Postboks 391 Sentrum 0103 Oslo
Du kan velge flere kategorier
Du kan velge flere årstall
Søkeresultat for "" filtrert på kategori marxisme.
I en tid hvor det er en mangel på positive visjoner for framtida, bør den marxistiske venstresida revurdere sin skepsis mot utopisk tenkning. Det er også en god anledning til å tenke nytt om hva slags utopier vi faktisk har bruk for. I etterordet til andreutgaven av Kapitalen henviser… (...)
Av Emil Øversveen
Marxisme
130 år etter den først så dagens lys er nå tredje bok av Kapitalen endelig utgitt på norsk. For anledningen har Gnist tatt en prat med oversetter, Harald Minken. Harald Minken har lang og tro tjeneste som oversetter av Marx. Tredje og siste bok i Marx’ storverk kommer ut… (...)
Av Peder Østring
Intervju
I år er det 25 år siden Naomi Klein ga ut boka No Logo. I denne artikkelen vil jeg se nærmere på det hun skrev om, og forsøke å se det i lys av Marx’ teorier. Naomi Klein traff virkelig tidsånden da No Logo ble gitt ut, bare dager… (...)
Av Mathias Bismo
Få andre begreper er like viktige for den radikale venstresida som klassebegrepet. Likevel er det et kontroversielt spørsmål hva en klasse egentlig er, hvor mange klasser som finnes og hvem som hører hjemme i hvilken samfunnsklasse. Formålet med denne teksten er å klargjøre den marxistiske klasseteorien, og hvordan den skiller… (...)
I desember 2020 ble jeg spurt om jeg ville skrive en tekst om sosialisme til Gnist nr. 2-21. Teksten kunne henges på for eksempel en eller flere av følgende knagger: Hva er sosialisme (for deg), hvorfor sosialisme, og hvordan vil sosialisme kunne arte seg i Norge? Og hvordan kan sosialismen… (...)
Av Janne Lisesdatter Håkonsen
Clara Zetkin (1857–1933) var en av pionerene i den revolusjonære kvinnebevegelsen. Hun var også en sentral figur på venstresida i det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD). Av utdanning var hun lærerinne. Fra 1878 til 1890 levde hun i eksil, først i Sveits og deretter i Paris, på grunn av Bismarcks anti-sosialist-lover,… (...)
Av Kjersti Ericsson
Historie
Stoffskiftebruddteori (eller metabolic rift) er en teori utviklet fra Karl Marx sin beskrivelse av den grunnleggende endringen i forholdet mellom vår (menneskelige) art og resten av naturen, som utviklet seg sammen med kapitalismen. Jokke Fjeldstad, redaksjonsmedlem i Gnist Stoffskiftebruddteori beskriver hvordan kapitalismen uunngåelig skaper et brudd i stoffskiftet mellom samfunnet… (...)
Av Jokke Fjeldstad
Klima
Aksjeselskap, forkortelse AS, er et selskap med bestemt kapital fordelt på andeler som kalles aksjer. Aksjeselskap er den dominerende organisasjonsformen for kapital i den moderne kapitalismen. Aksjeselskap er en kapitalistisk organisasjonsform som kjennetegnes av tre egenskaper. 1. Aksjene kan omsettes på markedet etter eierens ønske 2. Eieren av aksjen har… (...)
Bullshit jobs (meningsløse jobber) er en definisjon på arbeid som framstår som meningsløst. Flere har begynt å hevde at det finnes meningsløse jobber. Sosialantropolog David Graeber har skrevet boken Bullshit Jobs, som også har fått mye oppmerksomhet i Norge. Graeber definerer meningsløse jobber som «betalt arbeid som er så meningsløst,… (...)
Hegemoni: fra gresk av hegemon som betyr: fører / veiviser / lede / dominere Jokke Fjeldstad er redaksjonsmedlem Foto: thierry ehrmann Hegemoni har blitt brukt noe forskjellig opp gjennom tiden. Hegemoni kan brukes for å beskrive et lands dominans over et annet. Det er også innen marxismen brukt for å… (...)
Kvinnelønn: at kvinner lønnes lavere ut ifra kjønn Uavhengig av yrke, utdanningsnivå og sektor finnes det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn som må forklares med kjønn. Selv om menn og kvinners inntektsforskjeller korrigeres for arbeidstid, utdanning og ulikheter i ansiennitet, finner man lønnsforskjeller mellom kjønnene. En vares verdi blir under… (...)
Kvinnekamp
Hvor skapes verdiene på Internett? I denne artikkelen drøfter Ursula Huws om profitten på internett stammer fra grunnrente eller vareproduksjon. Dette er del to av tre av artikkelen Å løse opp knuten - levekår, arbeid og verdi. Ursula Huws er professor på fagfeltet arbeid og globalisering ved University of Hertfordshire… (...)
