Dette nummeret har hovedtema Fremmedgjøring. Man kan spørre seg hva et marxistisk tidsskrift tenker når verden kollapser på alle kanter. Imperialismen herjer med land på alle verdens hjørner. Kapitalismen blir kastet inn i oljekrise og folk opplever dyrtid. Da må vi sette i gang en filosofisk sirkel og studere marxistisk filosofi. Gjerne med et pledd og en god kopp kaffe. Så får vi en pause fra all galskapen der ute.
Nei, det er akkurat det motsatte vi har tenkt. Nettopp fordi verden er mer kaotisk. Når alt er nærmere bristepunktet trenger vi også klarere politiske alternativer. Emil Øversveen har skrevet en solid artikkel om hovedtema som gjør at vi tør la det stå på forsida. Han peker på at «Problemet med kapitalismen er altså ikke bare ulikhet, men avmakt. Derfor er fremmedgjøringsteorien nyttig for å breie ut kommunismens sosiale grunnlag.» «Fra et fremmedgjøringsperspektiv blir denne interessen umiddelbart tydelig. Alle arbeidere, uansett hvor mye de tjener, har interesse av å leve i et samfunn hvor det ikke er kapitalen, men det demokratiske fellesskapet, som styrer over økonomien.» skriver Emil i artikkelen Marxismens mest kontroversielle begrep.
I dette nummeret har vi flere intervjuer. Gnist-samtalen med Carline Tromp handler om internett, (av)makt og hvordan de digitale plattformene vi tilbringer stadig større deler av livene våre på er blitt arenaer for fremmedgjøring. Det knytter også nummeret sammen, da vi har en solid teknologi bolk. Der Philip Thingbø Mlonyeni skriver om KI, Franscesca Bria om teknologigigantenes nyvunne makt i statsapparatene og Kari Celius sitt bokessay om Tekniken i samhället, samhället i tekniken.
Ebba Wergeland er en av de viktigste stemmene som skriver hos oss i Gnist fra tid til annen. Hun har nylig fylt 80 år og gitt ut en nyutgave av boka Verneombudet. I intervjuet med Ebba knytter hun sammen sitt engasjement i kampen for sykelønnsordninga, 6-timersdagen og Palestina. Hun minner oss på at «det eneste som er sikkert, er at vi alltid lever i forandringenes tid.»
Og som Marx skrev «Filosofene har bare fortolket verden på forskjellige måter, det det kommer an på, er å forandre den». Det er denne Gnisten vi må tenne i forandringens tid.