Motstand mot undertrykking er meningen med livet. Om utviklinga av demokratibevegelsen i Tyrkia.

Av Johan Petter Andresen

2020-02A

Det er farlig å drive med lovlig politisk virksomhet i Tyrkia, spesielt for den kurdiske minoriteten, som har blitt forsøkt utsletta. I denne artikkelen får vi en presentasjon av den kurdiske progressive bevegelsen i Tyrkia, både ideologisk og organisatorisk, og tre viktige områder for denne bevegelsen: demokrati nedenfra, kvinne­frigjøring og økologi.


Johan Petter Andresen, medlem av Rødt Grünerløkka og Solidaritet med Kurdistan
Foto: Rasande Tyskar / Flickr

Alle som deltar i lovlig politisk virksomhet i Tyrkia, risikerer fengsel, tortur og død. Tyrkia har aldri hatt en demokratisk revolusjon, slik vi i Norge opplevde for over 100 år siden. Særlig har den kurdiske minoriteten på over 20 millioner fått merke Tyrkias kvasi-demokrati. Ved siste lokalvalg i mars 2019 vant det progressive Folkenes demokratiske parti (HDP) 65 distrikter/kommuner. Nå er det bare 19 borgermestere igjen. Resten fikk enten ikke tiltre eller har blitt avsatt, og staten har enten gitt oppdraget til det nest største partiet, Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), eller utpekt en administrator som dikterer i tråd med AKPs politikk.1

Mange av de avsatte politikerne sitter i fengsel anklaget for støtte til terrorisme. Tyrkia har overfylte fengsler og sliter med å få bygd nok til det stadig økende antallet som er rundt 300 000 innsatte. Nå i april 2020, under korona-epidemien, slippes flere titusener fanger ut av fengsel for å hindre massedød. Men det er de vanlige kriminelle som slippes ut, ikke de politiske fangene som utgjør mange titusener.2

Utslettelse

Helt siden danninga av Tyrkia i 1923 har staten ført en politikk for å utslette kurderne. Denne målsettinga er umulig å oppnå, da kurderne er for mange og for livskraftige. De har ført kontinuerlig motstandskamp mot alle tiltak som staten har kommet med. Men motstandskampen krever ofre. Utallige lovlige folkelige organisasjoner og politiske partier har blitt forbudte. Mange titusener er drept og lemlesta. Mange tusen landsbyer er jevna med jorda og beboerne tvangsflytta. Arbeidsløsheten i de kurdiske områdene er skyhøy. Da jeg var i Diyarbakir i sørøst-Tyrkia i 2019 (byen heter Amed på kurdisk, men alle navn på byer og tettsteder i den kurdiske delen av Tyrkia har fått påklistra tyrkiske navn) fortalte min tolk i forbifarten at så å si alle kvinnene hun kjenner i byen, går på angstdempende medisin. Dette skyldes den brutale framferden til politiet og militæret som plutselig stormer inn i en leilighet midt på natta i en razzia. Eller plutselige arrestasjoner av folk rett fra gata uten grunn. Jeg så med egne øyne hvordan byen var overfylt med politi og militære. Det ga inntrykk av en beleira by under okkupasjon.

PKK

I denne atmosfæren kjemper den progressive bevegelsen, som prøver å jobbe mest mulig legalt, men som naturligvis tvinges til å jobbe illegalt, for å utvikle demokrati nedenfra. Den moderne kurdiske motstanden fikk en avgjørende nydanning med Kurdistans arbeiderparti (PKK) i syttiåra. PKK, som var illegalt fra første dag, prøvde å kombinere legal kamp, illegal og væpna kamp fra starten. I 1984 begynte de en geriljakrig etter langvarige forberedelser. Men målsettinga om en egen kurdisk nasjonalstat ble forlatt som en del av oppsummeringene etter falitten til sosialismen i Sovjetunionen og Kina.

