Kamerater i motstandskamp
Av Jørn Magdahl
Det blir sikkert glede. Kamerater i motstandskamp.
Oslo: Nygaard forlag, 230 s.
Lenge var det slik at når yngre folk ville orientere seg om kommunistenes rolle i den norske motstandskampen, så var det lite etterrettelig lesestoff å hente. Men etter hvert er det blitt skrevet mye, særlig om Asbjørn Sunde og hans menn i «Osvaldgruppa», men også en god del om Norges kommunistiske Parti (NKP) og NKP-medlemmenes rolle. Det nystartede Nygaard Forlags første utgivelse høsten 2015, var et bidrag til denne litteraturen. Boka Det blir sikkert glede, handler om motstandsinnsatsen til ekteparet Tormod og Elna Nygaard og dem de kjempet sammen med, og er på mange måter et familieprosjekt. Blant de viktigste kildene er sønnen deres Ivar Nygaard og de bildene, brevene og andre dokumenter han og kona sitter på. Forfatteren er dennes svigerdatter, journalisten Kathrine Geard, og datteren hans Ida Nygaard er forlegger og den som har stått for den grafiske utformingen. Bokas fremste styrke ligger nettopp i at beretningen er personlig – og basert på et nært forhold til familiehistorien. Her er det også viktig at Geard har kunnet bygge på grundige intervjuer hun fikk gjort med Elna Nygaard på 1990-tallet.
For denne anmelderen er det av særlig interesse at historien starter i mitt hjemme-område, Nøtterøy og Tønsberg. Elnas mor var bystyrerepresentant for NKP, og faren satt i mer enn i 20 år i styret for Tønsberg Jern- og Metall. Tormod var fra sandefjordskanten (Sandar), og sammen sto de to med utgangspunkt i leiligheten sin i Munkegata i Tønsberg i spissen for det lokale solidaritetsarbeidet for Folkefronten i Spania – og for å verve frivillige til de internasjonale brigadene. Tormod satt i styret i Vestfold Samorganisasjon, ledet en streik på Sølvvaren, og blei arrestert for sin innsats mot nazistiske streikebrytere ved et lokalt gartneri. Brevene mellom Tormod og Elna under fengselsoppholdet er bevart. Arbeidsløshet brakte de to til Oslo i 1937, der de skulle komme til å bli viktige i motstandsarbeidet.
Tormod blei leder for NKPs illegale distriktsstyre fra 1942, og som sådan engasjert i alle sidene ved partiets virksomhet. Men det var i arbeidet med flere illegale aviser at han og Elna spilte en helt avgjørende rolle, og i beskrivelsen av dette arbeidet er boka et nyttig bidrag til motstandshistorien.
10. januar 1943 blei Tormod arrestert. Elna kom til Ullevål sykehus med en ødelagt rygg, men greide siden å rømme derfra. Hun og sønnen kom seg etter hvert til Sverige. Tormod blei forferdelig torturert gjennom 30 forhør og 68 dager i håndjern, på Viktoria terrasse. Siden blei han sittende lenge på Grini, der også svigermora og ei svigerinne var blant fangene. Håpet om å overleve fikk tid til å feste seg og vokse, men den 30. oktober 1944 blei han og 21 andre kjørt til Trandum og skutt. I 2015 blei det lagt ned en «snublestein» til minne om Tormod Nygaard, der han og Elna bodde i Hegdehaugsveien fra 1940.
Elna giftet seg etter krigen med Johan Strand Johansen, hvis jødiske kone døde i Auschwitz, og som da han selv slapp ut fra Sachsenhausen, blei en av NKP-statsrådene i Gerhardsens samlingsregjering i 1945.