Greske ungkommunistar: Forandre samfunnet og forandre menneska

Av

Nr 3 2012


Eric Ribellarsi er organisator i Kasama Project (http://kasamaproject.org) i USA. Han var i Athen i vår, og laga ein serie intervju som er publisert på Kasamas nettside: Vinteren har ein slutt. Kasama er på Facebook og Twitter, og kjem stadig med interessant stoff.
Korleis gjekk det til at dere blei kommunistar? Korfor gjekk dere inn i KOE?

Danae: Eg var med i anarkistrørsla. I 2006 var eg aktiv i studentkampen mot privatisering av utdanninga. Det var svære saker, fire hundre stader var okkupert. Då såg eg behovet for organisering og organisert kamp, og slutta meg til KOE.

Eg hadde sett at mellom anarkistar var det uformelle leiarar. Dei leiar uformelt, og er ikkje kontrollerte. Eg forstod at me hadde behov for formelt valde leiarar som var kjente.

Eva: Faren min var med i Synaspismos1 då eg vaks opp, ut frå det likte eg ikkje kom munistar. Då eg gjekk inn i KOE, leksa han opp om Stalin og Mao, og vitsa om at «maoistane vil dra deg med opp i fjella!»

Eg var på sommarleir ei veke med KOE der me heile dagen diskuterte ulike politiske spørsmål. Og me måtte opp klokka åtte og arbeide hardt, men eg tenkte: «Eg liker dette. Eg ønskar heile verda skulle vere slik.»

Eg gjekk inn i KOE.

Kan dere fortelje litt om arbeidet dykkar på universiteta?

Christos: Me er ein del av Venstrealliansen, ein studentkoalisjon knytta til Syriza. I Venstrealliansen er alle partia i Syriza med. Det er ein koalisjon for å organisere på universiteta, organisjonsmessig uavhengig av Syriza, men politisk på linje.

Alle studentar er medlem av studentunionen, men ikkje alle er medlem av ein studentkoalisjon, som Venstrealliansen eller koalisjonane til KKE, Nytt demokrati, Pasok eller Antarsya2.

Kasama: KKE er det korrupte parlamentariske partiet kalla Kommunistpartiet i Hellas – med namn frå den sterke kommunistrørsla i Hellas etter 2. verdskrigen, og dei kler politikken sin i nostalgi og ortodoksi. Nytt demokrati og Pasok er vanlege sentrum-høgre og sentrum-venstre-parti. Antarsya er ein mindre, uavhengig radikal venstre-koalisjon som meiner «antikapitalistisk » einskap er nødvendig plattform i dag.

Me i KOE slåst for ei felles line i Venstrealliansen som kjemper mot innstrammingsdirektivet, og me arbeider for å knytte saman kampen i samfunnet med studentkampen.

Eva: I 2006 vann studentrørsla fram mot forsøk på å privatisere offentlege universitet. Dei borgarlege partia sa dei ville «gjøre eksamenspapira våre meir verdifulle», men i realiteten ville det senke kvaliteten på innsikt og kunnskap som blir utvikla på universiteta.

Me hadde massemøter og okkupasjonar av universiteta, og politiet kunne ikkje gå inn på grunn av den faste motstanden, og fordi me har lover som hindrar politiet å gå inn på universiteta. Me klarte å stoppe privatiseringa.

Så, i 2008 vart Aleksandros skoten og drepen av politiet. Då analyserte KOE at dette var resultatet av både ei sosial og økonomisk krise.

Kasama: Alexandros Grigoropoulos vart myrda av politiet, det førte til store ungdomsopprør i Hellas.

Etter det bestemte me at studentane i KOE skulle slåst for at studentane skulle konsentrere seg om den allmenne politiske stoda, og ikkje spesifikt om universitetsspørsmål.

Om du ville vere aktiv, måtte du kjempe mot IMF. Om du ikkje allmenngjør kampen, vil du bli isolert og knust.

Danae: Regjeringa freista å splitte oss i små grupper som førte individuelle kampar for særinteresser gjennom reformane dei la opp til. Då valde KKE og Antarsya å angripe oss for ikkje å føre direkte studentkamp.

