Innført for å utnytte verksted og teknisk utstyr lenger enn åtte timer om dagen. Alternativet var å bygge nytt for å utvide verkstedet.
  • Basert på toskiftordning: 06.00-12.30 og 12.15-18.30 med et kvarters overlapping. Formiddags- og ettermiddagsskift annenhver uke. I tillegg en kortere arbeidsdag hver fjerde eller femte lørdag.
  • Mista ubekvemstillegget.
  • Innført som varig ordning, evaluering etter ett år.

Sekstimersdagsforsøket i Oslo

  • Varte i 22 måneder fra juni 1995 til mars 1997.
  • Gjennomført i kommunehelsetjenesten i daværende bydel Uranienborg – Majorstua, i ett sjukehjem og ett distrikt for hjemmetjenester.
  • 103 hjemmehjelpere, hjelpepleiere og sykepleiere deltok. 17 av dem var nyansatt på grunn av forkorta arbeidstid.
  • Alle arbeidde seks timers dag med full lønnskompensasjon. I sjukehjemmet ble det lagt om fra todelt til tredelt vaktturnus. Alle endringer bygde på de ansattes erfaringer.
  • Skulle se om sjukefraværet gikk ned.
  • Evaluert av forskningsstiftelsen Fafo.
  • Alle yrkesgruppene reduserte korttidsfraværet. I hjemmesjukepleien ble korttidsfraværet halvert, og vikarutgiftene gikk ned.
  • Langtidsfraværet gikk drastisk ned hos hjemmehjelperne, mens det økte i sjukehjemmet og hjemmesjukepleien. 17 gravide var blant deltakerne her, ei gruppe som normalt har mer langtidsfravær.
  • Turnus i sjukehjemmet ble lagt om til større personaltetthet på tidspunkt da pasientenes behov, ut fra personalets erfaringer, var størst.
  • Personalet rapporterte om mer overskudd og arbeidsglede.
  • Personalet rapporterte om mindre stress og press, bedre tid til pasienter og brukere.
  • Pasienter, pårørende, ansatte og leder ga uttrykk for bedre tjenestekvalitet.
  • Forsøket ble i mediene framstilt som mislykka. De slo stort opp at langtidsfraværet ikke gikk ned, og de mange positive sidene ved forsøket ble fortidd.
  • Fagforeningenes representanter lagde i 1999 en kortrapport hvor flere sider kom fram.

Flere eksempler

Andre eksempler er Toyota i Göteborg, der bilmekanikerne jobber sekstimersdag i to skift. Flere bedrifter i privat sektor i Finland har gått over på seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Plastbedriften Orthex innførte kortere arbeidsdag allerede på 1980-tallet for å lokke til seg arbeidskraft. Plastbedriften KWH Pipe i Vasa i Finland starta opp i 1996. Nokias dekkfabrikk har gjort det. Imatra Steel kan vise til økt produktivitet og bedre lønnsnivå for de ansatte. Essilor Oy produserer optiske linser på bestilling, nå med 17 prosent lavere kapitalkostnader.

I tillegg kommer ordninger hvor en understreker at tiltaket ikke har noe med sekstimersdagen å gjøre, men som handler om seks timers arbeidsdag som alternativ til sykemelding eller avtalefesta pensjon (AFP) for arbeidstakere over 62 år, i blant annet Oslo Sporveier og Bærum kommune.

Erfaringer

Vi vil se litt nærmere på erfaringene:

1. Sekstimersdag har positive virkninger på folks liv, og folk er fornøyde med ordningene.

2. Flere av stedene som er nevnt, har tilsatt flere folk.

3. I offentlig sektor har kortere arbeidsdag gjort det mulig å organisere arbeidsdagen annerledes, slik at det også er gitt bedre tilbud til dem som mottar offentlige tjenester, som på sjukehjem og i hjemmetjeneste.

4. Erfaringene viser at noen arbeidsgivere kan ha interesse av sekstimersdagen fordi det lønner seg for dem. I privat sektor har dette gjerne vært knytta til utvidelse av driftstida til to skift, slik at arbeidsgiverne får utnytta produksjonsutstyret bedre. I Kiruna kommune har besparelsene først og fremst vært knytta til at en har fått flere ansatte på heltid og redusert sjukefravær. Prosjektene i Bærum kommune og i Oslo Sporveier har bidratt til å holde folk i jobb, framfor at de tar ut avtalefesta pensjon, når både arbeidsgiver og ansatte er interessert i det. Dette gir store besparelser.

5. Eksemplene vi har brukt her, har i prinsippet vært med full lønnskompensasjon.

6. Sekstimersdagen har vært innført som samarbeidsprosjekter, ikke ved store faglige kamper, og arbeiderne har noen steder, for eksempel på Nardo, også gitt noe.

