Lokale samarbeidsformer etter valget 2015

Av Gunnvald Lindset

Nr 2A 2019

I kommunestyrevalget i 2015 økte Rødt Vefsn sitt svært gode resultat på 9,3 prosent i 2007 (gjennombruddet) og det samme i 2011, til 11,7 prosent. Det var det tredje beste resultatet i kommunestyrevalget for Rødt i landet, og vi økte fra 3 til 4 representanter i kommunestyret. Fordelingen mellom de ulike partiene ble slik: Ap 10, Høyre 5, Rødt 4, SP 2, SV 1, FrP 2, Venstre 2 og en lokal liste mot bompenger (Vefsn Tverrpolitiske Parti, VTP) 3. Hva var bakgrunnen for framgangen? Og hvordan skulle vi nå forholde oss til spørsmålet om samarbeid med Arbeiderpartiet?

Gunnvald Lindset er gruppeleder i Rødt Vefsn
Foto: Rune Lund/Wikimedia Commons

Tilbud til nye abonnenter: ETT ÅRS ABONNEMENT TIL 100 KR! Send kodeord gnist + e-postadresse til 2090. Obs! Husk e-postadresse!

Årsaken til framgangen mener vi skyldes en tydelig og konsekvent politikk og godt arbeid over lang tid. Vi har blant annet kjempet mot nedskjæringer i skole, barnehage og eldreomsorg hvert eneste år i budsjett og økonomiplan. Kampen for lokalsykehuset gjennom mange år har vært frontet av vår gruppeleder i kommunestyret som leder for den lokale sykehusaksjonen. Vi har også tatt opp mange viktige saker utenom sakskartet i kommunestyret, slik som sosial dumping, søndagsåpne butikker, TISA/TTIP, endringene i Arbeidsmiljøloven m.m., og fått flertall for gode vedtak.

Vi har fått innført Telemarksmodellen mot sosial dumping for kommunale innkjøp og anbud, og flertallet har satt ned foten for økt bruk av midlertidige stillinger. Vi har aktivt støttet havnearbeidernes kamp både på landsbasis og mot lockouten lokalt. Det førte til at flere av dem meldte seg inn i Rødt. En av dem stod på 3. plass på lista i 2015 og ble valgt inn i kommunestyret. Mange av de andre bidro blant annet med å dele ut valgmateriell i postkasser rundt omkring i kommunen.

Vi har også, sammen med FrP, frontet kampen fra dag én mot bruk av bompenger for å utbedre E6 og fylkesvei 78. Bompengene har rammet folk i nordkommunen svært hardt, med årlige utgifter opp mot 30 000 kr. i de verste tilfellene. Der fikk vi størst oppslutning, med 12,7 prosent, i lokalvalget og 14,7 prosent i fylkestingsvalget. Det ble stilt en «bompengeliste» (VTP) som fikk tre representanter. Uten den hadde vi sannsynligvis fått en oppslutning i nordkommunen tilsvarende det vi fikk i fylkestingsvalget.

Skal Rødt ha varaordføreren?

Valgresultatet gjorde det mulig for oss, hvis vi ville, å få varaordføreren i et samarbeid med Ap, SV og SP. Ap var fullstendig avhengig av vår støtte for å få ordføreren. Dette var en situasjon vi ikke var forberedt på, og som vi ikke hadde diskutert på forhånd.  Det var uenighet i lokallaget i synet på hva slags samarbeid vi skulle inngå.

Noen mente vi burde ta varaordførervervet ut fra blant annet at mange hadde stemt på oss med forventninger om at vi skulle få større innflytelse og ta politisk ansvar. Andre mente vi ikke burde binde oss opp i en politisk plattform fordi det ville hemme oss i å fremme vår politikk. Han som var aktuell som vår varaordførerkandidat, ønsket ikke å gå inn i en slik posisjon. Med en diskusjon om dette før valgkampen hadde vi kanskje hatt en kvinnelig kandidat i stedet for.

Hvis vi hadde vært forberedt, og hatt noen som var villig til å ta jobben som varaordfører, hadde vi nok gått inn for å prøve å forhandle fram en politisk samarbeidsplattform slik det ble gjort blant annet i Bodø.

Det endte med at vi vedtok å gå inn i et valgteknisk samarbeid med de tre partiene, slik vi hadde i perioden før. Det innebar et samarbeid om valg av ordfører og varaordfører samt fordeling av ulike verv i utvalg, nemnder og råd, men at vi ellers stod fritt til å fremme vår politikk. Etter som vi sa nei til vervet som varaordfører, krevde vi at en ung kvinne i SV, som var deres eneste representant, skulle ha det vervet. Vi fikk én representant i formannskapet slik vi hadde hatt, lederen i oppvekstutvalget, én representant i omsorgsutvalget og ble representert i flere andre utvalg/nemnder.

Politiske motsetninger

Allerede samme høst fikk vi en sak som viste at en forpliktende samarbeidsplattform ville blitt vanskelig. I kampen mot nedlegging av en skole og barnehage i nordkommunen som hadde vært en gjenganger i mange år, inngikk Ap og Høyre et samarbeid som ga et knapt flertall (15 mot 14) for nedlegging i forbindelse med budsjett og økonomiplan. Da selve nedleggingen måtte behandles som egen sak i mars 2016, brøt to av representantene til Ap ut og stemte mot nedlegging. Dermed ble skolen og barnehagen berget så langt.

Samme året inngikk vi for første gang et samarbeid om budsjett og økonomiplan med de tre partiene og la fram et felles forslag. Året etter, i 2017, var dette ikke mulig å gjenta på grunn av ulikt syn på innføring av eiendomsskatt også utenfor byen. Vi gikk mot det fordi det ville komme på toppen av bompengebelastningen, og i tillegg blant annet dårlig/manglende mobildekning og internettdekning i deler av distriktet.
I 2018 ble det heller ikke felles budsjett og økonomiplan. Dette skyldtes først og fremst at nedlegging av skolen og barnehagen i nordkommunen nok en gang kom på sakskartet som en del av et forslag om endring av skolestruktur. Dette var et klart løftebrudd overfor befolkningen i nordkommunen etter vedtaket i 2016.

Vi kunne ikke godta et forslag om å redusere skolen til 1.-4. skole, og samlokalisere skolen og barnehagen. VTP, som skulle være et distriktsparti, inngikk en avtale med Ap, SP og SV som ga flertall for dette forslaget. Befolkningen, vi og de andre partiene som var mot dette (V og FrP), mente dette ville bety at skolen ikke ville overleve særlig lenge. Høyre fremmet et eget forslag om Montesorriskole. Dette hadde noen i nordkommunen undersøkt muligheten for, men det var ikke et aktuelt alternativ.

Utviklingen fra 2015 og fram til i dag viser etter min mening at det var riktig å ikke inngå et forpliktende samarbeid på en felles politisk plattform. Den ville ha sprukket allerede i desember samme året, og på nytt både i forbindelse med innføring av eiendomsskatt utenfor byen, skolestruktur og budsjett og økonomiplan både i 2017 og 2018. Vår konsekvente linje med støtte til befolkningen i nordkommunen, har ført til at flere som bor der har meldt seg inn i Rødt eller står på lista i kommunestyrevalget i år. Denne kampen har også splittet Ap, slik at en representant meldte seg ut av Ap, og ble uavhengig representant. I løpet av vinteren meldte hun seg inn i Rødt. I likhet med andre lokallag har vi fått en god del nye medlemmer, og er klar til en spennende valgkamp i tida framover.