«Å Løfte en stor stein»
Av Svein Johnsen
Rett før sommeren mottok alle partilaga et skriv fra revisjonistklikken i NKP-sekretariatet, undertegna og tydeligvis forfatta av sjølve lederen for den ideologiske og politiske «nyordning som partiet har gjennomgått den seinere tid», Reidar T. Larsen. «Informasjon om fraksjonen virksomhet» var titlen, og formålet med alle de usle løgner og forvrengninger som her presenteres, var tydelig; de skulle bygge opp til eksklusjonen av Østkantlaget som kom seinere på sommeren.
For å hindre at partilaga gjør anstrengelser for å sette seg inn i hendelsesforløpet og utviklinga fram til revisjonistklikkens totale forråtnelse og desperasjon som vi har vært vitne til i den seinere tida, fastslås allerede innledningsvis: «Vi finner ingen grunn til å ta opp deres («fraksjonsgruppas») angrep på partiet til noen diskusjon overfor lagene.» Videre forsøkes det å lulle laga inn i en likegyldighetsholdning overfor den ideologiske og politiske kamp som eksklusjonene er et konkretuttrykk for. «Sentralstyret ser det ikke som noe problem at det er medlemmer i partiet som er uenig i partiets hovedlinje», heter det bl. a. «Problemer» har revisjonistklikken altså ikke, og «diskusjoner» vil den ikke føre, men eksklusjoner må til for å løse motsigelsene! Snakk om å slå seg sjøl på kjeften!
La oss så se hvordan RTL prøver å bruke det ene demagogiske knepet etter det andre for å rettferdiggjøre sin egen og de øvrige revisjonistledernes degenerasjon. «Både i politisk og organisatorisk holdning representerer de (marxist-leninistene)en nærmest ytterliggående sekterisme som krever ikke noe mindre enn hele partiets underordning for seg!»
For det første: Hvem er sekterister? Er det ikke revisjonistflertallet i ledelsen som er ansvarlig for den politiske utartinga som har gjort partiet ubrukelig som avantgarde for arbeiderklassens revolusjonære kamp? Er det ikke revisjonistledelsen som totalt har isolert seg fra de store grupper av revolusjonær ungdom, og som har direkte motarbeidet deres anti-imperialistiske kamp gjennom Solidaritetskomiteen for Vietnam og Kampanjen Norge ut av NATO? Og var det ikke RTL-klikken som på partiets siste landskonferanse argumenterte for å vedta det forræderiske forslag til ny tariffavtale? Dette er sekterisme i handling, såvel som i ord!
For det andre: Hvem er det som krever «hele partiets underordning for seg»? Er det ikke RTL-gruppa som krever «underordning» for sin revisjonistiske linje? Marxist-leninistenes krav har vært frihet til kommunistisk propaganda i partiet, revisjonistflertallet har svart med eksklusjoner, og prøver dermed åpent å tvinge alle som ikke vil underordne seg deres linje, ut av partiet. Og endelig: Det er ikke marxist-leninistene i partiet, men revisjonistene, som konsekvent har splitta og oppløst de lag der flertallet ikke ville underordne seg deres linje, slik som Østkantlaget, Kristiansand KUL og Kommunistisk Studentlag i Bergen.
Videre anklages marxist-leninistene fordi de ikke finner «noen viktigere oppgave enn å splitte ytterligere opp og så langt de kan komme til, vanskeliggjøre partiets arbeid». Denne, som alle de andre «anklagene», er retta til feil adresse. Det er de revisjonistiske topplederne som politisk splitter partiet i dag — revisjonistene lanserer en «retta» og «tilpassa» utgave av marxismen-leninismen. Og sannheten er at marxist-leninistene vanskeliggjør revisjonistenes borgerliggjøring av partiet. Vi krever at arbeidernes klasseinteresser skal legges til grunn for partiets politikk, og ikke borgerlige parlamentarisk-opportunistiske hensyn.