Sekstimersdagen møter motstand

Sekstimersdagen har møtt stor politisk motstand. Flere steder er forsøksprosjekter trenert og/eller stemt ned i kommunestyrer. I Oslo var det stor strid rundt prøveprosjektet i kommunen, som til slutt ble strippa ned til en størrelse som undergravde muligheten for representative resultater. Det ser ut til at det er faren for politiske ringvirkninger – som økt oppslutning om det generelle kravet om sekstimersdagen – som ligger til grunn for motstanden, mer enn konkrete argumenter mot prosjektene.

Dette henger sammen med at sekstimersdagen er en reform som vil gå ut over kapitalens profitt.

Det er motsetninger mellom interessene til enkelte kapitalister, kanskje også enkeltbransjer, som sjøl kan ha fordel av å innføre sekstimersdagen, og kapitalistklassen som helhet. Arbeidsgivernes organisasjoner, som uttrykk for deres felles klasseinteresser, vil derfor gå hardt imot en slik reform. Det samme vil partier som forsvarer kapitalens interesser.

Konkrete eksempler viser at sekstimersdagen er mulig

Eksemplene viser at andre arbeidstidsordninger er mulige allerede i dag, både i privat og offentlig sektor. De bidrar til å rokke ved ideene om at sekstimersdagen er umulig og utopisk, ideer som i dag hindrer aktiv oppslutning om kravet.

Enkeltprosjekter er derfor en viktig del av en felles kamp for å bygge styrke bak kravet, men det kan aldri erstatte hovedsaken: kampen for en felles arbeidstidsforkortelse til seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon for alle.

Styrke bygges opp gjennom sjølve kampen

Det er den samla styrken til arbeiderklassen, kvinnebevegelsen og andre folkelige bevegelser som vil avgjøre kampen om sekstimersdagen. Kampen kan imidlertid ikke vente til fagbevegelsen og kvinnebevegelsen er sterke nok til å vinne. Styrke er noe som må bygges opp underveis. Fagbevegelsen bygde opp mye av sin styrke gjennom den internasjonale kampen for åttetimersdagen. På samme måte kan kravet om sekstimersdagen virke organiserende og samlende i dag; det forener en av fagbevegelsens grunnleggende kampsaker med et strategisk krav for kvinnebevegelsen.

Kvinneorganisasjoner og mange kvinnedominerte fagforbund slåss for sekstimersdagen som en arbeidsdag som både kvinner og menn kan leve med, og som en del av kampen for økonomisk sjølstendighet for kvinner. Kortere normalarbeidsdag – og likere arbeidstid mellom kvinner og menn – er også ei forutsetning for å heve kvinnelønna og oppnå likelønn.

Store deler av fagbevegelsen, både kvinner og menn, både i privat og i offentlig sektor, slåss i dag mer samla enn før mot fleksibilisering, brutalisering av arbeidslivet og nedbryting av normalarbeidsdagen. Stadig flere i denne bevegelsen ser at kampen for sekstimersdagen er en nødvendig del av denne motstanden.

Det er også mulig å utvikle allianser med alle typer organisasjoner og bevegelser som slåss mot markedsliberalismen og for demokrati og folkelig deltakelse, både i Norge og på verdensbasis. Attac har for eksempel kasta seg aktivt inn i alliansen Oslo 2005, som setter sekstimersdagen på dagsordenen. Alle organisasjoner som bygger på frivillig innsats, som f.eks. idrettsbevegelsen og ulike typer kulturell virksomhet, har også interesse av kortere arbeidstid.

Kravet om sekstimersdagen gir mulighet til å utvikle enhet i arbeiderklassen, mellom kvinner og menn, mellom privat og offentlig sektor, og det kan knytte fagbevegelsen og kvinnebevegelsen nærmere sammen. Kravet diskuteres, det kan utløse felles handling, og når noen aksjonerer, kan få de støtte fra andre. Forutsetninga for å få dette til, er gjensidig respekt og forståelse for at en må ta hensyn både til kvinners stilling og til felles klasseinteresser når kravet skal kjempes gjennom. En slik respekt kan bare utvikles gjennom konkret samarbeid.

Styrke og enhet kan bare bygges opp nedenfra. I dag betyr det å reise kravet fra grunnplanet i fagbevegelsen, kvinnebevegelsen og flest mulig organisasjoner, og styrke samarbeidet på tvers av bevegelsene, på tvers av offentlig og privat sektor, blant annet gjennom å invitere hverandre til felles diskusjon og aksjoner for felles krav.