Arkiv for Jugoslavia
1. Geopolitikk og nasjonalisme
Nr 2a 2008
Den jugoslaviske (eller «sør-slaviske») løysinga på det «nasjonale spørsmålet» i denne sørausteuropeiske regionen har alltid vore skjør. «Å feile … i å halde ved lag den (sameinte, føderale) staten … var alltid mauleg gjennom heile statens historie», skriv Lenard Cohen og Paul Warwick. Kroatia, Bosnia-Hercegovina, og Kosovo – dei tri blodigaste områda på 1990-tallet – […]
2. Rolla til serbarane, Milosevic, og «Stor-Serbia»
Nr 2a 2008
Eit nøkkelpunkt i mytane seier at Milosevic egga serbarane til vald ved å sleppe laus den serbiske nasjonalismeånden frå flaska den hadde vore stengt inne i under Tito. Under påtalemaktas opningserklæring ved rettssaka mot Milosevic, vart det vist ein video der han sa «ingen skal våge slå dykk» i Kulturhuset i Pristina i april 1987. […]
3. FN i NATOs teneste
Nr 2a 2008
Det er eit slåande trekk ved USA sin politikk etter at redsla for Sovjet kom bort, kor hyppig USA stoler på Tryggingsrådet og Sekretariatet som utøvarar – før handling når det er muleg (Irak 1990–91), men etter handling når det trengst (som etter krigen i Kosovo og etter invasjonen i Afghanistan og Irak). Til og […]
4. Forbrytardomstolen i NATOs teneste
Nr 2a 2008
Den Internasjonale Forbrytardomstolen for tidlegare Jugoslavia (DIFJ) vart oppretta av Tryggingsrådet i mai 1993. [52] Dette vart gjort på grunnlag av kravet om at det var nødvendig med ein slik institusjon under Kapitel VII for å hjelpe til med å gjenopprette «internasjonal fred og tryggleik», trass i fråver av ein einaste paragraf i FN-traktaten som […]
5. FN, DIFJ og massakren i Srebrenica
Nr 2a 2008
FN og DIFJ spela sentrale roller i institusjonaliseringa av massakren i Srebrenica som handlinga og beviset for serbisk kriminalitet og «folkemord» i Bosnia – eit «frykteleg brotsverk», som Kofi Annan sa, og «det verste på europeisk jord etter andre verdskrig.» [64] I midten av juli 1995 var det klart at fleire tusen av Srebrenica sine […]
6. Det bosniske«folkemordet» varer ved trass i smertefull revisjonisme frå det indre av det etablerte
Nr 2a 2008
Å skulde kritikarar for «å nekte for» avskyelege hendingar, det er ein populær avleiingsteknikk. Ein annan velprøvd mekanisme er å skulde dei for «revisjonisme». Kvar gong fastslåing av fakta leier nærmare til uønska sanningar, blir det moralske og kjenslebunde bona fides «Holocaust» løfta fram som eit skjold for å avleie. Når ein av dei tilstadeverande […]
7. Rettssaka mot Milosevic
Nr 2a 2008
Den fire år lange rettssaka mot Slobodan Milosevic var kulmineringa på DIFJ si teneste i NATO sitt Balkan-program. Ho var lagt opp for å vise verda gjennom ein detaljert prosedyre som førte fram mot dommen over den serbiske toppleiaren – den første statsleiaren i moderne tid var tiltalt, gripen og prøvd på denne måten – […]
8. Humanitær intervensjon, oppkomsten av al-Quaida og framveksten av islamsk fundamentalisme på Balkan
Nr 2a 2008
Ei anna følgje av dei humanitære krigane på Balkan var den stimulansen dei gav til islamsk fundamentalisme og til al-Quaida-nettverket. Slikt såg ein fullstendig bort frå før 11.9. Mellom Sovjet si tilbaketrekking frå Afghanistan tidleg i 1989 og USA-invasjonen i Irak i mars 2003 var det ingen annan konfliktarena som inspirerte større engasjement frå Mujahedin […]
9. Verknaden av den «humanitære» krigen
Nr 2a 2008
Mens dei sosiale kostnadane som dei såkalla «overgangslanda» i Europa måtte bere var store, vart resultatet av borgarkrigane og den «humanitære intervensjonen» i Jugoslavia eit totalt tilbakeslag for all menneskeleg utvikling. Jugoslavia gjekk frå å vere eit i overkant av middels inntektsland med 23,8 millionar innbyggarar, rangert som nummer 34 på den nyleg forma Indeksen […]
10. Media og de intellektuelles rolle i «Demonteringa»
Nr 2a 2008