Samtidig fekk PASOK og Nytt demokrati inn nye folk i studentorganisasjonane sine ved å arrangere skiturar, festar og middagar.

Eva: Ulikt dei andre partia var me ikkje aktive bare når det var valkamp, men i politiske, sosiale og økonomiske kampar på alle plan i samfunnet.

Danae: Tidlegare var enkelte av partia i Syriza bare aktive i valkampar, men stoda har tvinga dei til å endre dette.

Dere nemnte den allmenne politiske kampen i samfunnet. Kan dere fortellle meg meir om det?

John: Me meiner det skjer ei generell radikalisering av det greske samfunnet. Den radikale rørsla er ikkje nødvendigvis venstre eller kommunistisk, folk er ikkje medvitne om mange spørsmål, men dei blir radikalisert.

Danae: Førsteprioritet er å kjempe fram ein ny, brei politisk front, mykje breiare enn Syriza. Syriza må vere ein del av den, men denne fronten må sameine alle kampane folket fører.

John: I denne fronten meiner me folk må vere samde om somme politiske nøkkelspørsmål. Hovudsaka er å kaste spesialregimet, og at troikaen må dra. Og kampen er meir enn ein valkamp. Me må gå mot det europeiske eksperimentet overalt. Me må få med folka som røysta Pasok då Pasok hevda dei var mot memorandumet. Dette er førsteprioritet for kommunistar i dag. Ungdommen i Antarsya og KKE nektar å innsjå det.

Du må kjempe i den verkelege verda der det greske folket er.

Danae: Me trur ikkje denne rørsla sjølv vil skape ein sosialistisk revolusjon, men om ein kjempar mot troikaen og spesialregimet, kan det skape ein ny revolusjonær situasjon.

John: Desse andre partia prøver bare å kopiere revolusjonane i Russland og Kina. Me trur me må rotfeste revolusjonen vår i dei sentrale politiske spørsmåla for det greske folket. Landet vårt er ikkje uavhengig og produserer ikkje noko. Det er ingen fabrikkar i landet.

Folket er ikkje klare for ein kommunistisk revolusjon. Men dei er svært radikale.

Eva: Med den finansielle okkupasjonen og det politiske diktaturet over Hellas får kapitalismen i landet særlege kjenneteikn. Det er eit imperialistavhengig land. Det er metoden dei bruker for å få gjennom politikken sin i alle PIIGS-landa.3

I dag kjempar me for sjølvstende, verkeleg demokrati og attreising av Hellas.

Me trur me kan skape eit nytt grunnlag for revolusjon om me kan få til slike djupe endringar. Me trur ikkje me kan skape kommunisme bare med å seie kommunisme og sosialisme ein million gonger om dagen. Det er det KKE og Antarsya gjør, dei seier kommunisme og sosialisme utan analyse av det greske samfunnet.

Syriza må kjempe for desse tri tinga, om me gjør det, kan me bryte opp status quo. Samfunnet vil endre seg, og me kan gå vidare frå det.

Kan dere fortelje meir om KKE? I USA og andre stader trur folk at KKE er eit revolusjonært parti. Finst det noko som helst i det?

Danae: (ler) Det er tydeleg for alle i Hellas at KKE ikkje er eit revolusjonært parti. KKEs materielle basis er at dei eig mange greske aviser, og har mange yrkesbyråkratar.

Vassilis: Kommunistpartiet [KKE] avviser å delta i alle dei store opprøra i Hellas. Etter at den fascistiske militærjuntaen vart kasta i 1974, har dei stått saman med dei store borgarlege partia. Og dei trur alle folkelege initiativ må komme frå deira parti, ikkje dei faktiske folkelege initiativa. I KKEs program blir revolusjon nemnt, men i praksis slåst dei mot. Dei slåst mot folkets kampar. I valkampen er dei ambivalente til kampen mot memorandumet. Dei avslår å delta, og resultatet er at dei hindrar folk frå å kjempe mot memorandumet.

Eva: Valmaterialet deira konsentrerer seg om å angripe Syriza.

Danae: Me må forstå at dei blei slik då dei blei profesjonelle byråkratar, med einaste formål å halde på dei sosiale posisjonane sine.

