Postboks 391 Sentrum 0103 Oslo
Du kan velge flere kategorier
Du kan velge flere årstall
Framveksten av open militarisme og imperialisme ved starten på det tjueførste hundreåret har stort sett si årsak i forsøk frå dei dominerande kreftene i verdsøkonomien på å vinne kontroll over dei minkande oljeforsyningane i verda. John Bellamy Foster er professor i sosiologi ved University of Oregon og redaktør for tidsskriftet… (...)
Hvert sjuende menneske i verden sulter. Klimakatastrofen gjør at vannet stiger, øystater fraflyttes. Island er konkurs. Oljefondet, tilsvarende et norsk statsbudsjett, forsvinner i spekulasjon. Mange blir arbeidsledige – i Høyanger, på Karmøy og i USA. Det er da AP gjør hijab til en valgkampsak, og FrP stiger med seks prosent.… (...)
Artikkler hos Rødt!: Norsk landbrukspolitikk i ei verd med svolt av Olav Randen Matkrisa i historisk perspektiv av Philip McMichael Landgrabbing – kappløpet etter land av Jokke Fjeldstad Vann – profitt eller fellesskap av Rolf Rynning Hansen Hva må til for å utrydde sulten? av Aksel Nærstad Afrikas tsunamiar: Svolt,… (...)
Fra lege Mads Gilbert i Gaza: «Takk for all støtte. De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa-sykehuset. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig.… (...)
Pris: 75 Innhald Leder: Det gjelder å redde vår jord! Mat og miljø: Olav Randen: Svolt side 4 Aksel Nærstad: Hva må til for å utrydde sulten? side 14 Ndey Jobarteh: Afrikas tsunamiar: Svolt, hungersnaud og mathjelp side 30 Berit Nikolaisen: Trenger vi landbruk i Troms? side 37 Connie… (...)
Reform etter reform lanseres innen helse- og sosialtjenestene. Jeg vet ikke hvor mange reformer som er blitt lansert i den tida jeg har vært i arbeidslivet. Mange er det, og det er mange som ikke har nådd målene sine. Dette er noen av mine betraktninger rundt hverdagsutfordringer i en reformtid.… (...)
Artikkler hos Rødt!: Mer lån! av Ilagri Krise og økonomisk nedtur i Øst- og Sentral-Europa av Jane Hardy Det kapitalistiske Norge: Fra samfunnsbygging til vampyrøkonomi av Torstein Dahle En annen kommunisme er mulig av Jokke Fjeldstad EUs farlige spill av Mark Weisbrot USAs førstetjenar? Kinas dilemma i krisa av Hung… (...)
Bestill et prøveeksemplar av Rødt! Helt gratis og uten forpliktelser. Les mer... (...)
Magnhild Folkvord, Ebba Wergeland: Sektimarsdagen: den neste store velferdsreformen, Gyldendal 2008 Folkvord har jobba med sekstimarsdagen for Kvinnefronten sidan 1980-åra, og er til dagleg journalist i Klassekampen. Wergeland er forskar, overlege og spesialist i arbeidsmedisin. Ho har vore ei stemme i både offentleg og fagleg debatt om blant annaarbeidsmiljø og… (...)
Barack Obama blir USAs nye president. For å bli valgt, måtte han love slutt på krigen i Irak, et helsevesen for folk, fjerne fattigdommen, et skolevesen for fler enn rikfolk – et USA for alle! En New Deal. I Norge: kaller vi det: Soria Moria. Kanskje er det et tegn… (...)
JOHN BELLAMY FOSTER er professor i sosiologi ved University of Oregon og redaktør for tidsskriftet Monthly Review. Foster blir ansett som en av de ledende teoretikerne innafor marxistisk orientert sosiologi. Han har skrevet en rekke bøker, flere av dem med miljø og økologi som tema: The vulnerable planet kom i… (...)
Helene Heger Voldner studerer allmenn litteraturvitenskap og spansk ved Universitetet i Oslo. Hun har bodd og jobbet som frivillig i Buenos Aires, Argentina og har reist mye rundt i Sør-Amerika. Hun er 2. vara for Rødt i bystyret i Oslo og sitter i styret til Nei til EU. Tidligere generalsekretær… (...)
Nettsider Regionen www.bilaterals.org har tatt på seg oppgaven å samle informasjon om det meste av handelsavtaler utenfor WTO. En stor oppgave, men svært nyttig. Her er det egne oversikter over EUs forhandlinger med landene i Sør- og Mellom-Amerika, over det som skjer med ALBA og svært mange andre avtaler verden… (...)
Dette ekstranummeret av Rødt! føyer seg inn i rekken av artikler om den politiske, sosiale og økonomiske utviklinga i Latin-Amerika. Ifjor var Michael A. Lebowitz’ sin bok Sosialisme skapes ikke i himmelen vårt 1. mai-nummer. Debatten om det går fortsatt. Året før ga vi ut heftet Morgengry i Venzuela?, et… (...)
«Vi er ikke motstandere av industri. Den trengs for å gi India økonomisk vekst. Vi trenger industriprodukter, ikke bare landbruksvarer for å utvikle landet. Men vi er imot industri som går på bekostning av godt landbruk.» 22. juni 2005 ble det inngått en avtale mellom myndighetene og Posco om et… (...)
Hvis bøndene, arbeiderne og fattigfolka i India gjør opprør, hvem holder du med da? Hvis kravene er høyere lønn, slutt på barnearbeid, gratis legebehandling, ris til alle – og bønder, arbeidere og fattigfolk okkuperer tekstilbedrifter, kontorene og bedriftene til Telenor, Netcom med flere – støtter du fortsatt opprørne? Selv om… (...)