Medias dekning av krigene i Jugoslavia hører med blant de klassiske tilfellene der en tidlig demonisering, i tillegg til en sterk underliggende politiskvilje førte til en rask avslutning av debatten. Så fikk vi en utvikling av en fortelling med gode og onde deltakere og et propaganda med stigende styrke som hele tiden forsterket perspektivet med […]
Løgnernes historie (etterord)
Nr 2a 2008
I boka Jugoslavia – et forsøk på sosialisme (1985) advarte jeg mot det jeg opplevde som økende indre motsetninger i Jugoslavia. Men motsetninger var noe annet enn oppløsning av staten. Foran den siste partikongressen i 1990, som jeg dekket forKlassekampen ogAdresseavisen, svarte jeg på spørsmål om landet ville bli oppløst: «Nei, det vil ikke skje […]
Jugoslavia – et tvilsomt forbilde (debatt)
Nr 3 2008
Er det jugoslaviske systemet med arbeiderstyrte bedrifter mønsteret for sosialismen i det 21. århundre? Hugo Chavez i Venezuela mener visst det. Peder Martin Lysestøl antydet det samme i Rødt! nr 2A. Og partiet Rødt er visst ikke langt fra å mene det, de heller. Partiet har organisert studier på boka Sosialismen faller ikke ned fra himmelen av Michael Lebowitz (Rødt! nr. 2/2007). Lebowitz er en pensjonert kanadisk professor som har slått seg ned i Venezuela, og som etter alt å dømme har bidratt vesentlig til å spre ideen om arbeiderstyrte bedrifter som sjølve nøkkelen til å videreutvikle revolusjonen i landet i sosialistisk lei.
Det er særlig kapittel 6 og 7 i boka som utvikler denne ideen.
Jeg kommer tilbake til disse kapitlene til slutt, men først må jeg si litt om det jugoslaviske systemet og om sosialistisk økonomi i sin alminnelighet. (1)
Om oppdelinga av Jugoslavia (omtale)
Nr 1 2008
Monthly Review har i snart 60 år levert gode analyser og bidratt sterkt til spredning av kunnskap på venstresida. Fjorårets oktoberutgave er et godt eksempel på dette. Utgaven var uvanlig, i den forstand at det kun inneholdt én lang, men desto viktigere, artikkel. I følge redaksjonen er Edward S. Herman og David Petersons artikkel om oppdelingen av Jugoslavia "på det nåværende tidspunkt den definitive kritikken av USA/Natos rolle i utnyttelsen og eskaleringen av den jugoslaviske tragedien og det ‘vestlige venstre-liberale intellektuelle og moralske kollapsen’ som gjorde dette mulig". Det er mye sannhet i denne påstanden.
Tranzicija i det tidligere Jugoslavia
Nr 2 2008
Tariq Ali intervjuet av Global Balkans
"Utgangspunktet for enhver diskusjon om hvilken som helst del av det tidligere Jugoslavia må være: "Hvorfor skjedde det?" og: "Kunne det vært unngått?" Det tror jeg det kunne. Når en borgerkrig starter, kan nesten alt skje. Alle parter begikk overgrep, men siden Vesten støttet opp om én side i konflikten, ble serberne demonisert," sier Tariq Ali i dette intervjuet i Global Balkans. "Jeg holder i stor grad tyskerne ansvarlige for den jugoslaviske føderasjonens oppløsning."
Sju vanskelige spørsmål
Nr 2 2007
I april 2004 ble jeg invitert til å forelese om erfaringene fra den jugoslaviske sjølstyret for Kommisjonen for fagbevegelsen i den Bolivarske revolusjonære prosessen under den Andre verdenskonferansen i solidaritet med den bolivarske revolusjonen i Caracas, Venezuela. I foredraget mitt om lærdommene fra denne erfaringa (som ble oversatt og sirkulert i Venezuela) pekte jeg på de grunnleggende trekkene til sjølstyret, hvordan det forandret seg over førti år, og noen positive og negative sider ved det. (1)
Innen ett år hadde prosessen med å gå i retning av arbeiderstyre tatt av i Venezuela. Så da jeg ble invitert til å snakke ved «Arbeidere i revolusjonen: bolivarsk samstyre, en alternativ økonomisk modell» i Valencia i april 2005 under den Tredje verdenskonferanse i solidaritet med den Bolivarske revolusjon, bestemte jeg meg for å fokusere på problemene som venezuelanske arbeidere og revolusjonen ville møte i bevegelsen fram mot samstyre.