Dei jobbar ikkje for revolusjon, men bare for å halde fram med å vere ei lita venstregruppe i Europaparlamentet.

Eva: Dei har inga tru på folket. Og det er folket klar over.

Danae: Dei vil manisk vere reine. Lenin og bolsjevikane var i RDSLP (Det russiske sosialdemokratiske partiet) saman med mensjevikane, og bolsjevikane var i mindretal på den tida.

Bolsjevikane var dei ideologiske leiarane i RDSLP.

KOE freistar vere den ideologiske leiaren i Syriza, sjølv om me ikkje er i fleirtal.

Vassilis: Og me ønskar å bli det ved å stole på folket og vere knytt til dei. KKE har aldri brote med 20. kongressen til SUKP som gjekk inn for fredeleg sameksistens mellom kommunistar og kapitalistar. Dei ser for seg ein fredeleg overgang til sosialismen.

Derfor har dei aldri tatt del i konfliktar eller revoltar i samfunnet. Dei vil vekse fredeleg til dei kan ta makta ein dag i framtida. Det er det slagordet «Eit sterkt KKE» betyr. Me trur at ein må kjempe og slåst og påverke folket.

Danae: «Våg å kjempe, våg å vinne» – det slagordet er verste fienden til KKE.

Om Syriza vart øydelagt no, ville det desimere heile kommunistrørsla. Ein må ha motet til å vere med, og kjempe, og ha tru på folket.

Eva: Synaspismos såg det også slik. Men det har endra seg med kampane i Syriza.

Danae: KKEs syn frå det 20. hundreåret om at fagforeiningane skal få dei til makta er rein fantasi. Det økonomiske grunnlaget i samfunnet har endra seg.

Dere nemnte KOEs slagord «Sjølvstende, verkeleg demokrati og attreising». Kan dere forklare attreisingsdelen av slagordet?

Danae: Det er tri nivå på attreisinga av det greske samfunnet – politisk, økonomisk og sosialt.

Det første er å ta troikaen og alle deira greske allierte og kaste dei ut av Hellas. Det andre er økonomien: Me må stanse all gjeldsbetaling. Først vil me kunngjøre at all spekulasjonsgjelda er ulovleg. Så at all gjeld er ulovleg. Taktisk vil me starte med ein nasjonal lovkomite som skal granske gjelda, og som så kan spele ei rolle i vurderinga av lovverk og dei internasjonale sidene av saka.

Eva: Me må attreise eit produktivt Hellas. Me vil frigjøre Hellas frå stengsla i den globaliserte imperialistiske marknaden. Me må produsere det me skal ete. I dag importerer me alt, og det må stanse. Eit land som produserer sin eigen mat, kan ikkje tvingast til å lystre og låne frå imperialistane.

Danae: Kampen mot gjelda har to nivå. Eit er produksjon, å attreise den vil frigjøre oss frå låna. Det andre er politisk kamp for gjeldsnekt.

Eva: Den tredje sida ved attreisinga er den sosiale.

La meg gi eit døme: Frå 1968–1974 hadde me eit militærdiktatur. Etter det hadde me høgreregjeringar fram til 1981. Det var sosial uro etter at diktaturet fall. Det førte til at Pasok vart større pga venstreretorikk. Dei freista med alle middel å suge opp og ta over all folkeleg motstand.

Dei stod for framveksten av middelklassepolitikk i Hellas. Det skapte illusjonar om politikken og det borgarlege demokratiske systemet. Ideologien deira var at folk skulle bli individualistar og kundar. Meklarar tilbaud jobb til alle som kunne få 50 personar til å røyste på dei i vala. Det førte til total korrumpering av det greske samfunnet, og folk vart tvinga inn i slike relasjonar.

Jobbar var ikkje ein rett for folket, men ei gåve frå parlamentet. Og KKE og eurokommunistane førte ikkje politikken det var behov for. På 1950-talet slutta KKE å vere eit revolusjonært parti. Men det var grupper i partiet som spela ei anna rolle. Det var grupper der som var grunnlaget for dei greske maoistane på 60-talet. KKE opplevde helvete og tortur under diktaturet, og så på 70-talet vart partiet lovleg, og vart straks assimilert. Dei aksepterte posisjonar frå Pasok, vart hylla som heltar av Pasok, og dei sa dette var ein ny epoke. Dei byrja å godta reformar og stillingar frå Pasok.

