I ulvens time – Gumppe dimmus
Av Tina Andersen Vågenes
Tittel: I ulvens time
Forfatter: Niillas A. Somby
Forlag: ABC-Company E-skuvla
Original tittel: Gumppe diimmus (2016)
Oversatt fra samisk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli
Tina Andersen Vågenes er masterstudent i samfunnsgeografi ved UiO og med i Anarres bokkafe.
“I ulvens time” trekker linjene fra motstanden mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget, til den seinere formaliseringen og anerkjennelsen av samiske rettigheter og åpningen av Sametinget. Boken er en personlige historie om hvordan både det norske og det samiske samfunnet vendte Somby ryggen etter eksplosjonen ved Fállejohka bru ved Stilla.
Niillas A. Somby (Sombán Áillu Niilas) er samisk kulturarbeider, forfatter og aktivist. Han er født i Polmak i Tana, og kommer fra en reindriftsfamilie. Boken åpner med at Somby skyves inn i en fengselscelle i Tromsø i 1982. Dette var på tampen av konflikten om utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. Motstandere hadde gjennomført flere store aksjoner med sivil ulydighet ved Stilla. Somby var en av gruppen som sultestreiket på Eidsvolls plass i 1979. I 1982 var Folkeaksjonen oppløst og utbyggingen ble erklært lovlig av Høyesterett. Somby og hans kamerat John Reier ville protestere mot utbyggingen med hjelp av lysgranater ved Fállejokha bru. Aksjonen gikk alvorlig galt. Eksplosjonen rev bort Sombys venstre hånd og gjorde ham blind på venstre øye. Han beskriver hvordan politibetjenter står klar ved siden av sengen når han våkner. I tiden etterpå omtales han som «sameterrorist» i norske medier.
Forfatteren beskriver levende både om deltakelsen i sultestreiken på Eidsvolls plass i 1979 og om eksplosjonen ved Stilla i 1982. Han gjør det klart at han på det tidspunktet hadde mistet tillit til den norske rettsstaten. Målet for aksjonen ved broen var aldri å gjøre skadeverk, men å vise storsamfunnet hvordan samiske interesser ble ignorert og tråkket på. Den norske oversettelsen kommer på et interessant tidspunkt. Ett år etter den historiske Fosen-dommen i Høyesterett står vindmøllene fortsatt midt i viktige reinbeiteområder. Tilsynelatende er ikke staten villig til å stanse eller reparere det pågående menneskerettighetsbruddet. Andre steder kjemper reinbeitedistrikter mot planlagte utbyggingsprosjekter på allerede presset areal. Dagens situasjon viser hvordan storsamfunnet ikke har tatt oppgjør med norsk kolonisering av Sápmi.
Somby forteller hvordan han som flere andre samiske aktivister overvåkes av det hemmelige politi i en årrekke. Han klarer imidlertid å rømme ut av landet, til North West Territorium i Canada. I Canada blir han boende hos ulike «first nations», kanadiske urfolk. I en tradisjonell seremoni adopteres han symbolsk av syv urfolksgrupper. Hans kone og to små døtre kommer også til Canada. Familien reiser tilbake til Norge noen år senere, men mister ikke båndet med menneskene som støttet dem i en vanskelig tid.
Tilbakeblikk til barndommen gir et innblikk i savnet til familien og reindriften når han i perioder bodde på internatskole. Den harde behandlingen fra norske lærere henger sammen med hvordan det norske politiet og storsamfunnet behandlet ham under fengsling. “I ulvens time” gir et viktig innblikk i hvordan en av Alta-sakens sentrale aktivister opplevde kampen. Historien han forteller er både sår og bitter. Han stiller seg kritisk til hva man egentlig har oppnådd av samiske rettigheter. I 2002 inviterte Sametinget Somby og de andre sultestreikende fra Alta-saken til Karasjok for å motta en ærespris. Han beskriver bitterheten i å ikke være velkommen tilbake i det samiske samfunnet etter sultestreiken, og hvordan han stadig blir beskrevet som en «brusprenger og terrorist» også av samiske politikere. Avisklipp viser hvordan han ble beskrevet i norske aviser. «Den ukjente tredjemannen» som hjalp under aksjonen har forblitt et mysterium, og førte til mange spekulasjoner i media. I dag heter broen «Somby-brua»på folkemunne, og minner oss på den harde kampen for samiske rettigheter.
Boken er ikke så lang, men enormt detaljert. Til tider er det kanskje litt for mange navn på personer som spilte større eller mindre roller i hva som skjedde. Samtidig ser jeg hvorfor detaljene må med. Sombys egne bilder fra Alta-saken og livet på flukt fra norske myndigheter i Canada viser den mer private siden av hans del av kampen. Det er rørende å se bilder fra Canada av døtrene Anja og Risten som tilpasser seg et liv på flukt fra myndighetene. Boken gir et personlig innblikk i en motstandskamp som møtte lite heder, men som har vært avgjørende for samisk rettighetskamp.