Som et resultat av omlegginga av ideologien og politikken, ble nye organer med nye programmer etablert på begynnelsen av 2000-tallet. Det viktigste fellesorganet nå er De kurdiske fellesskapenes forening (På kurdisk: Koma Civakên Kurdistan), (KCK) som har en egen «kontrakt» som baserer seg på demokratisk føderalisme, og som beskriver hvordan både masseorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, partier og kooperativer (kommuner) skal fungere i kurdiskdominerte områder og i diasporaen. PKK er den viktigste organisasjonen i KCK. KCK må operere i hemmelighet.3

Ny ideologi

Nasjonalstatstankegangen er oppsummert som en kapitalistisk tankegang som viderefører en undertrykkerstat og nasjonalsjåvinisme. Målsettinga er ikke å erobre nasjonalstaten og bygge opp en sosialistisk nasjonalstat, men å bygge opp demokratiske strukturer nedenfra her og nå, og over tid svekke statens posisjon til fordel for et folkelig organisert demokrati. Mange av de folkelige organisasjonene, også de legale organisasjonene, særlig i de kurdiske områdene, har nå lagt om politikken og ideologien i samme retning. Endringene gjelder ikke bare Tyrkia, men også progressive organisasjoner og partier i Syria, Irak og Iran. Også internasjonalt er det en voksende oppslutning om denne strategien. Vil den lykkes? Eller er den en blindvei? La oss se litt nærmere på hva den innebærer.

Folkenes demokratiske parti (HDP)

Det viktigste spørsmålet er altså et flerstemmig demokrati nedenfra. Dette innebærer at organisasjoner dannes for alle slags grupper av mennesker for å sikre at de er organisert og kan utvikle seg som gruppe, og at de kan få innflytelse som gruppe i den generelle bevegelsen. I og med at man vil sikre mest mulig demokratiske vedtak der alle blir hørt, er man opptatt av mest mulig konsensus. Utover 2000-tallet, etter hvert som de nye ideene spredte seg, slutta stadig flere organisasjoner opp om de nye ideene. I 2011 kom mange organisasjoner sammen og danna Folkenes demokratiske kongress (Halkların Demokratik Kongresi, HDK). I 2012 danna HDK det parlamentariske partiet HDP.

Da HDP ble stifta, bragte det sammen en brei koalisjon av kurdiske og tyrkiske venstrepartier, men også ulike organisasjoner for minoriteter, representanter for sivilsamfunnet, økologiske bevegelser, fagforeninger, LHBTQ-bevegelser og kvinneorganisasjoner. Totalt deltok 37 ulike partier og organisasjoner på stiftelseskongressen. HDP organiserer seg på en slik måte at alle slags minoriteter og masseorganisasjoner blir representert i styrende organer. Det samme gjelder prosessen med å velge delegater til lokale og nasjonale valg.4

Kvinnefrigjøring

En sentral tese er at det viktigste enkeltspørsmålet for menneskehetens frigjøring er frigjøringa av kvinnene. Dette begrunnes blant annet med at det var nettopp kvinnenes verdenshistoriske nederlag i den neolittiske perioden som var begynnelsen på patriarkatet, klasseundertrykkinga og undertrykkerstaten. Det er altså først når kvinneundertrykkinga er nedkjempa at menneskeheten kan bli fri fra all undertrykking. Denne holdninga gir omfattende konsekvenser for organiseringa av kampen. Organisasjonene har kvinnekvotering, medledersystemet med begge kjønn representert i alle ledelsesposisjoner, særegen kvinneorganisering i alle organisasjoner (inklusive militære organisasjoner), og i noen organisasjoner har kvinneorganiseringa vetorett over vedtak fatta i organ der begge kjønn er representert.

En nyvinning innafor for eksempel HDP er kvinneforsamlinger. Disse er uavhengige, men likevel en del av HDPs strukturer. Alle kvinnekandidatene til allmenne valg blir utpekt av kvinneforsamlingene som har sitt eget partiprogram og vetorett i alle HDP-vedtak som angår kvinner.5

Økologi

Et tredje område med høy prioritet er økologi. Bevegelsen legger stor vekt på å utvikle mest mulig sjølforsyning og kjemper mot det som PKKs grunnlegger Abdullah Öcalan kaller industrialisme, som kort fortalt er kapitalistisk industriell vareproduksjon og industrielt jordbruk. Kampen mot et kjøpesenter til forsvar for Geziparken i Istanbul i 2013 var en viktig hendelse som brakte sammen den kurdiskdominerte demokratibevegelsen og miljøbevegelsen. Kooperativer, småbønder, håndverkere, lokale småkapitalister osv. får støtte mot storkapitalen.6