Kommunistrørsla vart rive frå kvarandre på den tida.

Partiet blei ei rørsle frå fortida, ikkje ein kamporganisasjon for folket. Folkelege verdiar, lojalitet og solidaritet vart øydelagt. Dei ortodokse kommunistane var korrupte, ikkje rollemodellar for samfunnet.

Desse verdiane vart borte, og erstatta med kapitalistisk individualisme.

Men i dag er situasjonen endra, og kapitalistane har ikkje råd til å mute folk.

Danae: KOE meiner folket treng nye verdiar: Solidaritet framfor individualisme. Sjølvrespekt framfor korrupsjon. Frigjøring framfor underordning.

Det blir ein hard kamp for oss. Det betyr ei total forandring av folket. Det er grunnen til at me deltar i slike aktivitetar som å gi helsetilbud til ulovlege immigrantar. Og me deltar i slikt som «Potetrørsla», der bønder i nord gav gratis poteter til sveltande i sør. Me var organisatorar og aktivistar i denne rørsla. Det er solidaritet, ikkje velgjerd.

Eva: Om me ønskar at folket skal kjempe, må me au gi dei eit liv. Det er ein tilsvarande kamp på helseområdet. Me slåst i eit offentleg helsesystem, men me slåst au for at legane sjølve skal gi gratis helsehjelp.

Danae: Eller Motstandsfestivalen der me skaper tiltak folk ikkje treng å betale mykje for, og der dei kan ta del i ein ny type kultur, ny musikk og kunst, og delta i ulike nye engasjerande rørsler.

Eller me har stader som dette kooperativet der folk samarbeider med kvarandre på alle måtar. Me har teaterframsyningar, møter for folkerørsler, kaffi og øl, fotballkampar og konsertar. All folkeleg gresk kultur er velkommen her. Medlemmene våre er med i fotballklubbar der me tar med palestinske flagg til kampane mot Israel. Me har jamvel starta fotballklubbar, fordi me trur at det går an å skape ein annan type sport.

Kasama: Her viser Danae til kafe-/bar-/ samlingslokalet me sit i, kalla @roof. Det er eitt av mange slike rom KOE har skapt landet rundt.

Det er ein gresk song me liker, som går slik:

Når me slåst med kvarandre, er det som i sporten. Verdsøkonomien er redda..

Kampane rundt dette er ei hjelp når me slåst med våre eigne kameratar og hevar deira politiske nivå, dei får øving gjennom det dei er med på.

KOE freistar også vere med i kvinnekampen ved å endre relasjonane mellom folk. I Hellas er akademikarane og trotskistane maniske på å bruke mannlege og kvinnelege utgaver av alle ord heile tida. Dei er au manisk opptatt av meiningslaus aktivisme.

Me seier me endrar samhandlinga mellom folk, som blir reflektert i språket. Om me endrar tilhøvet mellom folk, kan me skape eit nytt språk. Trotskistane avslo å ta del i 2008-revolten på grunn av hovudslagordet «Purken er fitter». Istadenfor å vere med folket konsentrerte dei seg om å lage plakatar som fordømte slagordet.

Etter mi meining er det au problemet med folk som Lacan4, som behandlar medvit som ord.

Danae: Ein annan viktig del av attreisinga er å stoppe gresk emigrasjon. Staten betaler enorme beløp for å utdanne folk, og så er dei tvinga til å dra til land som Tyskland, der dei produserer få legar og vitskapsfolk, men hentar dei inn frå Hellas. Det er som eit berømt maleri der Hellas er forma av tusen fuglar som lettar.

Christine Lagarde hevdar at slikt tyranni er løysinga for Hellas. At Latvia hadde same problem som Hellas, og løyste det ved at 13 prosent av latviarane emigrerte.

Eva: I vår by, Heraklion, har KOE rundt 50 representantar i studentunionen, og me er største gruppe der.

Me har brukt denne posisjonen til å skipe konferansar om studentemigrasjon. Samtidig held Nytt demokrati konferansar om korleis ein kan emigrere frå Hellas.