Den jugoslaviske (eller «sør-slaviske») løysinga på det «nasjonale spørsmålet» i denne sørausteuropeiske regionen har alltid vore skjør. «Å feile … i å halde ved lag den (sameinte, føderale) staten … var alltid mauleg gjennom heile statens historie», skriv Lenard Cohen og Paul Warwick. Kroatia, Bosnia-Hercegovina, og Kosovo – dei tri… (...)
Eit nøkkelpunkt i mytane seier at Milosevic egga serbarane til vald ved å sleppe laus den serbiske nasjonalismeånden frå flaska den hadde vore stengt inne i under Tito. Under påtalemaktas opningserklæring ved rettssaka mot Milosevic, vart det vist ein video der han sa «ingen skal våge slå dykk» i Kulturhuset… (...)
Internasjonalt
Det er eit slåande trekk ved USA sin politikk etter at redsla for Sovjet kom bort, kor hyppig USA stoler på Tryggingsrådet og Sekretariatet som utøvarar – før handling når det er muleg (Irak 1990–91), men etter handling når det trengst (som etter krigen i Kosovo og etter invasjonen i… (...)
Den Internasjonale Forbrytardomstolen for tidlegare Jugoslavia (DIFJ) vart oppretta av Tryggingsrådet i mai 1993. [52] Dette vart gjort på grunnlag av kravet om at det var nødvendig med ein slik institusjon under Kapitel VII for å hjelpe til med å gjenopprette «internasjonal fred og tryggleik», trass i fråver av ein… (...)
FN og DIFJ spela sentrale roller i institusjonaliseringa av massakren i Srebrenica som handlinga og beviset for serbisk kriminalitet og «folkemord» i Bosnia – eit «frykteleg brotsverk», som Kofi Annan sa, og «det verste på europeisk jord etter andre verdskrig.» [64] I midten av juli 1995 var det klart at… (...)
Å skulde kritikarar for «å nekte for» avskyelege hendingar, det er ein populær avleiingsteknikk. Ein annan velprøvd mekanisme er å skulde dei for «revisjonisme». Kvar gong fastslåing av fakta leier nærmare til uønska sanningar, blir det moralske og kjenslebunde bona fides «Holocaust» løfta fram som eit skjold for å avleie.… (...)
Den fire år lange rettssaka mot Slobodan Milosevic var kulmineringa på DIFJ si teneste i NATO sitt Balkan-program. Ho var lagt opp for å vise verda gjennom ein detaljert prosedyre som førte fram mot dommen over den serbiske toppleiaren – den første statsleiaren i moderne tid var tiltalt, gripen og… (...)
Ei anna følgje av dei humanitære krigane på Balkan var den stimulansen dei gav til islamsk fundamentalisme og til al-Quaida-nettverket. Slikt såg ein fullstendig bort frå før 11.9. Mellom Sovjet si tilbaketrekking frå Afghanistan tidleg i 1989 og USA-invasjonen i Irak i mars 2003 var det ingen annan konfliktarena som… (...)
Mens dei sosiale kostnadane som dei såkalla «overgangslanda» i Europa måtte bere var store, vart resultatet av borgarkrigane og den «humanitære intervensjonen» i Jugoslavia eit totalt tilbakeslag for all menneskeleg utvikling. Jugoslavia gjekk frå å vere eit i overkant av middels inntektsland med 23,8 millionar innbyggarar, rangert som nummer 34… (...)
Medias dekning av krigene i Jugoslavia hører med blant de klassiske tilfellene der en tidlig demonisering, i tillegg til en sterk underliggende politiskvilje førte til en rask avslutning av debatten. Så fikk vi en utvikling av en fortelling med gode og onde deltakere og et propaganda med stigende styrke som… (...)
Jugoslavias oppløsning skyldtes både interne og eksterne faktorer. De viktigste var de økonomiske ulikhetene som verken statlig planlegging og redistribusjon ville greidd å motvirke. Over fire tiår ble de rike regionene rikere, og de fattige fattigere. Disse ulikhetene tenderte til å følge både Jugoslavias republikanske inndeling og etniske inndeling. Depresjonen… (...)
Kjersti Martinsen/Halvsøstras gjendiktning av I-Feel-Like-I’m-Fixin’-to-Die-Rag av Joe McDonald (County Joe and the Fish)* Å Å, se på dem nå, unge sterke menn Onkel Sam trenger dem igjen Han har surra seg oppi en skikkelig graut Blant menn med skjegg og kvinner i skaut Selv om det likner ei hengemyr Skal… (...)
Badinter-kommisjonen Oppnevnt av Europakommisjonen i september 1991 for å mekle i juridiske konflikter knytta til krisa i Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia. Den hadde medlemmer fra Frankrike (Robert Badinter), Belgia, Tyskland, Italia og Spania. Resultatene fra kommisjonen var svært ensidige. De gav fremmede makters syn på hvordan Jugoslavia burde avvikles. De… (...)
August 1945-91: Partisanregjeringa griper makta i Beograd, hovedstaden i mellomkrigstidas Kongedømmet Jugoslavia (desember 1918 – april 1941). Staten som etter hvert skal bli Den sosialistiske forbundsrepublikken Jugoslavia, dannes. Mai 1980 Livstidspresident Josip Broz Tito (født 1892) dør. 1988–89 Den store omveltninga i økonomien, som tok til i 1979, øker på.… (...)