STUDER LÆREBOK I POLITISK ØKONOMI
Av M.W.
Arbeiderklassens teori
STUDER LÆREBOK I POLITISK ØKONOMI
Den materialistiske historieoppfatning går ut fra den grunnsetning at produksjonen og siden produksjonsutbyttet er grunnvollen for alle samfunn, i ethvert historisk gitt samfunn bestemmes fordelingen av produktene og dermed den sosiale oppdelingen av klasser og stand av hva som produseres, hvordan det produseres og på hvilke måte produktene byttes. De ytterste årsakene til alle sosiale forandringer og politiske omveltninger finner vi ifølge dette synet ikke i menneskenes hjerner, ikke i deres økende innsikt om den evige sannhet og rettferdighet, men i de forandringer som produksjonen og byttet går gjennom. Med andre ord: de ligger ikke i den aktuelle epokens filosofi, men i dens økonomi.
Engels, Sosialismens utvikling fra utopi til vitenskap, kap. 3, (Anti-Duhring), I Marx/Engels, Udvalgte Skrifter II, Kbh. 1973, s. 132.
Imperialismen er inne i ei omfattende økonomisk krise, den alvorligste siden 1930-åra. Krisa rammer også Norge hardt, med økende arbeidsløshet, sterkt
stigende priser og stagnerende industriproduksjon.
Den norske monopolkapitalen prøver å overvinne krisa gjennom økt statsmonopolkapitalisme. Dette gjør den ved å øke det direkte statlige eie (statsovertakelse) og ved økt kontroll over fagbevegelsen (f.eks. ved økt korporativisering gjennom innføring av såkalte kombinerte tariff- og indeksoppgjør etter modell av Skånlandutvalget). Formålet med disse tiltaka er å øke utbyttinga av det arbeidende folket og derigjennom velte krisa over på folket og sikre profitten. Tiltaka vil også sette den norske monopolkapitalen bedre i stand til å slåss om profittene på verdensmarkedet.
Studer marxismens politiske økonomi.
Når vi i denne situasjonen oppfordrer folk til å studere marxismens politiske økonomi, så er det sjølsagt også for å øke krafta i kampen mot økende utbytting og dyrtid, mot permitteringer og arbeidsløshet. Hovedmålsettinga med studiene i politisk økonomi er likevel å lære vitenskapen om hvordan kapitalismen og andre historiske produksjonsmåter i hovedsak fungerer og har fungert. Vi må lære å forstå hvilke motsigelser som er i den kapitalistiske produksjonsmåten, hvordan disse motsigelsene skjerpes med kapitalismens utvikling og hvordan disse motsigelsene med en naturlovs nødvendighet vil føre til den sosialistiske revolusjonen og proletariatets diktatur. Vi studerer altså marxismens politiske økonomi for å forstå kapitalismens begrensning og sosialismens uunngåelighet.
Læreboka i Politisk Økonomi kom ut i 1954. Den er skrevet av et kollektiv av Sovjet-økonomer, blant annet på grunnlag av en økonomisk diskusjon som sentralkomiteen i Sovjetunionens Kommunistiske Par ti organiserte i november 1951. Josef Stalin spilte en avgjørende rolle i denne diskusjonen. I diskusjonen sto kampen mellom et marxistisk og revisjonistisk syn på den politiske økonomien.
Stalin bidro sterkt til å kjempe gjennom ei riktig linje. (Stalins bidrag til denne debatten kan en også finne i brosjyra »Sosialismens økonomiske problemer i
Sovjetunionen», som nettopp er utgitt på Oktober Forlag.)
Bruk studievegledninga, men les hele boka
Oktobers utgave av Læreboka i Politisk Økonomi tar opp både den førkapitalistiske og den kapitalistiske produksjonsmåten. Alt stoffet er viktig. Vi har imidlertid vært nødt til å foreta et forholdsvis avgrensa utvalg til studier, og har funnet det riktig å konsentrere oss om den kapitalistiske produksjonsmåten. Vi har valgt stoff som vi mener det er særlig viktig blir lest og studert. Samtidig oppfordrer vi alle på det sterkeste til å lese hele boka.
Vi har valgt å lage en studieveiledning til boka i tilknytning til dette RØDE
FANE, som omhandler den økonomiske krisa. Det har vi gjort for å knytte
studiene av den politiske økonomien til den aktuelle situasjonen og de særegne
trekka ved den norske økonomien i dag. Særlig bør det understrekes at statsmonopolkapitalismen har økt kraftig i omfang de seinere åra. Å studere og forstå denne er viktig, både med hensyn til kampen mot monopolkapitalen og i
kampen mot den moderne revisjonismen.
Fortsett studiene!
Den viktigste kilda til å forstå den politiske økonomien er framleis de
marxist-leninistiske klassikerne. Læreboka i politisk økonomi kan aldri erstatte
studier av Marx’ Kapitalen, Lenins Imperialismen og andre grunnleggende
bøker. Vi vil derfor oppfordre alle til å fortsette studiene i politisk økonomi
gjennom studier av de marxistiske klassikerne. Vi vil også oppfordre til å følge
med i dagspressa, i Klassekampen osv. for bedre å kunne forstå utviklinga av motsigelsene i monopolkapitalismen. Forståelsen av statsmonopolkapitalismen er viktig for å forstå hvorfor den sosialistiske revolusjonen er nødvendig.