Av Ursula Huws
De senere årene har flere debattanter på venstresida nærmest avskrevet arbeiderklassens revolusjonære potensiale. Guy Standing, for eksempel, har lansert teorien om det han kaller prekariatet, en klasse mennesker hvis arbeidshverdag er preget av usikkerhet, flyktighet og lønn ned mot eksistensminimum. Dette prekariatet, mener Standing, er den nye farlige klassen for… (...)
Facebook og Google går med store overskot. Den digitale utviklinga i det tjueførste hundreåret fører til heimekontor og gratisarbeid. Men kor blir verdiane skapt? Kor kjem overskota frå? Dete er første del av artikkelen Å løse opp knuten - levekår, arbeid og verdi Ursula Huws er professor på fagfeltet arbeid… (...)
Det er fortsatt mye oppmerksomhet om filosofien til Jean-Paul Sartre, mens det skrives lite om den praksis og politiske aktivisme den førte til. Etter min mening er Sartre en (sjelden) filosof som passer godt til Marx’ berømte sats: «Filosofene har hittil vært opptatt av å fortolke verden. Det det kommer… (...)
Av Per Velde
M-l-politikken på 1970-tallet inneholdt et stort paradoks. På den ene siden fremmet vi m-l-ere en form for marxistisk analyse av verdenshistorien som sa at arbeiderklassen uungåelig måtte seire.På den andre siden ble denne politikken drevet av en mengde unge mennesker som frivillig gikk inn for å virkeliggjøre marxismen. Bjørgulf Claussen… (...)
Av Bjørgulf Claussen
Det debatteres idag ikke bare hvorfor sosialister mener kapitalismen bør byttes ut med en mer human samfunnsform, men også om hvordan et slikt samfunn kan og bør se ut, mer konkret. Hva hadde Marx å si om akkurat dette? Paul Rækstad er masterstudent i filosofi ved universitetet i Oslo. Etter… (...)
Av Paul Rækstad
Dersom en vet litt om hvordan den kapitalistiske økonomien fungerer, er det lettere å forstå hvorfor kapitalismen skaper vilkåra for sekstimersdagen. Kapitalistens millioner og milliarder av kroner eller dollar er ingenting verdt, om ikke arbeidere lager noe med dem. Pengene kunne like godt vært brukt som tapet. På en fabrikk,… (...)
Det føregår ein viktig debatt om korleis den revolusjonære venstresida i Noreg bør vera organisert. Resultatet av denne debatten vil avgjera kor sterkt me står i kampen for eit betre samfunn, og mot dei angrepa som arbeidarklassen i Noreg og resten av verda opplever. Det er mange som tar til… (...)
Av Mari Fjeldstad
I 1995 intervjuet en utenlandsk reporter meg om Mao. Hun oppsøkte meg i egenskap av en som hadde møtt mannen i levende live og åpenlyst hadde beundret ham gjennom mange år. Hun spurte: "Hva med alle de menneskene han drepte? Hva med alle som døde i hungersnød? Og hva med… (...)
Av William Hinton
Dette er første del. Andre del av artikkelen står i Røde Fane 5 - 1999. "Marx om planøkonomi under sosialismen" var også ein del av denne artikkelen. Innledning Sosialisme innebærer planøkonomi. Hvordan vil en slik planøkonomi se ut i de 2-3 første åra etter revolusjonen? Det var emnet som jeg… (...)
Av Harald Minken
For 150 år siden skreiv Karl Marx og Friedrich Engels "Det kommunistiske partis manifest" på oppdrag fra "Kommunistisk Forbund", en internasjonal arbeidersammenslutning. Manifestet er både et teoretisk partiprogram for den kommunistiske bevegelsen og et innlegg i den politiske debatten. Marx og Engels skreiv i 1872: "Hvor mye forholda har endra… (...)
Av Torill Nustad
Populismens stamtavle De norske populistiske fanebærerne har hver for seg vansker med å definere populismen. og deres forsøk i den retningen strir ofte mot hverandre. Likevel finnes det grunn til å innrømme at det finnes en ideologisk retning, som er mer eller mindre diffus, og som man godt kan kalle… (...)
Av Ukjent forfatter
Den 28. november 197o var det 150 år siden Friedrich Engels ble født, og den 5. august, 75 år siden han døde. Hele Engels' liv og virke var viet arbeiderklassen og dens framtidige frigjøring som han skulle legge grunnen til sammen med Karl Marx bl.a. først og fremst i «Det… (...)
Av Line Dedichen