Revisjonistene befinner seg på særlig tynn is når de beveger seg ut på den internasjonale arena. Angivelig står de «nøytrale» i forholdet mellom sosial-imperialistene i Moskva og den riktige linje som Kinas Kommunistiske Parti konsekvent har kjempa for. Sjølsagt er det umulig å få RTL-klikken til å forstå hvor tosket en slik påstand er. Viktigere i denne forbindelse er det at det RTL-klikken hevder, er løgn. Helt fra Løvlien etter SUKP's 20. kongress støtta oppom Krustsjov-gruppas skamløse fordømmelse av Stalin til dagens vennskapelige forbindelser med Quisling-regimet i Tsjekkoslovakia, har revisjonistlederne støtta opp om makthaverne i Kreml. La oss ta ytterligere to eksempler som viser dette:
Da SUKP-lederne i 1969 endelig virkeliggjorde Krustsjovs gamle drøm om en internasjonal revisjonistkonferanse, ga deres norske haleheng etter for presset, og beslutta full representasjon. Ikke engang da Bresjnev slengte ut en rekke løgnaktige anklager mot Kinas Kommunistiske Parti, reagerte de norske delegatene, trass i at dette tilmed stred mot det uttalte grunnlag for konferansen.
Etterat Sovjet-lederne i 1968 lot sine væpna styrker rykke inn over grensa til Kina og drepe flere sivile kinesere, ba revisjonistlederne «partene» slutte med «stridighetene». Dvs. i praksis likestilte man angriper og den angrepne. Overført til f. eks. Vietnamkrigen, ville dette med rette kalles forræderi mot Vietnams folk. Slik er realitetene bak frasen om »kameratslige forbindelser med alle partier».
Men så svakt står revisjonistene at de i sin redegjøring tilmed må snu opp ned på rekkefølgen i det faktiske hendingsforløpet, f. eks. når det gjelder utgivelsen av Røde Fane og utviklinga i Østkantlaget.
Våren 1969 sendte gruppen ut et skrift som den kalte gruppen hadde mistet muligheten til å utnytte Frihetens redaksjon, tok den høsten1969 opp igjen utgivelsen … .
Revisjonistene forsøker å skjule det faktum at Røde Fane helt fra begynnelsen kom ut fordi marxist-leninister allerede vinteren 1969 ble nekta spalteplass i Friheten. Således inneholder det første nummeret av Røde Fane et innlegg som ble nekta inntatt i Friheten. Dessuten underslår RTL i «redegjørelsen» om utviklinga i Østkantlaget det faktum at laget i det siste ti-år har ført en offensiv og konsekvent kamp mot revisjonister fra Vogt til Larsen, og at laget takket være sin aktivitet og politiske årvåkenhet alltid har vært en torn i øyet på flertallet i ledelsen. Det er nok å minne om kampen for Sundes medlemsskap. Således starta ikke Østkant-lagets opposisjon etter oppsigelsene i Friheten, som RTL påstår.
Det var visstnok dr. Goebbels som uttalte at en løgn blir sannhet bare den gjentas tilstrekkelig mange ganger. Denne taktikken prøver nå revisjonistene overfor de oppsagte journalistene i Friheten, riktignok uten særlig talent. «Fraksjonen konsentrerte seg først om å få størst mulig kontroll over 'Friheten'.» Nok en gang er det altså nødvendig å påpeke hva som virkelig var tilfellet med «fraksjonen» i Friheten. Det som skjedde var at samtlige journalister tok seg den frihet å føre ut en konsekvent klassekamplinje i spørsmål som da var oppe til debatt. Dette førte til at de kom i motsetning til RTL's private planer i f. eks. spørsmål som monopolsammenslutninga Nordøk, «all-europeisk sikkerhets-konferanse» osv. Men ingen har kunnet vise at journalistenes linje i disse spørsmål var i strid med marxismen-leninismen, derimot var den opplagt ikke i overensstemmelse med RTL-klikkens likvidasjonsplaner henimot et venstre-sosialdemokratisk samlingsparti.
Slik kunne en fortsette å plukke RTL's fantasterier med hensyn til tid, sted og sak fra hverandre inntil han og hans sleng står der ribbet for sine røde fjær, og står fram som sjølve symbolet på klasseforræderi.»
«’Å løfte en stor stein for å slippe den på sine egne føtter', sier man i et kinesisk ordtak, når man vil beskrive hvordan visse tosker oppfører seg.» RTL og revisjonistflertallet i NKP-ledelsen er slike tosker som bare bidrar til å framskynde sin egen undergang.