Studieutvalget i AKP(m-1), november 1975
FORSLAG TIL MØTER OG SPØRSMÅL
1. møte
Litteratur:
Kap. IV – Vareproduksjonen. Varer og penger (s. 69) 14 sider.
Kap. VI – Kapitalismens maskinperiode (s. 93) 12 sider.
Spørsmål:
1. Varen har en dobbeltkarakter. Hva består denne dobbeltkarakteren i og hva skyldes den?
2. Hva går verdiloven ut på ?
3. Hvordan virker innføring av maskiner på varens verdi? På arbeidsproduktiviteten? Hvem vil få fordelene av økt bruk av maskiner under kapitalismen?
2. møte
Litteratur:
Kap. VII – Kapital og merverdi. Kapitalismens økonomiske grunnlov (s. 106) 15 sider.
Kap. VIII – Arbeidslønnen (s. 122) 12 sider.
Spørsmål:
1. Hva mener vi med kapitalens allmenne formel? Hva må nødvendigvis formålet med den være?
2. Under kapitalismen blir arbeidskraften en vare. Hva er arbeidskraftens verdi?
Diskuter den ut fra forholda i Norge i dag.
3. Hva består arbeidskraftas bruksverdi i? Hva er forskjellen på arbeidets verdi og arbeidskraftas verdi?
4. Diskuter utbyttinga. Hvordan skjer utbyttinga? Hvem blir utbyttet? Blir den 3. verden utbyttet? Er arbeidere som driver uproduktivt arbeid utbyttet?
5. Hvordan fungerer de ulike formene for arbeidslønn i dag? Er det mulig gjennom streiker eller på annen måte å oppnå varige forbedringer av
arbeidernes lønninger under kapitalismen?
3. møte
Litteratur:
Kap. XIV Nasjonalinntekten (s. 195 ) 8 sider.
Kap. XVI – De økonomiske krisene (s. 211) 11 sider.
Spørsmål:
1. Hvordan bruker den herskende klassen statsbudsjettet i en imperialistisk stat som Norge? På hvilke måte skal vi vurdere SVs og NKPs budsjettsamarbeid med DNA?
2. Hvilke motsigelser mener dere er de viktigste under kapitalismen? Hvorfor vil disse motsigelsene føre til at det alltid oppstår kriser under kapitalismen?
3. Er det riktig å si at skjerpinga av kapitalismens motsigelser med nødvendighet vil føre til revolusjon og proletariatets diktatur? Hvorfor er arbeiderklassen ledende denne kampen?
4. Hvilke motsigelser i det kapitalistiske samfunnet er det monopolborgerskapet prøver å løse gjennom statsmonopolkapitalismen?
4. møte
Litteratur:
Kap. X VII – Imperialismen som kapitalismens høyeste stadium. Monopolkapitalens økonomiske grunnlov ( s. 222) 16 sider.
Kap. XIX – Imperialismens plass i historien (s. 248) 11 sider.
Spørsmål:
1. Hva består monopolkapitalens økonomiske grunnlov i? Diskuter imperialismens økonomiske hovedkjennetegn. Er Sovjet imperialistisk?
2. Er det riktig å si at den norske imperialismen er et særskilt stadium og det siste stadium i den norske kapitalismen? Hvorfor kan bare sosialismen følge etter imperialismen?
3. Hvorfor vil de kapitalistiske landas ujevne økonomiske og politiske utvikling og kampen om verdens nyoppdeling føre til imperialistiske kriger? Er det krigsfare i dag?
Diskuter spørsmålet om krig og revolusjon i Norge.
4. Vurder de borgerlige teoriene om at staten og monopolene smelter sammen eller at staten underlegger seg monopolene – mot det marxist-leninistiske
synet om at det er monopolene som underlegger seg staten. Hvilke konsekvenser vil de ulike syna ha?
5. møte
Litteratur:
Kap. XX – Kapitalens allmenne krise (s. 260) 13 sider.
Røde Fane 6/ 75, artikkelen om KRISA I KAPITALISMEN.
Spørsmål :
1. Hva menes med kapitalismens allmenne krise? Hva skiller den allmenne krisa fra den sykliske?
2. Diskuter mellomlagas, særlig bøndenes og fiskernes, stilling under krisa. Hvilke resultat vil det få om arbeiderklassen mister bøndene og fiskerne
som allierte under krisa?
3. Diskuter de særegne kjennetegna ved den norske krisa. Hvor alvorlig mener dere den norske krisa er?
4. Hvilken rolle kan oljen spille for den norske monopolkapitalen? Vil oljen på noen måte kunne »redde» monopolkapitalen i Norge unna økonomiske
kriser?
5. Hvordan skal vi slåss mot krisa?