Til tross for omfattende forfølgelse har HDP evna å etablere seg som et landsomfattende parti som også omfatter store deler av tyrkisk venstreside. For eksempel fikk HDP 7 av 88 representanter i Istanbul ved det nasjonale valget i 2015. De kurdiskdominerte områdene i sørøst er likevel bastionen.7

Etter 2016 har Tyrkia gått enda mer i retning fascisme med enda hardere og mer åpen undertrykking. Ved lokalvalget høsten 2019 lot HDP være å stille kandidater i områder der de sjøl ikke hadde vinnersjanser, men der det sosialdemokratiske partiet Det republikanske folkepartiet (CHP) hadde sjanse til å vinne. En slags antifascistisk valgtaktikk. Dette førte til et begredelig nederlag for AKP i Istanbul og andre større byer i vestre Tyrkia.

Alternative strukturer

I de kurdiske områdene jobber de demokratiske kreftene med å bygge opp både en alternativ økonomi, politiske strukturer med folke- og kvinneforsamlinger og alternativ kultur midt i denne fasciseringen. For eksempel prøver man å starte små kollektiver som produserer blant annet grønnsaker. Man organiserer språkkurs og kulturkurs for å styrke den kurdiske identiteten. Man utvikler ulike former for demokratiske organisasjoner som kjemper for å ivareta ulike minoritetsrettigheter. ­Staten slår hardt tilbake. Faktisk blir folk fengsla for en twittermelding mot Tyrkias invasjon i Syria. Tidligere borgermester Nalan Özaydın ble i retten i år anklaget for støtte til terrorisme og som bevis ble hennes støtte til et kvinnekontrollert grønnsakskooperativ.8 Den samme anklagen går igjen – støtte til terrorisme(!). Staten utnytter det mislykka kuppforsøket til å slå ned all opposisjon. Over 600 000 har vært under etterforskning siden kuppforsøket i 2016, hvorav de aller fleste over hodet ikke har noe med kuppmakerne å gjøre, men beskyldes for å være med i væpna organisasjoner.

Geriljakrig

Samtidig fører PKK, som er utpekt som terrororganisasjon av blant annet USA og EU, væpna kamp med egen kvinnegeriljahær, ungdomsorganisasjon, geriljahær og bygerilja9 for begge kjønn og jobber i hemmelighet over hele Tyrkia. Det antas at PKK har mellom 4 000 og 30 000 soldater og, antar jeg, mangegangeren i antallet medlemmer. Over 10 000 av de fengslede i Tyrkia er medlemmer av PKK.10

Holdninga til både den legale og den illegale demokratiske bevegelsen er at kampen er langvarig, at det ikke er de som lever nå som vil oppleve de samfunnsforholda de kjemper for. Blant aktivistene er holdninga at det å yte motstand er sjølve meninga med livet. Det er det kollektive målet og fellesskapet som betyr noe. Ens eget liv gir kun mening hvis det vies til kampen for menneskenes frigjøring.

Sluttnoter

1 https://www.al-monitor.com/pulse/originals/2020/04/turkey-kurdish-movement-left-only-third-of-election-gains.html

https://www.evrensel.net/haber/400576/hdpnin-kazandigi-65-belediyeden-40ina-kayyum-atandi

2 https://www.aljazeera.com/news/2020/04/turkey-free-prisoners-curb-coronavirus-200414062852220.html

3 https://en.wikipedia.org/wiki/Kurdistan_Communities_Union

4 https://en.wikipedia.org/wiki/Peoples%27_Democratic_Congress

https://jacobinmag.com/2019/03/turkish-local-election-hdp-erd

https://english.alaraby.co.uk/english/comment/2015/6/10/the-success-story-of-turkeys-kurdish-hdp-party

https://en.wikipedia.org/wiki/November_2015_Turkish_general_election

HDP mayor faces terrorism charges over ‘planting green beans’

https://anfenglishmobile.com/news/civil-defense-units-yps-and-yps-jin-launch-revenge-offensive-43559

https://military.wikia.org/wiki/Civil_Protection_Units

https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/866092/Turkey_country_policy_and_information_note_Kurdistan_workers_party__PKK__February_2020.pdf

https://ahvalnews.com/pkk/turkeys-claims-pkk-demise-exaggerated