Plakatane deira viser folk som drar frå Hellas, med slagordet «La oss dra utanlands! ».

Attreising krev at folk blir overtydde om å bli i Hellas, og avviser desse korrupte tilbuda. Det betyr at folk må ofre personleg vinning for å løyse problema krisa har skapt.

Eva: Samtidig seier slektningane våre at me bare må dra utanlands. Det er svært vanskeleg å overtyde folk om å drive bytteøkonomi og satse på frivillige legar.

Korleis ser dere på kommunistane si rolle i Hellas?

John: Mangelen på strategi blant kommunistane er til skade for folket og kampen deira mot det politiske systemet. Det er svært viktig at bak rørsler som Occupy Wall Street ligg djupe endringar i medvit og folkeleg politikk. Rolla til kommunistane er å tilføre medvit og organisering til slike spontane masserørsler.

Det er grunnleggande for korleis kommunistar oppfattar rolla si. Me må vere i dei spontane folkelege aksjonane, og ikkje bare for oss sjølve, eller bare drive med det bare me trur på. Måten me vil endre tilhøva i samfunnet, er å handle saman med massene, ikkje rope ned til dei alt det me personleg trur på. Ting fungerer ikkje slik KKE trur.

Eva: Eg vil gi eit eksempel. I 2010, då IMF kom til Hellas, vart det organisert mange kampar utan reelle resultat. Men for eitt år sidan, etter alle desse kampane, gjekk folk til torga, vår «Occupy»-rørsle. KKE og Antarsya hadde alltid sagt at «dere må vere aktive». Men då det vart store folkereisingar, ville dei ikkje vere med.

Men med all denne konstante aktivismen skaper dei ikkje reelle nye rørsler eller medvit eller endringar i samfunnet. Men torgrørsla førte til djupe endringar i samfunnet.

Me meiner kommunistar må vere på torga og løfte det politiske medvitet, få folk til å tenke ut over deira spontane grunnbehov.

Danae: Eg vil gi eit anna eksempel, om KKE på 1940-talet, frå den største politiske kampen i gresk historie. KKE spela ei hovudrolle den gongen. Dei reiste kampen for grunnleggande behov som mat og kampen for fridom, og dei tilførte organisasjon og program til desse grunnbehova. Om kommunistar i dag seier me må kjempe for kommunisme og sosialisme og ikkje har noko å seie om spesialregimet i Hellas, er det som å seie at folk må kjempe utan å ha noko å ete. Den primære kampen vår må vere mot troikaen.

Ein gresk teoretikar frå 40-talet, Dimitris Glinos, sa at om kommunistane ventar på ein situasjon dei sjølve ønskar, er det som å samarbeide med fienden.

Danae: I 1995 hadde me eit slagord på vedtaket om å danne ein kommunistisk organisasjon. Det var: «Forandre samfunnet og forandre menneska».

(Intervjuet er oversatt av Gunnar Danielsen, og trykkes med tillatelse fra Kasama.)

Notar:

  1. Synaspismos – Venstrekoalisjonen for folkerørsler og økologi. Formelt stifta i 1992, men har røtter i eit sosialistisk valforbund etablert i 1989, der mellom anna kommunistpartiet var med. Etter Sovjetunionens samanbrot i 1991 oppsto det motsetningar i valforbundet, som til slutt førte til at kommunistpartiet gjekk ut. Synaspismos er det største partiet i valalliansen SYRIZA. Ved valet i mai 2012 fekk SYRIZA 52 av 300 plassar i parlamentet, og blei tredje største blokk i nasjonalforsamlinga. Kjelde: Wikipedia (bm).
  2. Antarsya – Den greske antikapitalistiske venstrefronten. Det greske ordet antarsia som uttalast likt til forkortinga Antarsya betyr opprør eller mytteri. Danna i 2009 av ti ulike venstreorganisasjonar, og enkeltpersonar. Kjelde: Wikipedia (eng).
  3. PIIGS = Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania.
  4. Jacques Lacan (13.04.1901-09.09.1981), fransk psykoanalytikar og psykiatar. Lacans arbeid har mellom anna påverka den franske poststrukturalismen, og gjennom den postmodernismen. Kjelde: Wikipedia (bm)