1917: Russia’s red year
Av Jonas Bodin Granerud
1917: Russia’s red year
Bookmarks Publications, 2016
Boka er i tegneserieformat, illustrasjonene laga med en blanding av tegning og vannmaling. Den er delt opp i 10 «kapitler», ett for hver måned i 1917 fram til oktober.
I stedet for å vise revolusjonsåret 1917 gjennom partitopper og statsledere sine øyne, følger boka to vanlige mennesker: Natalia er fabrikkarbeider og aktivist, Peter er soldat. Boka bruker korte vilkårlige, ofte hverdagslige og fiksjonelle scener, noe jeg synes gir et godt «nedenfra» inntrykk av hva som skjedde.
På grunn av dette, er det mange historiske elementer jeg er vandt til å lese om i sentrum av historia om Oktoberrevolusjonen, som kun nevnes i forbifarta eller indirekte. Natalia er ikke for arbeiderstyre pga Lenins Aprilteser, men fordi hun har vært med på å bygge og utøve arbeidermakt selv. Peter og soldatene prater aldri om Lenins analyse av imperialismen og verdenskrigen, men om dårlige rasjoner og at de hverken vil dø eller drepe.
Historien starter med streiken og demonstrasjonen mot verdenskrigen på kvinnedagen, som vokste og kuliminerte i masseoppslutning blant både arbeidere, bønder og soldater. Tsaren går av, og revolusjonen er i gang. Arbeiderne i Petrograd organiserer seg i arbeiderråd for å sikre demokrati og rettferdighet, soldater nekter å drepe. Tilslutt kaster de den provisoriske regjeringa, når den viser sitt sanne ansikt og nekter å trekke Russland ut av krigen uten annekteringer og krigsutbytte. Her slutter boka, før opphevelsen av den grunnlovsgivende generalforsamlinga.
Mens boka vier mindre tid og oppmerksomhet til de største historiske begivenhetene som Apriltesene, Kerenskij og Kornilovs forsøk på statskupp osv., synes jeg den gir et godt inntrykk av hva som skjedde blant folk. Altså hva som førte til at vanlige folk blei drivkrafta i en slik omfattende samfunnsomveltning.
Om du er på utkikk etter detaljerte skildringer av politiske splittelser og konflikter mellom forskjellige partier og fraksjoner osv, er ikke dette boka for deg.
Introduksjonen avslutter med: «Lærdommen om arbeiderklassens frigjøring av seg selv må aldri glemmes». Det virker som om hovedpoenget med boka er å formidle dette, og det synes jeg den klarer.