Plukk

Av

Nr 1 2014

Hold fanen høyt

At alt kan kjøpes og selges i denne verden, er ingen nyhet. Men for mange av dette tidsskriftets lesere vil det nok vekke særlig interesse at Blomqvist nettauksjon nylig avsluttet en budrunde på Leo Trotskijs fane, i rødt stoff med rike broderier i silketråd. Hovedmotivet er det sovjetrussiske statsemblem, brodert med kyrillisk CCCP (SSSR) og slagordet «Proletarer i alle land, foren eder». Det verdifulle klenodiet fulgte med Trotskij til Norge i eksil, og etter noen innbrudd der han bodde ved Hønefoss, overlot han sin fane til Karl Johansen, aktiv i den lokale arbeiderbevegelsen. Det er et av hans barnebarn som nå byr ut denne gjenstanden, som er 42 cm x 114 cm, ut på markedet. Anslått pris var 15 000–20 000 kroner, men tilslaget var ikke på mer enn 10 500 kroner. Hva blir det neste? Hva med Pål Steigans samling av Pol Pots skrifter eller BI-professor Sverre Knudsens hefte om Stalin og språkspørsmålet. Følg med, følg med på nettsidene til Blomqvist.

Hva sier reven?

Det er fortsatt noen sinker som stiller seg tvilende til Facebook, selv om Rødt! har ei side med mange treff. Noen av de største entusiastene finner vi i Storbritannia, der det i enkelte kretser lenge har vært bekymring over fallende deltakelse i aristokratiets føydale rest, også kalt revejakt. Men nå går alt så mye bedre, og Mark Ferguson i Woodland Pytchley Hunt i Northamptonshire er ifølge avisa The Guardian ikke i tvil om hva som er forklaringa. Han lovpriser Facebook som et velegnet redskap for å rekruttere nye aktivister. Og ikke bare i Northamptonshire, mange steder rir barn helt ned til femårsalderen ut på jakt med halsende hunder og spreke hester. I Surrey Union Hunt møtte hundre opp for første gang, takket være Facebook. Forbundet mot grusomheter mot dyr har fått myndig-hetene med på visse reservasjoner i bruk av blodhunder, men nå krever sterke krefter i Det konservative partiet at det skal være fri flyt av rever og blod. Og de har Facebook som en god kanal for sin kampanje. Det er et eksempel på artikulasjon mellom ulike produksjonsmåter, den kapitalistiske og den føydale, som Marx ville ha sagt.

Troll i ord

En virkelig vekstnæring i den globale kapitalismen, ikke minst i USA, er oppfinn-somme selskaper som tar patent på alt tenkelig – og utenkelig – for så å kreve inn penger og true med rettssaker mot syndere som krenker deres rettigheter. The Economist, som er den opplyste kapitalens hofforgan, forteller 7. desember 2013 om såkalte «patent trolls», som er betegnelsen på slike selskaper. Det meste er selvsagt bare påfunn og tøv, men mange betaler for å slippe rettssaker, som er tidkrevende og kostbare i den del av verden. Men hvem har egentlig patentrettighetene til trollene, det må vel være Asbjørnsen og Moe, og deres etterkommere? De kan jo starte med å saksøke Statoil for Troll-feltet.

Maos lille røde blir større

Etter å ha vært ute av sirkulasjon i ti år, har Maos lille røde nå blitt relansert i Kina. Den nye utgaven har vært under forberedelse i to år, under ledelse av et team på 20 personer, og var ferdig i forkant av 120-årsdagen for hans fødsel i november i fjor. Denne gang er det med en del nye sitater, en del av de gamle er korrigert på basis av ny forskning, og noe er fjernet fordi de feilaktig skal ha vært tillagt Mao. Hovedpersonen bak den nye versjonen er Chen Yu fra Akademiet for militærvitenskap. Formatet vil være større enn forrige gang, og omslagsfargen består heller ikke bare av rødt.

Den forrige utgaven blei distribuert i over en milliard eksemplarer, og den norske oversettelsen lå ikke langt etter, målt i forhold til folketall. Hvem er kallet til en norsk utgave av Maos litt større og nesten røde bok?

Nær atomkrig

Det graves stadig i historiske arkiver, og i Storbritannia har det under The Freedom of Information Act kommet fram en rekke dokumenter fra november 1983. De viser at verden var nær på en atomkrig i en særlig kald fase av den kalde krigen, dvs. under Reagan og Thatcher. (Av en eller annen grunn fikk ingen av dem Nobels Fredspris, det var en forsømmelse). Under øvelsen Able Archer, som omfattet 40 000 Nato-soldater over hele Vest-Europa, blei det gjennomført et krigsspill som var så realistisk at det nesten blei virkelig. Som alltid sto kampen mellom et blått parti (de gode) og et oransje parti (de slemme), og spillet handlet om en spent situasjon i Jugoslavia (noen som husker Jugoslavia?). Den oransje Warszawapakten skulle etter denne oppskriften invadere Finland, Hellas og Norge, og så skulle det eskalere med kjemiske våpen og atomvåpen i Nato-regi. Dette fikk åpenbart Kreml til å tolke signalene som forberedelser til et virkelig angrep. Fly i DDR og Polen blei utstyrt med atomstridshoder, og 70 SS-20-raketterblei utplassert i atom-ubåter gjemt under den arktiske isen.

For øvrig: Organisasjonen Nei til atomvåpen har adresse:

Møllergata 12, 0179 Oslo, og innmelding skjer til lars.gaupset@neitilatomvapen.org

Tore Linné Eriksen