Hvem skaffer verden mat?
Av Aksel Nærstad
Who really feeds the world?
London: Zed Books, 2016, 184 s.
Vandana Shiva er antakelig kjent for mange av leserne av Tidsskriftet Rødt!/Gnist. Hun har i mer enn tre tiår vært en profilert aktivist, forsker og organisator som utrettelig har kjempet for miljø og bærekraftig utvikling, og mot sult, fattigdom, kvinneunderrykking og miljøødeleggelser. I 1982 grunnla hun den indiske organisasjonen Navdanya som arbeider for biologisk og kulturelt mangfold. I 1993 mottok hun Right Livelihood Award i det svenske parlamentet «… for placing women and ecology at the heart of modern development discourse.» Hun har skrevet en rekke bøker om miljø- og utviklingsspørsmål, og er en ettertraktet taler på viktige internasjonale konferanser. Hun har også vært i Norge flere ganger, og er æresdoktor ved Universitetet i Oslo
Det er derfor god grunn til å merke seg at Vandana Shiva nå er ute med ei ny bok om hvem som produserer og skaffer mesteparten av maten i verden, og om hva slags matproduksjon som er bærekraftig og hva som ikke er det. Boka er foreløpig bare på engelsk, men det er ei relativt lettlest bok på 140 sider pluss noter. Den anbefales på det varmeste for dem som ønsker å få en grei innføring i og fakta om disse viktige spørsmålene.
Det har i de siste årene blitt et sterkere søkelys på hvilke former for matproduksjon som på bærekraftige måter kan produsere nok og sunn mat til en voksende befolking. Det er bra og viktig, for situasjonen er skremmende. Verdens ressurser for matproduksjon ødelegges i et stort tempo, og klimaendringene gjør matproduksjonen svært usikker i mange områder.
Heldigvis er det samtidig mye positivt å bygge på. Agroøkologisk landbruk har vært en betegnelse som har vært brukt siden slutten av 1920-tallet, men det er først de siste tre–fire årene at agroøkologi er blitt noe som det snakkes om i vide kretser. Kunnskapen om og støtten til agroøkologisk landbruk har nærmest eksplodert de siste årene. I 2014 holdt FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, sitt første internasjonale symposium om agroøkologi. I 2015 og 2016 organiserte FAO slike konferanser i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Europa og Sentral-Asia, og i Kina. På slutten av 2016 begynte FAO å utgi et eget nyhetsbrev om agroøkologi og opprettet en egen nettside – Agroecology Knowledge Hub (www.fao.org/agroecology/en/).
Det første kapittelet i boka til Vandana Shiva tar opp hva agroøkologi er, og kapittelet avsluttes med en fin punktvis sammenfatning av det hun legger i agroøkologi.
I åtte av de ni kapitlene stiller Shiva opp det hun ser som de viktigste motsetningene;
-
Agroecology Feeds the World, – Not a Violent Knowledge Paradigm
-
Living Soil Feeds the World, – Not Chemical Fertilizer
-
Bees and Butterflies Feed the World, – Not Poisons and Pesticides
-
Biodiversity Feeds the World, – Not Toxic Monocultures
-
Small-Scale Farmers Feed the World, – Not Large-Scale Industrial Farms
-
Seed Freedom Feeds the World, – Not Seed Dictatorship
-
Localization Feeds the World, – Not Globalization
-
Women Feeds the World, – Not Corporations
I det niende og siste kapittelet staker hun ut veien framover. Der legger hun fram og forklarer ni endringsprosesser hun mener er nødvendig for få en endring fra et kommersielt-kontrollert, industrialisert og globalisert paradigme til Moder-jord og menneske-sentrert paradigme med agroøkologi og mat-demokrati.
En styrke ved boka i tillegg til det helhetlige perspektivet og gode analyser er at de underbygges med henvisning til viktige fakta fra anerkjente kilder. En svakhet er at en del av henvisningene er en del år gamle, tydeligvis hentet fra forfatterens tidligere bøker. En del av dem burde ha vært oppdatert med nyere kilder. Jeg skulle også gjerne ha sett henvisning til enda flere kilder der noen av de mest kontroversielle temaene blir behandlet. Det gjelder blant annet at omtrent 70 prosent av maten som konsumeres, produseres av småskala matprodusenter – småbrukere, småskala fiskere, pastoralister, jegere og samlere. Det kunne blant annet ha blitt referert til forskjellige FN-institusjoner for å underbygge det.
Det er å håpe at denne boka fra Vandana Shiva blir en bestselger. Betydningen av det hun skriver om, måten temaene behandles på, solid underbygging av argumentasjonen med henvisning til fakta, og en relativt lettfattelig form, burde tilsi at den kan få en stor leseskare. Det ville sjølsagt hjulpet om den blir oversatt til norsk.